Forum

De fleste her inne er nok mer fri til sinns enn befolkningen generelt, men hva er det folket frykter med å la partneren ha sex med andre og hvorfor lar man noe slik ødelegge forhold?

Eg skjønner godt ubehaget med utroskap og slik. Eg tenker mer på tvunget monogami i tradisjonell forstand. 

Siden vi hadde sex første gang høsten 2016 har han hatt sex med 8 personer og hun mist 5. Etter vi flyttet sammen har ho hatt en i året hvert år fra 18 til i år med unntak av 21. 

Vi er ikke direkte swingers heller, men det er greit/gøy med litt variasjon innimellom. Så om man er i humør og muligheten byr seg hvorfor ikke? 

Åpenhet og tilliten kombinert med respekten for partneren føler eg gjør forholdet sterkere. 

Litt casual sex er ikke nok til å true ett sunt forhold, utroskap er mangel på tillit, løgn og bedrag,det gjør vondt og er utilgivelig, casual sex med velsignelse fra partner derimot er en tillitserklæring, og viser i grunn att man har ett sterkt forhold. 

Ett forhold og samliv er mye mer enn bare sex, det er helgefrokosten, kosekveldene, å sove sammen. Tid med barna osv....

Kjødets lyster kan ikke erstatte det, noen minutter med sex forhold til livet sammen. 

Tror oppriktig att vår type forhold er sunnere enn "tvungen" monogami uten att vi nødvendigvis er poly, eller har ett åpent forhold, vi har bare døra litt på gløtt, men har kommunikasjon respekt og kjærlighet som grunnsteinen, så i stedet for å gå bak ryggen for å få spenning sender vi en melding eller ringer om noe tilfeldig skulle skje. 

Det betyr ikke vi nødvendigvis er på jakt, eller aktivt flørter med andre da det er respektløst mot partneren, men vi har i hvertfall muligheten til å besvare flørt om vi føler for det. 

Vi kunne vert monogame livet ut sammen uten problem, og dagen kommer nok der vi er det og i snitt siste 6 årene er vi det 363,5 dager i året så det er ikke akkurat som om vi går på rundgang. 

Det funker for oss, muligens ikke for alle, men det er ingen vits å tro body count eller "high milage" påvirker eget sexliv negativt. Det er det sjalusi og usikkerhet som gjør, ikke det fysiske. 

For min del hadde ei jeg bodde sammen med sex sånn på privaten. Det endte med herpes for hennes del. Heldigvis hadde jeg ikke sex med henne den perioden og slapp med skrekken.

Både jeg og typen har i tidligere forhold hatt åpent forhold med mulighet for å treffe/inkludere andre. I dette forholdet så har ikke behovet for det meldt seg enda ( eneste jeg savner er egentlig jentesex da jeg er bi, noe han lar meg gjøre hvis muligheten dukker opp )

Nå er vi kun på fjerde året som kjærester, så mulig ting kommer på sikt.

Det vi ikke liker med et potensielt åpent forhold er når folk sender melding og sier at ting kan være hemmelig og saker eskalerer til det nivået som kjærester er på, for våres del er slikt som middag, reiser, blomster/gaver og daglige oppdateringer på tlf noe som er forbeholdt forholdet :)

Så her stoler han på meg og jeg på han, det er mere at det kan bli «mas» i hverdagen vi frykter da den tid kommer at vi inkluderer flere 👍🏻

Har snakket endel med min samboer om dette da vi har veldig forskjellig syn på det. Jeg er mye mer åpen enn han og har prøvd å sette meg inn i hans synspunkter ang temaet. Det han sier er at han ikke klarer å skille kjærlighet og sex og at han derfor føler at å dele meg i senga betyr at han mister kjæresten sin. Han er også redd for at jeg skal ende opp med å gå fra han for en annen som dekker behovet mitt for sex, da han ikke kan gjøre det. Så i vårt tilfelle tenker jeg det handler om frykt og manglende kunnskap. Mine argumenter for en eventuelt elsker er at jeg ville fått dekt et behov som jeg nå savner såpass mye at jeg ser at vi ikke har en framtid sammen om det ikke åpnes opp, og det er egentlig ingen del av meg som ønsker å leve et liv uten han. Likevel har jeg heller ikke spesielt lyst til å leve et liv uten sex og jeg tenker at pose og sekk ville fått meg til å elske han mer, for det ville ført til at jeg slipper å ha disse vanskelige tankene om meg selv og forholdet og framtiden. Men jeg forstår hans side av saken likevel. 

