Forum

At man ikke finner en partner er en del av tiden vi lever i. Det er mange årsaker, men man må også spørre seg sjøl om det kan være dine egne kriterier og krav som gjør at du velger bort muligheten. Da helt ubevisst. Etter noen år aleine har man lagt til seg både vaner og uvaner og det skal tross alt matche for den på andre siden også. Så det blir to stk som har høye forventninger til et forhold som skal prøve å bli til et par, og det tar tid. Siden jeg har vært aleine i noen år så slår det meg at en god del kvinner (ikke alle) ønsker at det skal skje noe fort...de har dårlig tid, og det skal formalisere at man er et par vel raskt...for meg er det skikkelig turnoff og setter på bremsen tvert.   Så har du de grunnleggende psykologiske årsakene som handler om engstelse for avvisning, ønske om å være selvstendig og drive med sine egne ting uten innblanding, vi er individuelle mennesker som setter selvrealisering høyt som samfunn og at kjønnsrollene er under endring og har endret seg mye de siste 30-40 åra.  Så har man også den urealistiske forestillingen om at et forhold liksom løser alt...at det bare er fryd og gammen men det i grunn beinhardt arbeid å stable en god plattform på beina. I tillegg skal det være noe fysisk der også.  Dessuten er det kanskje den lille kjærligheten som er den beste..ikke den altoppslukende som de fleste tenker på. Den hverdagslige klemmen og at noen sier takk, eller fint å se deg igjen. Den blir litt fort borte. 

Sitering av innlegg

Styxx

At man ikke finner en partner er en del av tiden vi lever i. Det er mange årsaker, men man må også spørre seg sjøl om det kan være dine egne kriterier og krav som gjør at du velger bort muligheten. Da helt ubevisst. Etter noen år aleine har man lagt til seg både vaner og uvaner og det skal tross alt matche for den på andre siden også. Så det blir to stk som har høye forventninger til et forhold som skal prøve å bli til et par, og det tar tid. Siden jeg har vært aleine i noen år så slår det meg at en god del kvinner (ikke alle) ønsker at det skal skje noe fort...de har dårlig tid, og det skal formalisere at man er et par vel raskt...for meg er det skikkelig turnoff og setter på bremsen tvert.   Så har du de grunnleggende psykologiske årsakene som handler om engstelse for avvisning, ønske om å være selvstendig og drive med sine egne ting uten innblanding, vi er individuelle mennesker som setter selvrealisering høyt som samfunn og at kjønnsrollene er under endring og har endret seg mye de siste 30-40 åra.  Så har man også den urealistiske forestillingen om at et forhold liksom løser alt...at det bare er fryd og gammen men det i grunn beinhardt arbeid å stable en god plattform på beina. I tillegg skal det være noe fysisk der også.  Dessuten er det kanskje den lille kjærligheten som er den beste..ikke den altoppslukende som de fleste tenker på. Den hverdagslige klemmen og at noen sier takk, eller fint å se deg igjen. Den blir litt fort borte. 

Mer..

Gode poeng. Jeg vil ha kjærlighet, sex og stor grad av selvstendighet. Gjerne barn og familie på hver vår kant. Men også gjøre ting felles. 

Egentlig er den ideelle kjæresten min en som jobber turnus tror jeg. Tid nok fra hverandre til å savne kos, sex og nærhet men tid nok til å kose oss sammen også. 

Sitering av innlegg

Nicebutnaughty

Full forståelse for at ting kan endre seg i et forhold, psykisk og fysisk, både mengde sex og type sex som i at spenningen ikke er der hele tiden.

Mitt svar tidligere i tråden, var med tanke på at jeg ikke vil gå inn i et nytt forhold med en bevissthet om null eller veldig lite sex. Så pakka må være tilstedet fra start, så kan endringene skje naturlig utover i forholdet. Og med pakka så mener jeg ikke 100% match på alt, for så naiv er jeg ikke, men sex, tiltrekning og kjærlighet må være tilstede i begge ender ☺️

Mer..

