Forum

Jeg har lurt litt på det. Jeg lurer ennda mere når begge "åpenbart" liker sex og fortsatt ønsker det. 

Hvor er dialogen, hvor er forståelsen og hvor er fornuften?

En grunn kan være at jo eldre vi blir så kan enkelte behov endres med tiden. Den ene har kanskje ikke lenger dette behovet like mye som den andre. Mangel av kommunikasjon kan også være en viktig faktor at det ruller seg denne veien. Det kan egentlig være mye. Livet med barn og mye annet som krever mye påvirker dette veldig negativ også. I mange tilfeller kan det være at en av to har rett og slett mistet seksuel interesse for den andre men velger å fortsette med forholdet fordi det funker i mange andre områder. Men, for en som har behov for det seksuelle i forholdet kan det være utfordrende. Kommunikasjon er viktig.

Kan egentlig ikke svare for alle.

Men for oss så var det rett og slett "livet" som kom i veien. 

Man får barn, man jobber, man blir sliten.

Det tar lengre og lengre tid hvor man har overskudd til sex, til slutt så har det gått såpass lang tid at sex blir mere rart enn at man egentlig føler noe begjær.

Mange par ryker på denne, og det var særdeles nærme for oss også.

Vi fikk snudd det, og der tar jeg full ære for at vi klarte det siden det var jeg som satte i gang samtalene og fikk forklare realitetene av vårt forhold om hun fortsatte å overse problemet .

Men jeg ser jo på både NT og  andre fora at dette er mere vanlig blandt par som har vært lenge sammen enn at det er uvanlig. 

Nå er vel jeg ganske heldig siden min samboer ikke er så prippen, og hadde mange av de samme fantasier og ønsker som meg selv.

Men det skal to til å danse tango, så det hadde vært totalt uaktuelt for meg med et sexløst samliv ut livet selv om jeg bet tennene sammen I noen år.

Nå  blir det jo riktignok veldig fra min side, men kvinner generelt er vel flinkere til å "slå av" sexlysten i perioder hvor barn/hus og jobb har fokus, vi menn blir jo bare mer og mer frustrert når man ikke får utløp.

Synes egentlig de to svarene oppsummerer ganske så godt.

Man kan utvikle seg i forskjellig retning både i behov og lyster/ønsker etter mange år i forholdet.

Begjæret kan for den ene parten forsvinne. Men at resten i forholdet funker så bra.

Uansett, så er det viktig å kunne snakke sammen og finne løsninger som begge parter kan være fornøyde og tilfredse med.

Sitering av innlegg

Sydenstemning82

En grunn kan være at jo eldre vi blir så kan enkelte behov endres med tiden. Den ene har kanskje ikke lenger dette behovet like mye som den andre. Mangel av kommunikasjon kan også være en viktig faktor at det ruller seg denne veien. Det kan egentlig være mye. Livet med barn og mye annet som krever mye påvirker dette veldig negativ også. I mange tilfeller kan det være at en av to har rett og slett mistet seksuel interesse for den andre men velger å fortsette med forholdet fordi det funker i mange andre områder. Men, for en som har behov for det seksuelle i forholdet kan det være utfordrende. Kommunikasjon er viktig.

Mer..

Det er ingen tvil om at mangelen på kommunikasjon er utslagsgivende.

Men Agilis sitt spørsmål er egentlig ganske interessant.

Jeg har alltid vært forundret over venners forhold som tar slutt og det hatet som ofte utvikler seg mot hverandre.

Mange bruker barna mot sin eks partner, dette gjelder både kvinner og menn.

Jeg tenker alltid, en gang så elsket disse to hverandre, de hadde et forhold som ingen utenforstående kunne forstå, de var bestevenner og kunne snakke om alt.

Jeg blir ofte litt trist på deres vegne og forstår ikke dynamikken 🤨

Joda, dette kan selvsagt skje meg også, men jeg velger å tro at jeg er annerledes selv om det selvsagt ikke er sant.

Sex er forsåvidt ikke alt her i verden, men man skyver partneren og det underliggende som kommunikasjon og "bestevenn" bort om man ikke har det.

Dette er opplagt, helt til man står i en situasjon hvor dette skjer.

Agilis har ofte nevnt det i noen sammenhenger selv om jeg kanskje siterer han litt feil.

"Om man ikke klarer å bli enige om hverandres behov så er det kanskje like greit å dra videre"

Sitering av innlegg

Stillalive

Det er ingen tvil om at mangelen på kommunikasjon er utslagsgivende.

Men Agilis sitt spørsmål er egentlig ganske interessant.

