Forum

**Obs - beklager om dette er dårlig skrevet, rotete eller har alt for mye skrivefeil 😅 Jeg er ikke den beste på rettskrivning til å begynne med, men mye av dette er skrevet etter er par glass vin som ikke hjelper nevneverdig. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg begynner å skrive dette nå. Men for første gang siden dette skjedde har jeg hatt litt lyst til å fortelle noen om det. Det har gått nesten 20 år siden dette pågikk, og jeg har kun delt dette med en person. Jeg føler ikke at jeg har hatt behov til å prate om dette 🤷‍♂️ føler generelt ikke så mye rundt dette, noe jeg synes er rart men også fint at jeg ikke har “mentale arr” av dette.

Etter jeg fikk barn selv, så kan jeg se hendelsene fra et nytt perspektiv. Når jeg tenker på at de skulle oppleve noe slikt føler jeg et utømmelig raseri og sorg. Men fortsatt, når jeg ser meg og min situasjon den gang føler jeg fortsatt ingenting.

Jeg tror jeg først startet å tenkte på dette litt igjen etter jeg hørte podcasten dukkemannen for noen år siden. Det brakte frem minner som jeg ikke har hatt fremme på lenge. Jeg tror kanskje ikke jeg var helt klar over hva som egentlig hadde skjedd meg før jeg hørte denne historien sett fra et normalt perspektiv av saken. Jeg har alltid tenkt at dette var en del av min utforskelse i seksualitet. Men realiteten er kanskje en annen.

Nøyaktig tidsperspektiv er litt uklart for meg i denne perioden, men det startet når jeg gikk i 7 klasse og pågikk frem til jeg gikk ut av videregående. Det var perioder som var mer intense enn andre. Perioder hvor ting generelt var bra og perioder hvor ting ikke var det..

Jeg hadde mange eldre venner når jeg var yngre. I slutten av barneskolen hadde jeg mange venner som jeg hang mye med som nå gikk på ungdomsskolen. En av disse vennene som jeg hang mest med og fant på mye sprell med inviterte meg en dag med på å stikke til idrettshallen i området etter stengetid. Han hadde en eldre kompis på 18 år som hadde nøkler så vi kom inn etter stengetid og hadde hallen for oss selv.

Jeg husker vi spilte fotball og hadde det moro. Men på slutten av økten når vi skulle dusje så var det ting som jeg husker jeg reagerte på som rart. Han eldste som jeg ikke hadde møtt før hadde med en flaske med lube. Da jeg spurte de hva de skulle med det så svarte de at det var moro å leke bryte når man er glatte.. det virket ikke som min venn synes at det var noe rart. De hadde jo gjort dette før, så jeg ble bare med. Det holdt seg kun til lekebryting denne gangen, så relativt uskyldig denne dagen. Men når jeg ser tilbake på dette så var kanskje baktanken en annen.

Tross denne delen av dagen hadde vi det veldig gøy og jeg ble bedre kjent med han jeg ikke kjente fra før. Han viste veldig entusiasme for meg og mine interesser. Han kunne masse om ting jeg allerede var interessert i, blant annet pc bygging og gaming. Noen dager etter kvelden i idrettshallen tok han kontakt og lurte på om vi skulle finne på noe. Han tilbød seg å vise meg hvordan å bygge en pc. Denne dagen så bygget vi en pc sammen og hadde det veldig gøy med det. Jeg husker ikke så mye annet fra dagen annet enn at jeg satt i en litt dårlig stilling når vi holdt på med byggingen. Dette var noe jeg kommenterte, da startet han å massere meg. Ganske uskyldig og ikke noe bemerkningsverdig i dette tidspunktet.

Dette var starten på et veldig tett vennskap, vi fant på ting oftere og oftere med tiden. Vi dro etterhvert bare oss til treningshallen uten vennen som introduserte oss. Jeg hadde fått en venn som var mye eldre, som kunne så mye, som gav meg så mye oppmerksomhet og hadde alltid tid til meg. Jeg fikk også masse datautstyr og ting som han tok med hjem fra jobb. Noe som var veldig fint siden vi ikke hadde råd til slike ting selv hjemme. Alt var egentlig ganske idyllisk for min del i denne første perioden.

