Forum

Jeg så filmen The game med Michael Douglas i går. Han er en av mine favoritt skuespillere og utrolig dyktig. Uansett, filmen handler om at han blir invitert med i et spill som til slutt forvandler han til en bedre person. Det fikk meg til å tenke på om jeg lever livet mitt fullt ut og svaret for min del er nei. Her er det potensiale for forbedring. Filmen i seg selv er ikke noe som er dypt eller veldig filosofisk, men får likevel en til å tenke. Det samme tror jeg skjer når folk i den nære omkretsen vår går bort. 

Med å leve livet fullt ut tenker jeg ikke på nytelse, hedonisme eller seksualitet. Jeg tror at seksualitet er en av flere faktorer i selvutvikling. Nei, jeg tenker mer på om folk møter sin frykt, tar et oppgjør med skjelettene i skapet og blir bedre versjoner av dem selv. 

Tja et relativt uttrykk dette da. Ser man bort fra skader osv. så leves livet mtp. jobb og fysisk fostring, men en fungerende partner er det mangel på. 

Vil si jeg koser meg i livet. Gjør det jeg føler for, når jeg føler for det. Gleder meg til en ny hverdag. Fyller den med de jeg trenger og har mulighet til å ta pauser og være sosial alt ettersom jeg føler for det. 

Uten å gå i dybden så har jeg de relasjonene jeg føler jeg trenger. Så ja.. Føler meg både lykkelig og at livet leves godt 😊

Nei, langt ifra. Jeg er ikke så interessert i å leve eller gjøre alt mulig alene. 

Ja, jeg lever livet og er fornøyd med det egentlig. Men jobber alltid hardt for å få det enda bedre... Resten er bonus. Har ikke barn men sparer et stort sum slik at fremtidige barna får et bra start i livet

Interessante betraktninger. Jeg liker utrykket «hverdagslykke» som for meg betyr å glede seg over de små og kjekke opplevelser. De fleste av oss har rammer vi må forholde oss til, som barn, familie, partner etc og vi må derfor ta hensyn og kan ikke kjøre ego tripper.  

Hvis det betyr at jeg ikke lever livet fullt ut, så er det OK for meg. 

Jeg lever overhodet ikke livet fullt ut, til det så ofrer man for mye for hverdagen.

Jeg ønsker å reise land og strand, jeg ønsker å reise til Marokko og kjøre mc, jeg ønsker å konkurrere i farlig idrett, jeg ønsker å kjøpe ditt og datt bare fordi jeg vill.

Men når man har hus, barn og samboer så må man tilpasse seg slik at alle får det best mulig og dermed så ofrer alle noe i hverdagen.

Så nei, lever ikke livet til det fulle, da måtte jeg i såfall vært både barnløs og single.

Ja uten tvil om jeg hadde kun meg selv å tenke på.

Mc garasjen/verkstedet hadde blitt vesentlig større enn hva den er i dag for å si det slik 🤔

Hadde du blitt mer lykkelig med kun deg selv å tenke på? Tenk på alt du sannsynligvis har nå, som man glemmer gir lykke. Til man plutselig ikke har det lengre 🧐

Mulig det var GT’en som påvirket meg til å bli litt mye seriøs 😜