Sitering av innlegg

Plukk

Har snakket endel med min samboer om dette da vi har veldig forskjellig syn på det. Jeg er mye mer åpen enn han og har prøvd å sette meg inn i hans synspunkter ang temaet. Det han sier er at han ikke klarer å skille kjærlighet og sex og at han derfor føler at å dele meg i senga betyr at han mister kjæresten sin. Han er også redd for at jeg skal ende opp med å gå fra han for en annen som dekker behovet mitt for sex, da han ikke kan gjøre det. Så i vårt tilfelle tenker jeg det handler om frykt og manglende kunnskap. Mine argumenter for en eventuelt elsker er at jeg ville fått dekt et behov som jeg nå savner såpass mye at jeg ser at vi ikke har en framtid sammen om det ikke åpnes opp, og det er egentlig ingen del av meg som ønsker å leve et liv uten han. Likevel har jeg heller ikke spesielt lyst til å leve et liv uten sex og jeg tenker at pose og sekk ville fått meg til å elske han mer, for det ville ført til at jeg slipper å ha disse vanskelige tankene om meg selv og forholdet og framtiden. Men jeg forstår hans side av saken likevel. 

Mer..

Å åpne opp fordi man mangler noe ser eg kan være problematisk, spesielt for han om han føler han ikke strekker til. 

En ekstra partner som erstatning tror eg er en dårlig løsning, vi er jo heller der att en gang i blandt, er det greit med litt variasjon. Ikke fordi man mangler noe men fordi man setter større pris på det man har. Andre partnere bør etter våres mening bare være ett tilbehør i ett velfungerende forhold, ikke en løsning på ett mangelfullt ett. 

Sitering av innlegg

Plukk

Har snakket endel med min samboer om dette da vi har veldig forskjellig syn på det. Jeg er mye mer åpen enn han og har prøvd å sette meg inn i hans synspunkter ang temaet. Det han sier er at han ikke klarer å skille kjærlighet og sex og at han derfor føler at å dele meg i senga betyr at han mister kjæresten sin. Han er også redd for at jeg skal ende opp med å gå fra han for en annen som dekker behovet mitt for sex, da han ikke kan gjøre det. Så i vårt tilfelle tenker jeg det handler om frykt og manglende kunnskap. Mine argumenter for en eventuelt elsker er at jeg ville fått dekt et behov som jeg nå savner såpass mye at jeg ser at vi ikke har en framtid sammen om det ikke åpnes opp, og det er egentlig ingen del av meg som ønsker å leve et liv uten han. Likevel har jeg heller ikke spesielt lyst til å leve et liv uten sex og jeg tenker at pose og sekk ville fått meg til å elske han mer, for det ville ført til at jeg slipper å ha disse vanskelige tankene om meg selv og forholdet og framtiden. Men jeg forstår hans side av saken likevel. 

Mer..

Ikke-monogami er og blir risikosport, og derfor kan avgrensninger, som "Monogam, men ikke fanatisk" ha mye for seg. Aldri så tullete de kan høres ut. Du gjør et nødvendig unntak for en elsker, for å få en situasjon du kan leve med. Og hvorfor kan ikke han også leve med det?  Han føler at han ikke klarer å skille kjærlighet og sex, men han er jo ikke du. Og hvor mye kjærlighet er det egentlig i det at en gjør livet mye mindre levelig for partneren fordi en vil ha det tryggere sjøl?

Åpne forhold og polyamori kan faktisk romme det aller meste av situasjoner vi kan tenkes å gå inn i. Det du antyder, vil være en form for polyfidelity. Der en holder relasjonen strengt avgrensa, mens en i prinsippet kunne gjort noe helt annet. En kan godt åpne opp et forhold uten at dører sparkes inn og vinduer knuses. Bordet fanger ikke når vi fra et åpent forhold går inn i en ny relasjon, men det er jo opp til den som ønsker grenser, å få satt dem. Hvis en opplever noe sånt som  at "folk sender melding og sier at ting kan være hemmelig og saker eskalerer til det nivået som kjærester er på, for våres del er slikt som middag, reiser, blomster/gaver og daglige oppdateringer på tlf" (Par2939), så må en først sette foten ned og etablere spillereglene. Deretter om nødvendig bryte av opplegget, om de ikke respekteres. I mer reindyrka polyamori kan reglene være mer diffuse, og de ulike relasjonene ganske like hverandre, likevel ender veldig mange holdbare polyforhold opp med et hierarki med primærpartner, sekundærpartner, kanskje noen kategorier lekekamerater osv.

