Forum

Solen stekte mot huden min der jeg lå på håndkleet, som var bredt utover et flatt parti av fjellet. Klippen hvilte mot et frodig, grønt plenareal som strakte seg ned mot sjøen, der bølgene slo rolig og rytmisk mot kysten. Nudiststranden var mitt fristed, et pusterom hvor hverdagens krav og forventninger smeltet bort som salt i vann. En svak summing av stemmer løftet seg fra plenarealene bak oss, blandet med latter, bølgeskvulp og det fjerne ropet fra en måke. Like ved, i en annen liten nisje på samme fjell, bare noen meter unna, lå han – en kraftig bygget mann som hadde slått seg ned på sitt eget håndkle. Nisjene i fjellet var som naturlige alkover, nær nok til at vi kunne høre hverandres pust, men akkurat avskjermet nok til å gi en illusjon av privatliv. Han var solbrun, med brede skuldre som bar preg av styrke og selvtillit, armer harde som trestammer fra år med disiplin, og en mage så flat og definert at den nesten virket skåret ut av stein.

Jeg kunne ikke unngå å legge merke til ham der han lå i sin lille nisje, helt avslappet og naken. Kuken hans hvilte tungt mot låret, halvstiv og umulig å ignorere – jeg ville tippe over 20 centimeter lang, tykk og solid, med en mørk glans som fanget sollyset. Årene snodde seg som tynne røtter langs skaftet, og tuppen var bred og velformet, med en svak, selvsikker kurve som ga den karakter. Han gjorde ingenting for å dekke seg til; tvert imot lå han med bena litt spredt og hoftene hevet, som om han ville vise frem alt han hadde – til stranden, til verden, og spesielt til meg, så nært i nabonisjen. Jeg lot som jeg så bort, stirret ut mot sjøen der vannet glitret som knust glass, men kastet et raskt blikk tilbake. Øynene hans møtte mine, og et skjevt smil bredte seg over ansiktet hans før han sa med en dyp, selvsikker stemme: «Liker du det du ser?»

Jeg smilte tilbake, litt tatt på senga, og nikket. «Ja, fin utsikt her oppe,» svarte jeg, og holdt tonen lett og uforpliktende. Han lo kort, en varm og jordnær lyd, og flyttet seg litt på håndkleet. Bevegelsen løftet kuken hans ytterligere frem – nå en stolt ståkuk, massiv og uten et hint av sjenanse, som om den krevde oppmerksomhet. «Helt enig,» sa han og lente hodet litt tilbake. «Kommer du ofte hit?»

«Så ofte jeg kan,» svarte jeg og satte meg opp litt på fjellet, fortsatt nær nok til å snakke uten å måtte heve stemmen over bølgeskvulpet. «Det er noe med friheten her, ikke sant?» Han nikket, smilet fortsatt på plass, og øynene hans glitret i sollyset. «Ja, ingen grunn til å gjemme seg. Hva driver du med ellers?» Samtalen gled naturlig over til hverdagen – jeg fortalte om kontorjobben min, de endeløse møtene og skjermene som flimret foran øynene mine, mens han nevnte at han var snekker, trente mye og likte å jobbe med hendene. Vi snakket om hvordan solen hadde vært nådeløs den siste tiden, hvordan huden vår bar preg av sommerens varme, og hvordan vi begge kom hit for å koble av fra alt. Men luften mellom nisjene våre knitret svakt, ladet med noe usagt, og mens han snakket, lot han hånden hvile nær låret sitt – en stille invitasjon til å la blikket mitt gli tilbake til kuken hans, som fortsatt sto som en påminnelse om nærværet hans.

