Forum

En tråd inspirert av noe @Bergenstøsen sa i en annen tråd, og livet irl om dagen. 

Når du spør noen «hvordan går det?» «hvordan har du det?» eller liknende… Forventer du alltid et «Joa, det går bra» Er du forberedt på at ting kanskje ikke er greit? Eller spør du for høflighets skyld?

Og likeens, hvis noen spør deg om dette… Svarer du alltid ærlig?

For min del er dette noe jeg kjenner veldig på selv om dagen. Jeg og familien har en utrolig krevende og tøff tid, og får så utrolig mange av disse spørsmålene. Derfor blir dette aktuelt å spørre om nå.

Svarer jeg at det går bra så juger jeg, og svarer jeg nei, føler jeg en forpliktelse til å utdype. Og/eller så kommer det oppfølgingspørsmål. Og det er ekstra krevende, når alt annet spinner rundt hele tiden.

Det er selvsagt en høflighetsfrase å spørre om sånt. Jeg gjør det selv, men håper jeg er vaksinert mot det nå. 

Hvordan takler du disse scenarioene?

Svarer alltid "takk alt bare bra her", uansett om det går bra eller ikke.  Grunnen er rett og slett at vi ikke har noen interesse av å utbrodere eventuelle  problemer til ukjente. Nå går det som regel bra, men som Raffe'n forklarer så består livet av oppturer og nedturer 😀

Det er jo flere mellomsvar man kan gå for. Jeg skulle ønske flere kunne ta disse i bruk. Jeg forventer et ærlig svar når jeg spør, men forventer ikke at folk skal fortelle meg hver minste detalj eller noe som helst. 

Jeg øver på å bli flinkere til å faktisk svare ærlig på hvordan jeg har det.

I alle fall til mine nærmeste. Jeg er alt for flink til å pakke det inn med «Det går bra» og hive på et smil.🙈

Så jeg skal bli flinkere til å svare som sant er. Men til periferien  av folk kommer det sjeldent et ærlig svar.

Og når jeg spør om hvordan det går med folk, så spør jeg fordi jeg virkelig vil vite. Samtidig som jeg er vel vitende om at det er flere enn meg som vil svare at det går bra åkke som.

Får jeg er svar som tyder på at det ikke går bra, er nesten alltid min umiddelbare reaksjon å spørre om den personen vil snakke om det, eller ikke, med mindre det kommer tydelig fram uten at jeg må spørre.  Noen ganger kan også oppfølgingsspørsmålet  mitt være «Hva skjer?»  og selvsagt full respekt om svaret er vil ikke prate om det.

Jeg spør fordi jeg bryr meg, ellers holder det med å si hei. Har jeg det bra så svarer jeg det går bra. Har jeg det drit så svarer jeg at det går 🤷‍♀️ orker ikke juging og orker ikke utbrodere til andre som bare spør uten å egt bry seg 🤷‍♀️

Svarer konsekvent, uten og smile. Detta går til helvete. Bare det å se den andres uttrykk er verd det. Hver gang. 😉

Kommer helt an på setting og hvem som spør. Til en halvkjent i forbifarten: -Takk, bare bra.

Stiller samme spørsmål selv av og til, og forventer egentlig samme svar. Om jeg ikke har tid til en lengre dialog velger jeg nok bort spørsmålet og sier heller bare "Hei" og går videre. Tonefall på spørsmålet og mimikk gir gjerne et hint på om man er oppriktig interessert eller om det bare er en høflighetsfrase.

Er det perifere kjente man møter tilfeldigvis i butikken eller på gata som spør meg, så får de nok uansett "jo takk, bare bra". Mens gode venner får helt ærlig svar ☺️

Tenker vel egentlig at det er det samme andre veien, og har full forståelse for at bekjente ikke svarer noe annet enn at alt er bra. Når jeg spør, så spør jeg for det jeg virkelig bryr meg og ønsker å høre hvordan de har det. Tror venner er mer ærlige når de svarer, men om de ønsker å utdype videre er helt opp til dem. Håper de føler at jeg kan være en god støtte, og vet at jeg er der hvis de vil snakke 🥰

Sitering av innlegg

Prudence

Svarer alltid "takk alt bare bra her", uansett om det går bra eller ikke.  Grunnen er rett og slett at vi ikke har noen interesse av å utbrodere eventuelle  problemer til ukjente. Nå går det som regel bra, men som Raffe'n forklarer så består livet av oppturer og nedturer 😀

Mer..

"Life is a rollercoaster, just gotta ride it" 

(Williams? Keating? 🤔)

Dette kan jo egentlig svares på spørsmålet😝

Jeg er misunnelig på de som svarer "alt er bra"