Jeg har alltid vært forundret over venners forhold som tar slutt og det hatet som ofte utvikler seg mot hverandre.

Mange bruker barna mot sin eks partner, dette gjelder både kvinner og menn.

Jeg tenker alltid, en gang så elsket disse to hverandre, de hadde et forhold som ingen utenforstående kunne forstå, de var bestevenner og kunne snakke om alt.

Jeg blir ofte litt trist på deres vegne og forstår ikke dynamikken 🤨

Joda, dette kan selvsagt skje meg også, men jeg velger å tro at jeg er annerledes selv om det selvsagt ikke er sant.

Sex er forsåvidt ikke alt her i verden, men man skyver partneren og det underliggende som kommunikasjon og "bestevenn" bort om man ikke har det.

Dette er opplagt, helt til man står i en situasjon hvor dette skjer.

Agilis har ofte nevnt det i noen sammenhenger selv om jeg kanskje siterer han litt feil.

"Om man ikke klarer å bli enige om hverandres behov så er det kanskje like greit å dra videre"

Mer..

Må si meg veldig enig i det siste sitat. Klarer man ikke å treffes i hvertfall et sted i midten for å ivareta hverandre sitt behov da er det greit å dra videre fordi uansett hvor mye man prøver det er vel en grunn at det heter behov. Man blir ulykkelig til slutt.

Som du skriver dette ser jeg dessverre ofte og det er trist utvikling i et forhold. Å hate noen krever faktisk mye energi psykisk men det er rart at følelser kan faktisk endre seg drastisk fra den ene side til det helt motsatte. Uten å være bastant på noe men nå synes jeg at igjen, mangel av kommunikasjon, respekt og forståelse kan resultere at følelser sklir helt til det andre ende. Det er utrolig hva en god samtale med partneren kan gjøre med forholdet. Ofte kan det være små detaljer, misforstpelser eller bagateller en muligens overtenker og det kan lett falle på plass med en god samtale og forståelse.

Sitering av innlegg

Stillalive

Det er ingen tvil om at mangelen på kommunikasjon er utslagsgivende.

Men Agilis sitt spørsmål er egentlig ganske interessant.

Jeg har alltid vært forundret over venners forhold som tar slutt og det hatet som ofte utvikler seg mot hverandre.

Mange bruker barna mot sin eks partner, dette gjelder både kvinner og menn.

Jeg tenker alltid, en gang så elsket disse to hverandre, de hadde et forhold som ingen utenforstående kunne forstå, de var bestevenner og kunne snakke om alt.

Jeg blir ofte litt trist på deres vegne og forstår ikke dynamikken 🤨

Joda, dette kan selvsagt skje meg også, men jeg velger å tro at jeg er annerledes selv om det selvsagt ikke er sant.

Sex er forsåvidt ikke alt her i verden, men man skyver partneren og det underliggende som kommunikasjon og "bestevenn" bort om man ikke har det.

Dette er opplagt, helt til man står i en situasjon hvor dette skjer.

Agilis har ofte nevnt det i noen sammenhenger selv om jeg kanskje siterer han litt feil.

"Om man ikke klarer å bli enige om hverandres behov så er det kanskje like greit å dra videre"

Mer..

I mitt tilfelle så var det jeg som gjorde det slutt. Hun møtte meg ikke på ett punkt på slutten. Jeg gjorde det jeg kunne for å prøve fikse, men døve ører. Ikke et argument for å få fikset eller skape en dialog. Spurte jeg så fikk jeg "det vet du"!! Altså hadde jeg visst hadde jeg heller ikke spurt. Ikke et eneste knutepunkt jeg kunne jobbe med selv. Vi prøvde også samlivsterapeut, men det var kun meg som måtte endre og ikke henne noe terapeuten syntes var feil. Jeg skal legge til at jeg helt sikkert ikke er den enkleste å leve sammen med, men jeg prøver å fikse og ikke være urimelig. 

Jeg så ingen annen løsning enn å avslutte forholdet. Da kom det merkelig nok ønske om å fortsette relasjonen, men fremdeles bare jeg som skulle fikse og prate samt vite hva hun tenkte på. 

Når bruddet var et faktum kom det du her sikter til. Bortføring av barn. Vi har et statsapparat som står bak disse mødrene slik dette er ren planke for hennes del. Hun kan bare sette seg tilbake og la systemet jobbe for henne. Barna forsvant og jeg måtte bruke mye tid og energi for å få sett dem igjen. Nav fikser det økonomiske for hennes del les bidrag. Nå gikk ikke dette så veldig bra i retten for deres del etter noen runder der. Da bruker hun via sin advokat selvfølgelig selvtekt som er helt innafor i dagens rettssystem. De får juling i retten, men det plopper et brev i postkassen samme dag som dom har falt om at stillingen opprettholdes. Dvs. dommen er ikke verdt ei eneste krone. 