Rundt oss var stranden levende, men på en avslappet måte. Nede på plenarealene lå folk utstrakt på tepper og håndklær, noen alene, andre i par eller små grupper. Litt lenger bort, nær vannkanten, sto et par tett sammen – en mann og en kvinne, nakne og uten hemninger, hendene deres beveget seg over hverandre mens de kysset intenst. Ingen hevet et øyebryn; det var bare en del av stedets rytme. På en liten høyde satt en eldre mann med en bok i hendene, solbrent og gråhåret, helt oppslukt av sidene. Han løftet blikket en kort stund, så opp mot oss på fjellet, og nikket nesten umerkelig – et stille tegn på at han så oss, men at det var helt greit. Kroppen hans var avslappet, skuldrene senket, som om han ville si: «Dere gjør deres greie, jeg gjør min.» Lenger bort lå en annen gruppe, tre personer som delte en flaske vann og lo lavt, mens en av dem strakte seg ut på gresset, likegyldig til alt annet.

«Hva liker du best her da?» spurte han etter en stund, og stemmen hans tok på seg en dypere, mer antydende tone som trakk meg tilbake til øyeblikket. Jeg møtte blikket hans over kanten av nisjen. «Akkurat nå? Tror det er ganske åpenbart.» Han lo høyere denne gangen, en selvsikker lyd som runget svakt mot fjellet, og sa: «Bra svar. Jeg liker folk som er ærlige.» Noen nede på gresset kastet korte blikk opp mot oss, men de snudde raskt hodet igjen, opptatt med sitt eget. En kvinne lå på magen med en bok, men jeg så hvordan hun smilte svakt for seg selv, som om hun godtok stillheten som fulgte latteren hans.

Etter en liten pause trakk han frem en liten, mørk flaske poppers fra vesken sin, skrudde av korken og tok en rask sniff. Den skarpe, kjemiske duften nådde meg svakt over avstanden, fristende og fremmed. «Prøvd dette før?» spurte han og rakte flasken mot meg med et lurt smil. Jeg lente meg frem fra nisjen min, tok imot den, og hjertet mitt hamret da jeg inhalerte dypt – en varm, svimlende rus flommet gjennom meg, hodet ble lett som en fjær, og sansene skjerpet seg til bristepunktet. Alt rundt meg – bølgene, stemmene, solens varme – ble plutselig sterkere, klarere.

Jeg gled ut av nisjen min og ned på knærne på det flate fjellet foran ham. Kuken hans sto fortsatt stolt, over 20 centimeter med rå, pulserende kraft, steinhard og glinsende i solen. Årene var som tau under huden, tuppen bred og mørk, og den utstrålte en selvsikkerhet som om han ville at hele stranden skulle legge merke til den. Jeg lot hendene gli over den først, kjente varmen og tyngden mot håndflatene mine, før jeg bøyde meg frem og tok den i munnen. Smaken traff meg umiddelbart – salt og syrlig, med en dyp undertone av musk og noe som minnet om havet. Den var varm mot tungen, og lukten av ham – solvarmet hud blandet med noe unikt hans – fylte hodet mitt. Poppers-rusen løftet alt til et nytt nivå; hver bevegelse, hver smak, hvert pust ble elektrisk og overveldende.

Han sukket først, hodet hvilte tilbake mot håndkleet mens hånden hans hvilte lett på fjellet, men etter hvert som jeg fortsatte, ble pusten hans tyngre, mer uregelmessig. Han løftet hoftene litt, som om han ville vise seg enda mer, og jeg kunne høre svake lyder fra folk nede på plenarealene – noen som så opp, men ikke blandet seg inn. Paret ved vannkanten hadde lagt seg ned nå, tett omslynget, bevegelser som fortalte sitt eget språk, mens mannen med boken fortsatt satt der, bladde en side og nikket svakt igjen, som om han bekreftet at alt var som det skulle være. Plutselig spente kroppen hans seg under meg, muskler harde som stein, og han utstøtte et rått, dypt stønn idet han kom – en varm, kraftig bølge som traff meg, bitter og salt, og etterlot en svak sitring i ham. Han skalv svakt etterpå, pusten hakkete, mens jeg løftet hodet og tørket munnen med baksiden av hånden.

