Forum

For øyeblikket bor jeg under samme tak som ekskona. Ikke helt optimalt, men noen ganger kan man ikke gjøre som man vil. Om morgenen her er er det et reint helvete.

Hva er det som gjør enkelte så sykt ufordraglige om morgenen?  Folk er har vel forskjellig grad av morragrettenhet, men eksen min er nok oppe blandt eliten. Hvorfor er det umulig å ta seg sammen?
Jeg er ganske langt på den andre enden av skalaen. (Siste kjæresten min sa det som at jeg var ufordragelig blid på morgenen☀️😊☀️)
Likevel er det ikke alt som preller av på meg heller, og innimellom så bjeffer jeg greit tilbake. Men det er sjeldent.

Når jeg sover over hos @Nice but naughty så sliter hun med vekkerklokka på telefonen min. Joda den er høy, men det er for å øke sjangsen for at jeg faktisk skal klare å våkne. Da merker jeg at det er et lite raserimonster i henne også, men når klokka er av, så forsvinner monsteret. At man reagerer på noe konkret ubehagelig slik er er mye mer relaterbart.


Jeg forstår ikke hva som gjør at bare det å våkne til en ny dag skal vekke en drage som er så sint i folk. Hva er dere sinte på? 

Jeg klarer helt fint å være grinete på morgenen,  har blitt bedre med årene.

Men fy fader hvor lett jeg lar meg irritere av den minste lille filleting når jeg er trøtt🤨

Og når det er sagt, det er jaggu meg kun på film samboer/kone er dritsexy på morgenen....

(Resultatet etter dusj og morgenstell er en helt annen sak)

Det er ikke bestandig den frøkna er så "varm og kosete" når man våkner etter at man har delt seng i noen og 20 år  🙄

Jeg er helt overbevist om at mennesker som er på vei ut av søvn ikke er ved sine fulle fem. Jeg kan også bli vannvittig sur, fram til jeg våkner på ordentlig. Jeg kjenner også folk som det var fare for slag når vi vekte dem. Ellers ville de ikke gjort en flue fortred. 

Urinnstinkt er derfor min forklaring. 

Det sagt, så er der lov å ta seg sammen når man er i våken tilstand. 

Jeg er ikke morgengretten. Men jeg vil kanskje ta ting med ro og fred. Så om noen er ufordragelig blid, eller noen maser på meg, vekker meg før tiden... Jeg kommer ikke på mer, det er lenge siden jeg hadde selskap om morgenen.. Det har vel egentlig ingenting med tidspunkt å gjøre. 

Har jeg sovet lite/ dårlig er det verre, men det er likevel bare et ønske om fred og få gjøre ting i eget tempo. 

Skulle likt å vite om det er noe lignende for andre som blir oppfattet som morgengretten.. men mulig det er folk som har lang og herlig søvn som likevel er dritsure..