I denne saken er det penger som skaper dette problemet i god blanding av bitterhet for den fyren hun egentlig ønsket å leve livet sammen med fant seg ei ny(e). 

Jeg kjenner til mange saker der barn blir satt opp mot den andre nettopp pga. økonomi. Når slike ting blir sentralt mister sakene kjerne og endrer det til å gå i det banale. 

Det har kommet frem mye godt og gode argumenter i denne tråden. Ett av de jeg nesten må le litt av er "kommunikasjon". Hva er egentlig det og når virker det? Er det kun til å begynne med i et forholdt? For det er ganske åpenbart at det ordet forsvinner et sted på turen og jeg lurer også i mitt tilfelle hvor det forsvant?

Sitering av innlegg

Agilis

I mitt tilfelle så var det jeg som gjorde det slutt. Hun møtte meg ikke på ett punkt på slutten. Jeg gjorde det jeg kunne for å prøve fikse, men døve ører. Ikke et argument for å få fikset eller skape en dialog. Spurte jeg så fikk jeg "det vet du"!! Altså hadde jeg visst hadde jeg heller ikke spurt. Ikke et eneste knutepunkt jeg kunne jobbe med selv. Vi prøvde også samlivsterapeut, men det var kun meg som måtte endre og ikke henne noe terapeuten syntes var feil. Jeg skal legge til at jeg helt sikkert ikke er den enkleste å leve sammen med, men jeg prøver å fikse og ikke være urimelig. 

Jeg så ingen annen løsning enn å avslutte forholdet. Da kom det merkelig nok ønske om å fortsette relasjonen, men fremdeles bare jeg som skulle fikse og prate samt vite hva hun tenkte på. 

Når bruddet var et faktum kom det du her sikter til. Bortføring av barn. Vi har et statsapparat som står bak disse mødrene slik dette er ren planke for hennes del. Hun kan bare sette seg tilbake og la systemet jobbe for henne. Barna forsvant og jeg måtte bruke mye tid og energi for å få sett dem igjen. Nav fikser det økonomiske for hennes del les bidrag. Nå gikk ikke dette så veldig bra i retten for deres del etter noen runder der. Da bruker hun via sin advokat selvfølgelig selvtekt som er helt innafor i dagens rettssystem. De får juling i retten, men det plopper et brev i postkassen samme dag som dom har falt om at stillingen opprettholdes. Dvs. dommen er ikke verdt ei eneste krone. 

I denne saken er det penger som skaper dette problemet i god blanding av bitterhet for den fyren hun egentlig ønsket å leve livet sammen med fant seg ei ny(e). 

Jeg kjenner til mange saker der barn blir satt opp mot den andre nettopp pga. økonomi. Når slike ting blir sentralt mister sakene kjerne og endrer det til å gå i det banale. 

Det har kommet frem mye godt og gode argumenter i denne tråden. Ett av de jeg nesten må le litt av er "kommunikasjon". Hva er egentlig det og når virker det? Er det kun til å begynne med i et forholdt? For det er ganske åpenbart at det ordet forsvinner et sted på turen og jeg lurer også i mitt tilfelle hvor det forsvant?

Mer..

 Veldig synd å lese om det du har gått gjennom Agilis. Trist at noen er villige til å ta det så langt og involvere barna i dette rotet. Utifra det du beskrev så var forsøk på kommunikasjon tilstede fra din side men om kommunikasjon skal hjelpe da må begge to være villige til å gjøre noe. Hvis det er bare en som prøver da er det  nesten det samme som å prøve å forklare til en vegg.

Håper det ordnet seg til slutt for din del.

Sitering av innlegg

Agilis

I mitt tilfelle så var det jeg som gjorde det slutt. Hun møtte meg ikke på ett punkt på slutten. Jeg gjorde det jeg kunne for å prøve fikse, men døve ører. Ikke et argument for å få fikset eller skape en dialog. Spurte jeg så fikk jeg "det vet du"!! Altså hadde jeg visst hadde jeg heller ikke spurt. Ikke et eneste knutepunkt jeg kunne jobbe med selv. Vi prøvde også samlivsterapeut, men det var kun meg som måtte endre og ikke henne noe terapeuten syntes var feil. Jeg skal legge til at jeg helt sikkert ikke er den enkleste å leve sammen med, men jeg prøver å fikse og ikke være urimelig. 