Men han var ikke ferdig. Med et bredt, nesten guttete smil satte han seg opp og nikket mot meg. Jeg lente meg tilbake på fjellet i nisjen min, og han gled ut av sin egen nisje, ned på knærne foran meg. Jeg var verken feit eller tynn, men kuken min sto hard og klar – ca 20 cm, tykk og rett, med glatt hud som trakk seg tilbake fra en bred, glinsende tupp. Han tok en ny sniff av poppers, rakte flasken til meg, og rusen skyllet over meg igjen, som en varm bølge, da han bøyde seg frem. Munnen hans var varm og omsluttende, og han jobbet med en selvsikker, jevn rytme som sendte sjokkbølger gjennom meg. Nede på gresset løftet noen hodet – en kvinne med langt hår som lå alene – men hun smilte bare svakt og snudde seg tilbake til solen, som om hun ville si: «Fortsett, det er helt greit.»

Da jeg nærmet meg kanten, økte han tempoet, og med et halvkvalt stønn slapp jeg løs – en intens, rystende utløsning som han tok imot uten å nøle. Vi pustet begge tungt etterpå, svetten glinset på huden vår i solen. Han løftet hodet, smilte bredt, og vi ble liggende ved siden av hverandre på fjellet en stund, mellom nisjene våre, mens pusten roet seg. Rundt oss fortsatte livet – paret ved vannet lå nå stille, mannen med boken bladde en ny side, og kvinnen på gresset strakte armene over hodet. Han lo lavt, en dyp og fornøyd lyd, før vi trakk oss tilbake til hver vår nisje. Hjertet mitt banket fortsatt, og solen kjentes ekstra varm mot huden, som om den hadde vært vitne til alt og godkjent det med sitt stille nærvær😍

Sitering av innlegg

Nick

Solen stekte mot huden min der jeg lå på håndkleet, som var bredt utover et flatt parti av fjellet. Klippen hvilte mot et frodig, grønt plenareal som strakte seg ned mot sjøen, der bølgene slo rolig og rytmisk mot kysten. Nudiststranden var mitt fristed, et pusterom hvor hverdagens krav og forventninger smeltet bort som salt i vann. En svak summing av stemmer løftet seg fra plenarealene bak oss, blandet med latter, bølgeskvulp og det fjerne ropet fra en måke. Like ved, i en annen liten nisje på samme fjell, bare noen meter unna, lå han – en kraftig bygget mann som hadde slått seg ned på sitt eget håndkle. Nisjene i fjellet var som naturlige alkover, nær nok til at vi kunne høre hverandres pust, men akkurat avskjermet nok til å gi en illusjon av privatliv. Han var solbrun, med brede skuldre som bar preg av styrke og selvtillit, armer harde som trestammer fra år med disiplin, og en mage så flat og definert at den nesten virket skåret ut av stein.

Jeg kunne ikke unngå å legge merke til ham der han lå i sin lille nisje, helt avslappet og naken. Kuken hans hvilte tungt mot låret, halvstiv og umulig å ignorere – jeg ville tippe over 20 centimeter lang, tykk og solid, med en mørk glans som fanget sollyset. Årene snodde seg som tynne røtter langs skaftet, og tuppen var bred og velformet, med en svak, selvsikker kurve som ga den karakter. Han gjorde ingenting for å dekke seg til; tvert imot lå han med bena litt spredt og hoftene hevet, som om han ville vise frem alt han hadde – til stranden, til verden, og spesielt til meg, så nært i nabonisjen. Jeg lot som jeg så bort, stirret ut mot sjøen der vannet glitret som knust glass, men kastet et raskt blikk tilbake. Øynene hans møtte mine, og et skjevt smil bredte seg over ansiktet hans før han sa med en dyp, selvsikker stemme: «Liker du det du ser?»