Samtidig så pågikk det en slags fokus rundt seksualitet og slike interesser. Det kom i små drypp. Et spørsmål her og en samtale der. Hva slags jenter jeg likte, hva slags ting hadde jeg gjort, så jeg på porno? Hvilken type? Osv. Det startet i det små, men etterhvert ble det mer og mer intimt hva man delte med hverandre. Jeg husker at jeg synes det var litt ukomfortabelt en periode fordi dette var litt nye ting for meg. før hadde jeg vært litt sjenert og var ikke så komfortabel med dette temaet, men det ble normalt etterhvert. Jeg tenkte kanskje at dette er slik mer voksne gutter sine forhold er. Men jeg hadde en følelse av at vi jobbet oss mot et mål med disse samtalene. På en måte brøt vi ned barrierer litt etter litt, alt ble mer og mer normalisert over tid. Helt til det punktet at vi ikke lenger snakket om porno lenger, vi så på det sammen. På dette tidspunktet var jeg 12 og han 18. Det skjedde så gradvis at jeg ikke helt så hva som var feil med dette. Men, ting skulle gå mye lenger med tiden..

Dette vennskapet ble altoppslukende. Før hadde jeg mange gode venner som jeg hang med ofte. Men dette vennskapet tok mer og mer plass. Jeg husker også ved flere anledninger at han ble sjalu/sint når jeg prøvde å lage plass for andre venner i livet mitt. Dette skjedde også så gradvis at jeg ikke merket det selv hvor unormalt det var å ha en venn som ikke taklet at jeg brukte tid på andre enn han. Jeg ville ikke skuffe han, han brydde seg jo så mye om meg. Jeg fikk så mye fint og jeg fikk muligheten til å gjøre så mye gøy. Jeg kan ikke gjøre ting som skuffer eller gjør denne personen lei av meg. Jeg merket at alt var mye lettere når jeg bare gjorde som forventet. Og derfor sluttet jeg å avtale ting med venner. Jeg sluttet å delta i livet jeg hadde før på samme måte. Jeg frigjorde tid og laget plass for å alltid være der for denne ene personen.

Tiden gikk og ting eskalerte på alle fronter. Mindre kontakt med venner, tettere og tettere relasjon med han, se på porno hadde blitt til se på porno og runke sammen. Jeg tror jeg hadde blitt 13 på det tidspunktet når mine foreldre startet å spørre om ting gikk bra med meg. De hadde merket en slags endring i meg. Jeg tror ikke de var klar over at jeg hang så mye med en som var så mye eldre. Hvis ikke hadde de nok reagert og sjekket litt nærmere på dette. Men etter et år med å passe på å ikke si feil for å gjøre noen sinte eller skuffet over meg hadde jeg blitt alt for god på å få det jeg sier til å virke troverdig. Jeg husker følelsen jeg hadde i meg når de spurte meg om alt var bra. Jeg hadde lyst til å be om hjelp, jeg følte noe var helt feil i livet mitt. Men jeg var redd for hva som skulle skje om jeg måtte starte å fortelle de alt. Så jeg sa at alt var fint isteden.

Derfra var så utrolig mange små skritt i feil retning, så skrive om hver gang hadde blitt et tidkrevende tiltak. Så jeg skriver heller ned de gangene som står mest ut for meg.
Jeg husker en gang vi så på porno og runket sammen. Det var en video der noen ble sugd. Han spurte meg om jeg hadde fått en blowjob fra noen av jentene på skolen. Det hadde jeg jo ikke, men jeg fortalte dette og at jeg hadde jo veldig lyst å få en fra de. Da tilbød han seg å gi meg en. Med en gang ble jeg veldig satt ut, dette var første gang han tok steget videre til å gjøre noe med hverandre. Før hadde vi jo bare håndtert oss selv mens vi så på porno, dette var jo vanlig for kompiser. Men når han stilte meg dette spørsmålet så var vi plutselig ikke bare kompiser lenger. Jeg husker at han ikke ventet på en respons, men han startet å ta på meg og bevege seg på plass til å starte. Jeg var forvirret, jeg følte at det som skulle skje var feil, men jeg følte også at jeg ikke ville skuffe han. Så jeg lot bare ting skje. For første gang fikk jeg føle at noe fysisk skjedde som kjentes godt men psykisk var det vondt. Det er en veldig rar sensasjon. En sensasjon som fører til skam og mistro til seg selv. I starten hadde jeg ikke helt plassert hva jeg følte om at disse tingene skjedde. For etter første gangen dette skjedde, var dette den nye rutinen. Vi gikk aldri et steg tilbake når ting hadde eskalert et skritt videre. Etter en stund hadde jeg forstått at jeg ikke likte dette, jeg hadde skjønt at dette føltes feil. Men jeg klarte ikke å si det til han. Jeg var redd for at det skulle ødelegge vennskapet våres, og jeg følte at det var det eneste jeg hadde. Det var for stort å miste det, så jeg måtte bare leve med denne delen av “vennskapet”. Nå følte jeg ikke lenger bare skam, nå startet jeg å føle et hat mot meg selv siden jeg ikke klarte å stoppe dette.

