Forum

Jeg skjønner nederlaget ved å bli avvist. Kanskje var det gullfuglen som her forsvant, men det rettferdiggjør ingenting ved å være en idiot. For det er helt klart at man er faktisk ikke noe annet ved å oppføre seg sånn. 

Et det desperate menn som ikke får seg noe, eller menn som ikke er vant til å få nei? Kanskje begge deler?

Det er uansett fryktelig dårlig stil.... 

Og én ting til. Førsteinntrykket er første melding, og den er avgjørende. Sjansene er mikroskopiske for at hun forandrer mening hvis hun ikke viser interesse i første melding. Det kan vel ikke være så vanskelig å respektere det? 🤔

Ta en tur innom "Tindermaretitt" på Insta. Der er det mye snacks😄

Avvisning er en risiko man tar når man flørter med/tar kontakt med noen.

Det bør flere ha i bakhodet,før de kjefter,"roper",blokker og kaller.

Rent psykologisk er avvisning noe av det sterkeste man kan bli møtt av, derfor også sterke reaksjoner.  Det gjelder begge parter. Menn er ofte bedre på avslag en kvinner fordi vi opplever det fra vi er ganske unge. 

Alle mennesker har et dypt behov for å tilhøre et fellesskap og det er forankra i vår evulusjon. Vi utviklet oss til å leve i samfunn, og har i  lang tid av menneskets historie vært avhengig av disse gruppene /strukturene/familiene for å overleve.

Det er gjort mye forskning på dette, og konklusjonen er at det er noe av det vanskeligste vi opplever. Men selvsagt i større og mindre grad avhengig av situasjonen.

Det er behovet for å tilhøre noen som gjør oppbrudd og avvisning vanskelig. Sosial avvisning øker sinne, angst og depresjon og det er litt av det ser når du får en slik reaksjon. Skuffelsen over å ikke være bra nok, og selvsagt kanskje ikke være så god til å lese signalene heller. Temaet er svært spennende, kunne skrevet en liten avhandling her om det 😁

Veldig enig. 

Men har et lite spørsmål. 

Er det ikke mer naturlig at man blir mer opprørt om det er en faktisk relasjon fremfor en helt fremmed som man håper å oppnå en relasjon med? 

Jeg blir i alle fall langt mindre påvirket av at Per synes jeg er stygg  og ikke har lyst å pule meg enn om en jeg deler sjela mi med i det dagligr hadde avvist meg når jeg søker kos og alt det andre som hører med.

Kommunikasjon er aldri lett.  Der  en kan tolke "Si fra om du ombestemmer deg" som "kom igjen da, ombestem deg, prøv meg" kan en annen tolke det som "ok, jeg kommer ikke til å prøve igjen, om noe endres må du ta første skrittet"

For øvrig syns jeg et ærlig avslag er helt greit.  Da sparer begge parter tid og ingen trenger å lure på noe.

Og her ville jeg vel tro at trådstarter har møtt på noen som har lagt lista høyt og håpet enda høyere 🙂 så blir det som det ble da.

Det viktigste er vel å erkjenne at man ikke passer med alle, ei heller går i lag med alle. Har du med deg sånne tanker før et møte så er det vel enklere å få nei.  Men grunntanken er at vi har med følelser å gjøre og det gjør slike ting vanskelige. 

Svak psyke, lav selvfølelse, dårlig folkeskikk og et stort behov for å markere seg. En dårlig blanding, men det viser seg at enkelte her faktisk innehar alle de egenskapene. 

Tror det er fordi avvisning er vondt, enkelt og greit. 

Synes det er vondt og bli avvist og å avvise noen. Reaksjonen i etterkant viser vel bare hvor følelsesmessig moden en person er. Slik vil det jo alltid være i samfunnet, noen er kommet lengre i jobben med seg selv enn andre.