Jeg smilte tilbake, litt tatt på senga, og nikket. «Ja, fin utsikt her oppe,» svarte jeg, og holdt tonen lett og uforpliktende. Han lo kort, en varm og jordnær lyd, og flyttet seg litt på håndkleet. Bevegelsen løftet kuken hans ytterligere frem – nå en stolt ståkuk, massiv og uten et hint av sjenanse, som om den krevde oppmerksomhet. «Helt enig,» sa han og lente hodet litt tilbake. «Kommer du ofte hit?»

«Så ofte jeg kan,» svarte jeg og satte meg opp litt på fjellet, fortsatt nær nok til å snakke uten å måtte heve stemmen over bølgeskvulpet. «Det er noe med friheten her, ikke sant?» Han nikket, smilet fortsatt på plass, og øynene hans glitret i sollyset. «Ja, ingen grunn til å gjemme seg. Hva driver du med ellers?» Samtalen gled naturlig over til hverdagen – jeg fortalte om kontorjobben min, de endeløse møtene og skjermene som flimret foran øynene mine, mens han nevnte at han var snekker, trente mye og likte å jobbe med hendene. Vi snakket om hvordan solen hadde vært nådeløs den siste tiden, hvordan huden vår bar preg av sommerens varme, og hvordan vi begge kom hit for å koble av fra alt. Men luften mellom nisjene våre knitret svakt, ladet med noe usagt, og mens han snakket, lot han hånden hvile nær låret sitt – en stille invitasjon til å la blikket mitt gli tilbake til kuken hans, som fortsatt sto som en påminnelse om nærværet hans.

Rundt oss var stranden levende, men på en avslappet måte. Nede på plenarealene lå folk utstrakt på tepper og håndklær, noen alene, andre i par eller små grupper. Litt lenger bort, nær vannkanten, sto et par tett sammen – en mann og en kvinne, nakne og uten hemninger, hendene deres beveget seg over hverandre mens de kysset intenst. Ingen hevet et øyebryn; det var bare en del av stedets rytme. På en liten høyde satt en eldre mann med en bok i hendene, solbrent og gråhåret, helt oppslukt av sidene. Han løftet blikket en kort stund, så opp mot oss på fjellet, og nikket nesten umerkelig – et stille tegn på at han så oss, men at det var helt greit. Kroppen hans var avslappet, skuldrene senket, som om han ville si: «Dere gjør deres greie, jeg gjør min.» Lenger bort lå en annen gruppe, tre personer som delte en flaske vann og lo lavt, mens en av dem strakte seg ut på gresset, likegyldig til alt annet.

«Hva liker du best her da?» spurte han etter en stund, og stemmen hans tok på seg en dypere, mer antydende tone som trakk meg tilbake til øyeblikket. Jeg møtte blikket hans over kanten av nisjen. «Akkurat nå? Tror det er ganske åpenbart.» Han lo høyere denne gangen, en selvsikker lyd som runget svakt mot fjellet, og sa: «Bra svar. Jeg liker folk som er ærlige.» Noen nede på gresset kastet korte blikk opp mot oss, men de snudde raskt hodet igjen, opptatt med sitt eget. En kvinne lå på magen med en bok, men jeg så hvordan hun smilte svakt for seg selv, som om hun godtok stillheten som fulgte latteren hans.

Etter en liten pause trakk han frem en liten, mørk flaske poppers fra vesken sin, skrudde av korken og tok en rask sniff. Den skarpe, kjemiske duften nådde meg svakt over avstanden, fristende og fremmed. «Prøvd dette før?» spurte han og rakte flasken mot meg med et lurt smil. Jeg lente meg frem fra nisjen min, tok imot den, og hjertet mitt hamret da jeg inhalerte dypt – en varm, svimlende rus flommet gjennom meg, hodet ble lett som en fjær, og sansene skjerpet seg til bristepunktet. Alt rundt meg – bølgene, stemmene, solens varme – ble plutselig sterkere, klarere.