Neste eskalering er kanskje den jeg husker som den verste dagen i mitt liv. Vi hadde vært i hallen etter stengetid. Etter fotball og andre leker gikk vi i dusjen. Han hadde med lube akkurat som han hadde den første gangen vi møttes. Dette betydde som regel leke bryting, men i dag hadde han startet ta på meg på en annen måte. Han startet å massere meg og ta steder som gjorde meg kåt. han ba meg om å starte å runke, han tok hånd om seg selv. Vi lå på dusjgulvet, jeg på på siden og så andre veien fra han. Dette hjalp med å kunne koble ut fra hva som skjedde. Men nå kjente jeg plutselig at han la seg inntil meg mens han runket. Slik lå vi en kort stund før jeg plutselig kjente at han helte glidemiddel på meg og startet å massere meg bak. Da skjønte jeg hva som skulle skje. Hadde hadde egentlig forventet at dette var neste skritt, men jeg hadde håpet at det var lenge til at denne tiden skulle komme. Nokk en gang tenkte jeg at det er bedre å bare la det skje.. Jeg kjente presset mot meg og plutselig skled den inn. Det skjedde så brått, men smerten var så ekstrem at jeg nesten svimte av. Jeg fikk panikk og startet å hylgrine. Heldigvis stoppet han når han enset min reaksjon. Jeg måtte bare ligge der en stund, jeg klarte ikke å gjøre noe annet enn å håndtere smerten. Når jeg kom litt tilbake til meg selv igjen sa jeg med en gang at jeg vil hjem. Denne gangen slapp jeg å krangle om å få dra hjem for tidlig. For første gang fikk jeg følelsen av at jeg bestemte noe og tok litt kontroll. Jeg dro hvertfall hjem tidlig.. Minnet av dette var det som motiverte meg til å klare å avslutte dette som skjedde når jeg endelig skulle komme så langt.

Dette pågikk frem til jeg var 17-18 år. Da var det en dag der vi var hjemme hos han. Vi hadde startet å krangle mye siden jeg startet å kunne stå mer opp for meg selv. Jeg startet å bli en mann selv, både psykisk og fysisk. Litt etter litt klarte jeg å frigjøre meg og ta kontroll over min situasjon. Men denne krangelen var annerledes, for første gang følte jeg at jeg ikke trengte dette forholdet, jeg forstod at det ikke var bra for meg. Så jeg holdt ikke igjen i det hele tatt i denne krangelen. Jeg sa akkurat hva jeg mente og hva jeg følte. Hva jeg hadde følt alle disse årene. Jeg fortalte at jeg er helt ferdig og at vi aldri skal gjøre dette igjen og at vi ikke kan være med hverandre noe mer. etter dette gikk jeg hjem og ignorerte alle hans forsøk på å få kontroll over meg igjen. Han ble helt manisk en periode, truet med å fortelle hva vi hadde gjort i alle disse årene, ta tilbake ting jeg hadde fått av han osv. Men alt var bedre enn å ha det sånn som jeg hadde hatt det alle disse årene. Så jeg holdt ut, og det viste seg at alle hans trusler var tomme.

Ting gikk tilbake til normalen etterhvert, jeg hadde fått kuttet kontakten med han helt. Jeg fikk tilbake mange av mine venner og livet mitt var tilbake til sånn jeg husket at det var før alle problemene startet. Psyken hadde fått kjørt seg, men også bygget seg opp igjen sterkere enn før. Nå føles psyken så sterk at jeg kan håndtere hva enn det måtte være. Jeg klarte å komme meg ut av en så umulig situasjon på egenhånd og på grunn av dette viste jeg at jeg kan klare hva som helst. Jeg føler meg veldig heldig at jeg kom ut av denne situasjonen med dette utfallet og følelsen av at jeg hadde blitt et mye sterkere menneske enn 12 år gamle meg var. Det er ikke alle som har det utfallet.

En ting jeg synes er rart er at når jeg ser han på butikken eller andre steder(For vi bor samme sted fortsatt). Så hilser vi og oppfører oss som venner..

Til slutt vil jeg si at nå har jeg det veldig bra i livet mitt, og jeg bærer ingen negative preg av disse hendelsene. Men det var uansett godt å få skrevet dette ned.

Sterk historie om opplevelser som kunne ha ødelagt deg for livet 😔 Men som jeg skjønner har det gjort deg sterkere i stedet. 

Samtidig får jeg lyst til å avlegge et ikke helt hyggelig besøk til vedkommende. 

Respekt til deg for at du delte. Og respekt til deg for hvordan du har håndtert det ❤️ 

Dette er nok ikke foreldet som sak. Men jeg synes det kommer an på hva som er best for deg. 

Det var heftig å lese din historie. Trist at du har opplevd dette. Samtidig tankevekkende. Du beskriver godt hva slags mekanismer som spiller inn og hvordan menneskers sårbarhet kan utnyttes til å begå overgrep. 

