Forum

Folk må få lov til å mene hva de vil forsåvidt, men å ikke oppføre seg, eller prate nedlatende om andre for, det er unødvendig. 

Jeg har en holdning om religion som de troende ikke liker. Men jeg går ikke opp til dem og snakker nedlatende. Jeg hadde noen forkynnere på døra for en haug av år siden, og siden jeg hadde tid, satte jeg meg på trappa og prata med dem. Men jeg var klar på at jeg ikke ville forkynnes for. Det ble en lengre prat om holdninger og verdier, uten noe annet en god tone og smil og latter. Så spoler vi frem til for etpar år siden, så hadde jeg igjen noen fra samme religion her, og siden jeg er ca høflig anlagt så er jeg ikke den som smekker døra hardt igjen. Jeg lot dem fortelle hvorfor de var her, og jeg svarte at jeg ikke var interessert i å få noe forkynnelse eller slikt. Brått ble tonen mer fordømmende, og jeg forsøkte da å si at jeg ikke var ikke var interessert i å prate mer med dem. Når dette ikke ble hørt, da forsvant min respekt for dem også, og de fikk høre mine tanker om han oppi skyene osv. 

Poenget her er jo da at jeg ikke vil fordømme noen for å tro på, og leve etter noe jeg ikke har noe til overs for, men så lenge vi kan ha en gjensidig respekt, synes jeg andre skal få tro på akkurat hva og hvem de vil. De er jo heldige som har en uangripelig makt å dele gleder og sorger med, og å finne trøst og forklaringer på uforståelige ting med. 

Det samme gjelder sex. Gjør hva du vil, så lenge du respekterer andre, og ikke presser noe på noen som ikke ønsker det. Snakk gjerne om det, men moderer deg i forhold til publikumet