Jeg gled ut av nisjen min og ned på knærne på det flate fjellet foran ham. Kuken hans sto fortsatt stolt, over 20 centimeter med rå, pulserende kraft, steinhard og glinsende i solen. Årene var som tau under huden, tuppen bred og mørk, og den utstrålte en selvsikkerhet som om han ville at hele stranden skulle legge merke til den. Jeg lot hendene gli over den først, kjente varmen og tyngden mot håndflatene mine, før jeg bøyde meg frem og tok den i munnen. Smaken traff meg umiddelbart – salt og syrlig, med en dyp undertone av musk og noe som minnet om havet. Den var varm mot tungen, og lukten av ham – solvarmet hud blandet med noe unikt hans – fylte hodet mitt. Poppers-rusen løftet alt til et nytt nivå; hver bevegelse, hver smak, hvert pust ble elektrisk og overveldende.

Han sukket først, hodet hvilte tilbake mot håndkleet mens hånden hans hvilte lett på fjellet, men etter hvert som jeg fortsatte, ble pusten hans tyngre, mer uregelmessig. Han løftet hoftene litt, som om han ville vise seg enda mer, og jeg kunne høre svake lyder fra folk nede på plenarealene – noen som så opp, men ikke blandet seg inn. Paret ved vannkanten hadde lagt seg ned nå, tett omslynget, bevegelser som fortalte sitt eget språk, mens mannen med boken fortsatt satt der, bladde en side og nikket svakt igjen, som om han bekreftet at alt var som det skulle være. Plutselig spente kroppen hans seg under meg, muskler harde som stein, og han utstøtte et rått, dypt stønn idet han kom – en varm, kraftig bølge som traff meg, bitter og salt, og etterlot en svak sitring i ham. Han skalv svakt etterpå, pusten hakkete, mens jeg løftet hodet og tørket munnen med baksiden av hånden.

Men han var ikke ferdig. Med et bredt, nesten guttete smil satte han seg opp og nikket mot meg. Jeg lente meg tilbake på fjellet i nisjen min, og han gled ut av sin egen nisje, ned på knærne foran meg. Jeg var verken feit eller tynn, men kuken min sto hard og klar – ca 20 cm, tykk og rett, med glatt hud som trakk seg tilbake fra en bred, glinsende tupp. Han tok en ny sniff av poppers, rakte flasken til meg, og rusen skyllet over meg igjen, som en varm bølge, da han bøyde seg frem. Munnen hans var varm og omsluttende, og han jobbet med en selvsikker, jevn rytme som sendte sjokkbølger gjennom meg. Nede på gresset løftet noen hodet – en kvinne med langt hår som lå alene – men hun smilte bare svakt og snudde seg tilbake til solen, som om hun ville si: «Fortsett, det er helt greit.»

Da jeg nærmet meg kanten, økte han tempoet, og med et halvkvalt stønn slapp jeg løs – en intens, rystende utløsning som han tok imot uten å nøle. Vi pustet begge tungt etterpå, svetten glinset på huden vår i solen. Han løftet hodet, smilte bredt, og vi ble liggende ved siden av hverandre på fjellet en stund, mellom nisjene våre, mens pusten roet seg. Rundt oss fortsatte livet – paret ved vannet lå nå stille, mannen med boken bladde en ny side, og kvinnen på gresset strakte armene over hodet. Han lo lavt, en dyp og fornøyd lyd, før vi trakk oss tilbake til hver vår nisje. Hjertet mitt banket fortsatt, og solen kjentes ekstra varm mot huden, som om den hadde vært vitne til alt og godkjent det med sitt stille nærvær😍

Mer..

Nydelig novelle bortsett fra poppers som jeg ikke syntes noe om men kan godt se de føre meg 

Perfekt stranddag…

Herlig novelle