Utrolig sterk historie og jeg føler med deg. Har opplevd ting selv som gjør at annet noen ganger blir vanskelig. 

Trenger du å prate med noen så gjør det. Å legge skylden på han er riktig. Et barn brer aldri skyld for noe slikt. Aldri. 

Det er heller aldri for sent å anmelde, men desverre så kan ting bli vanskelig å forklare. Snakker av egen erfaring. 

Jeg anmeldte det året jeg ble 28. ble forklart den gangen at fristen for å anmelde var 18 år og ti år til. Den dagen mistet jeg halve familien. Men jeg hadde glatt gjort det igjen. 

Stor klem til deg. 

Ps. Sånne ganger ønsker man seg skumle bekjentskaper som tar med seg dritten til fjells og lar han stifte god kjennskap til rødglødende tenger opp bak!!

Til din PS Ildfuglen 

Jeg melder meg til tjeneste 

Sitering av innlegg

thunderstruck

Sterk historie om opplevelser som kunne ha ødelagt deg for livet 😔 Men som jeg skjønner har det gjort deg sterkere i stedet. 

Samtidig får jeg lyst til å avlegge et ikke helt hyggelig besøk til vedkommende. 

Respekt til deg for at du delte. Og respekt til deg for hvordan du har håndtert det ❤️ 

Dette er nok ikke foreldet som sak. Men jeg synes det kommer an på hva som er best for deg. 

Mer..

Takk for det 😊

Det er kanskje ikke det, men jeg tror ikke jeg har lyst å ta dette til sak.

Sitering av innlegg

Ulvifåreklær

Det var heftig å lese din historie. Trist at du har opplevd dette. Samtidig tankevekkende. Du beskriver godt hva slags mekanismer som spiller inn og hvordan menneskers sårbarhet kan utnyttes til å begå overgrep. 

Mer..

Ja, det er rart hvordan man kan bli blind på ting som skjer så gradvis. Anbefaler å høre dukkemannen podcasten, der forklarer de godt disse tingene også

Sitering av innlegg

Hufsa

Utrolig sterk historie og jeg føler med deg. Har opplevd ting selv som gjør at annet noen ganger blir vanskelig. 

Trenger du å prate med noen så gjør det. Å legge skylden på han er riktig. Et barn brer aldri skyld for noe slikt. Aldri. 

Det er heller aldri for sent å anmelde, men desverre så kan ting bli vanskelig å forklare. Snakker av egen erfaring. 

Jeg anmeldte det året jeg ble 28. ble forklart den gangen at fristen for å anmelde var 18 år og ti år til. Den dagen mistet jeg halve familien. Men jeg hadde glatt gjort det igjen. 

Stor klem til deg. 

Ps. Sånne ganger ønsker man seg skumle bekjentskaper som tar med seg dritten til fjells og lar han stifte god kjennskap til rødglødende tenger opp bak!!

Mer..

Takk for støtten! Håper alt går bra med deg også nå😊

helt forferdelig at du mistet så mye ved å annmelde 😵

Jeg vet ikke hvorfor, men anmeldelse tror jeg ikke at jeg vil. Da blir dette plutselig en stor greie når jeg egentlig er forbi alt nå.

Sitering av innlegg

Tigerofnorway

Takk for støtten! Håper alt går bra med deg også nå😊

helt forferdelig at du mistet så mye ved å annmelde 😵

Jeg vet ikke hvorfor, men anmeldelse tror jeg ikke at jeg vil. Da blir dette plutselig en stor greie når jeg egentlig er forbi alt nå.

Mer..

Jeg visste hva jeg risikerte da jeg anmeldte. 

Den gangen var jeg temmelig rebelsk. Lurer på hvorfor🤪🤪 Mens han var gift, hadde barn, høyt utdannet og med god økonomi. Så kommer rebelske meg og anmelder. 

Lurer enda på hvorfor ingen av de som avskrev meg tenker/tenkte over at han var mye i Thailand… alene… og hadde Thai kone som var meget ung🤪🤪🤪

men klart… meg som løy og jeg som ville ha oppmerksomhet….

Du gjør som du vil selvsagt. Jeg ønsker å anmelde da hans egen datter og mine søsken og nieser var kommet i ‘rette’ alderen. Håpet er at jeg var eneste som opplevde dette og ikke de andre. Skjønner godt om du lar det være. Sånt splitter familie og venner og det kommer sjukt mye grums og dritt ut av det. 

Min fulle støtte og en stor klem har du uansett❤️

Sitering av innlegg

thunderstruck

Til din PS Ildfuglen 

Jeg melder meg til tjeneste 

Mer..

Takk. I would If i could.