Jeg så ingen annen løsning enn å avslutte forholdet. Da kom det merkelig nok ønske om å fortsette relasjonen, men fremdeles bare jeg som skulle fikse og prate samt vite hva hun tenkte på. 

Når bruddet var et faktum kom det du her sikter til. Bortføring av barn. Vi har et statsapparat som står bak disse mødrene slik dette er ren planke for hennes del. Hun kan bare sette seg tilbake og la systemet jobbe for henne. Barna forsvant og jeg måtte bruke mye tid og energi for å få sett dem igjen. Nav fikser det økonomiske for hennes del les bidrag. Nå gikk ikke dette så veldig bra i retten for deres del etter noen runder der. Da bruker hun via sin advokat selvfølgelig selvtekt som er helt innafor i dagens rettssystem. De får juling i retten, men det plopper et brev i postkassen samme dag som dom har falt om at stillingen opprettholdes. Dvs. dommen er ikke verdt ei eneste krone. 

I denne saken er det penger som skaper dette problemet i god blanding av bitterhet for den fyren hun egentlig ønsket å leve livet sammen med fant seg ei ny(e). 

Jeg kjenner til mange saker der barn blir satt opp mot den andre nettopp pga. økonomi. Når slike ting blir sentralt mister sakene kjerne og endrer det til å gå i det banale. 

Det har kommet frem mye godt og gode argumenter i denne tråden. Ett av de jeg nesten må le litt av er "kommunikasjon". Hva er egentlig det og når virker det? Er det kun til å begynne med i et forholdt? For det er ganske åpenbart at det ordet forsvinner et sted på turen og jeg lurer også i mitt tilfelle hvor det forsvant?

Mer..

Jeg har ikke stått i en slik situasjon som du beskriver selv, og jeg håper jeg aldri vil komme i en slik situasjon.

Men igjen så tar du opp et ganske relevant punkt, kommunikasjon.

Min samboer klager ofte på at jeg tar på meg headsettet og ser på nettbrettet (Hun liker skal vi ditt og datt på tv'n, jeg, not so much)

Jeg argumenterer med at vi prater jo ikke uansett, og at hun bare ser skal vi ditt og datt på tv'n, så vi blir selvsagt ikke enige, og begge to synes at den andre er en dust...

Men så får det meg til å tenke litt, dette skjer bestandig i de periodene vi kan gå litt lenge uten sex.

Så sex knytter oss sammen og får oss til å kommunisere slik vi gjorde når vi var nyforelsket.

Nå hadde vi forsåvidt en event som man ofte flyter ganske lenge på for ikke så alt for lenge siden, men akkurat de siste to ukene så har jeg hatt noe inn i ###### vondt i ryggen slik at sex er noe av det siste jeg tenker på, men jeg har definitivt lagt merke til at jeg sitter med hodet plantet i nettbrettet og hun ser på skal vi synge eller hva pokker det heter.

Og det eneste vi kommuniserer i disse tider er middag/hvem kjører barna/har du husket osv.

Men heldigvis så er dette forbigående 😅

Sitering av innlegg

Sydenstemning82

 Veldig synd å lese om det du har gått gjennom Agilis. Trist at noen er villige til å ta det så langt og involvere barna i dette rotet. Utifra det du beskrev så var forsøk på kommunikasjon tilstede fra din side men om kommunikasjon skal hjelpe da må begge to være villige til å gjøre noe. Hvis det er bare en som prøver da er det  nesten det samme som å prøve å forklare til en vegg.

Håper det ordnet seg til slutt for din del.

Mer..

Jeg er en av de heldige her i livet. Jeg kan, jeg får og jeg vil. Jeg fikser og ting ordner seg hvis jeg jobber litt for det. Men det er mange av de som det ikke gjør. De sliter mye mere og mange av de er rammet av "samme" ting som nevnt ovenfor her. Uansett er det feil sted å spørre om slik her fordi de fleste er "lykkelige og problemløsere" selv, men samtidig riktig fordi det er kanskje her man faktisk kan få det rette svaret og betraktningene fordi det er jo en grunn til at folk faktisk er lykkelige og ikke ulykkelige. 

Slike ting som bitterhet bundet opp i begjær og ikke minst økonomi ordner seg ikke før det problemet forsvinner. Dette er som den trekanten i en brann. Brennbart materiale, luft og varme. Forsvinner en av disse så er det heller ingen brann. Sånn sett kan man si et forhold er en flamme og når den ikke brenner så må man fikse det slik at det brenner. Dvs. begge må...