Sitering av innlegg

Parvest9195

Å åpne opp fordi man mangler noe ser eg kan være problematisk, spesielt for han om han føler han ikke strekker til. 

En ekstra partner som erstatning tror eg er en dårlig løsning, vi er jo heller der att en gang i blandt, er det greit med litt variasjon. Ikke fordi man mangler noe men fordi man setter større pris på det man har. Andre partnere bør etter våres mening bare være ett tilbehør i ett velfungerende forhold, ikke en løsning på ett mangelfullt ett. 

Mer..

Jeg er tilbøyelig til å være enig, men så er det så mye mer komplisert egentlig. For resten av forholdet er jo 10/10, skal man da forlate fordi den ene tingen ikke funker? Et liv sammen er jo så mye mer enn bare sex. Jeg kan forlate forholdet og finne mange menn å ha sex med, men finner jeg noen gang en som han igjen? Og han må enten finne ei som er aseksuell (som han) eller så vil ha igjen være i samme situasjon. Og vil resten av forholdet være like bra? Hans behov og interesse for sex er ikke tilstede i det hele tatt, og hadde det vært bare et snev så hadde jeg vært mer enn nok tilfredsstilt. Det er jo egentlig kun han jeg vil ha, men etter måneder med terapi og medisiner og forsøk så vet vi at det behovet kan ikke vekkes hos han og det kan ikke skrus av hos meg 

Sitering av innlegg

Plukk

Jeg er tilbøyelig til å være enig, men så er det så mye mer komplisert egentlig. For resten av forholdet er jo 10/10, skal man da forlate fordi den ene tingen ikke funker? Et liv sammen er jo så mye mer enn bare sex. Jeg kan forlate forholdet og finne mange menn å ha sex med, men finner jeg noen gang en som han igjen? Og han må enten finne ei som er aseksuell (som han) eller så vil ha igjen være i samme situasjon. Og vil resten av forholdet være like bra? Hans behov og interesse for sex er ikke tilstede i det hele tatt, og hadde det vært bare et snev så hadde jeg vært mer enn nok tilfredsstilt. Det er jo egentlig kun han jeg vil ha, men etter måneder med terapi og medisiner og forsøk så vet vi at det behovet kan ikke vekkes hos han og det kan ikke skrus av hos meg 

Mer..

Din situasjon er litt mer komplisert enn som så, om parter er 100% asexuell. Da er eg forsåvidt enig med deg. Om han ikke har interesse av sex hverken å gi eller få da burde du faktisk få lov å bli pløyd litt. Eg trodde det var mer klarer ikke tilfredsstille mer enn seg selv det gikk i. 

Sitering av innlegg

Parvest9195

Din situasjon er litt mer komplisert enn som så, om parter er 100% asexuell. Da er eg forsåvidt enig med deg. Om han ikke har interesse av sex hverken å gi eller få da burde du faktisk få lov å bli pløyd litt. Eg trodde det var mer klarer ikke tilfredsstille mer enn seg selv det gikk i. 

Mer..

Helt enig i at det ville vært ødeleggende for hans selvbilde om han prøvde alt han kunne for å tilfredsstille meg og jeg bare aldri ble fornøyd og heller ville ut i verden. Men han er dessverre 100% aseksuell og vi kan ikke fikse det uansett hvor mye vi prøver, han har ikke en eneste seksuell tanke i hodet, han husker ikke at det faktisk er en greie som folk flest gjør. 

Sitering av innlegg

Plukk

Helt enig i at det ville vært ødeleggende for hans selvbilde om han prøvde alt han kunne for å tilfredsstille meg og jeg bare aldri ble fornøyd og heller ville ut i verden. Men han er dessverre 100% aseksuell og vi kan ikke fikse det uansett hvor mye vi prøver, han har ikke en eneste seksuell tanke i hodet, han husker ikke at det faktisk er en greie som folk flest gjør. 

Mer..

🫂 ghost hug fra oss. You cant feel it but its there. 🫂