Der er jeg også, derfor jeg sier at jeg skjønner dem minst 100%! Det jeg ville få fram litt mer i kontrast, er at den betingelsen er vår, den taler ikke imot TS sin vinkling.  Og at TS på sikt kan komme bedre ut enn de som har det herlig så lenge det varer, men lett stiller seg på tverke når det ikke lenger varer. Trenger ikke leite lenge etter eksempler på det...

Sitering av innlegg

Gull

Kanskje det er for lite seksuell spenning mellom dere. Er du for direkte? Er du god nok i senga? Holder du det interessant og spennende? Sånne ting. Om du mestrer dette og hun liker deg som person og hun reagerer på samme måte, er det kanskje noe hun går gjennom. Jeg ser ikke hva annet det kan være da.

Du kan spørre henne. Bare husk at hvis det er noe du gjør feil, vil hun ikke alltid si sannheten for å unngå å såre deg. 

Mer..

Normal sunn fornuft er å komme seg bort fra en person som ikke passer og ikke skryte til venner og kjente over happy og lykkelig du er. 

Sitering av innlegg

Agilis

Normal sunn fornuft er å komme seg bort fra en person som ikke passer og ikke skryte til venner og kjente over happy og lykkelig du er. 

Mer..

Enig.

Har aseksuell partner, men kunne ikkje med god samvittighet hatt sex med noen mens vi er sammen. Fått henne til å føle seg som "less of a woman"

Aseksualitet er et spekter, og selv om man er på det spekteret betyr ikke det nødvendigvis at man ikke liker sex. 

Sitering av innlegg

LeneBBW

Aseksualitet er et spekter, og selv om man er på det spekteret betyr ikke det nødvendigvis at man ikke liker sex. 

Mer..

Godt poeng og greit å definerer.

Jeg er klar over at aseksualitet ikke nødvendigvis er permanent og kan både være periodisk og at man i liten grad interesseret deg for det seksuelle. Poenget jeg ville frem til er litt av det  som har rommet frem i andre tråder den siste tiden med frustrasjon over Tinder etc. Menn som vil pule og at det stopper der 

Jeg vil ha noen som ikke er redd for å vise følelser. Og helst hele pakken. Men om de som vil pule meg kun er interessant i sex og later som de vil ha en kjæreste men aldri har tid til å møtes med mindre det inkluderer sex og egentlig bare har tid til å møtes for å pule, så får ikke jeg det jeg ønsker ut av det. Jeg kan møtes for sextreff når jeg ønsker det selv men når jeg har sagt i fra om at jeg ser etter noen som gir meg hele spekteret og vil være sammen som kjærester og vært tydelig på det og de later som de ønsker det samme for å komme i trusene mine så blir jeg både frustrert og oppgitt. 

Men jeg vet at det er menn som ikke er redd for å dele kjæresten seksuelt med andre. Så kanskje det hadde passet om jeg hadde en som likte å kose men ikke nødvendigvis sex. At de tvar en som var mer opptatt av praten og armkroken og alle de tingene jeg ellers savner. Sex er ikke noe problem å få. Omsorg og kjærlighet er det verre med. Jeg har lett for å bli glad i eller til og med elske noen. Men føler kanskje på at jeg er umulig å elske for andre. 

Kunne tenkt meg å ha flere forhold det man tilfredstiller ulike krav. Forskjellen for min del vil være at jeg ønsker ikke flere partnere til mine partnere. 

Det er vanskelig i dagens samfunn å finne likesinnede mennesker idag, spesielt de som faktisk har bena på jorden.

Sitering av innlegg

bergenstøsen

Godt poeng og greit å definerer.

Jeg er klar over at aseksualitet ikke nødvendigvis er permanent og kan både være periodisk og at man i liten grad interesseret deg for det seksuelle. Poenget jeg ville frem til er litt av det  som har rommet frem i andre tråder den siste tiden med frustrasjon over Tinder etc. Menn som vil pule og at det stopper der 

Jeg vil ha noen som ikke er redd for å vise følelser. Og helst hele pakken. Men om de som vil pule meg kun er interessant i sex og later som de vil ha en kjæreste men aldri har tid til å møtes med mindre det inkluderer sex og egentlig bare har tid til å møtes for å pule, så får ikke jeg det jeg ønsker ut av det. Jeg kan møtes for sextreff når jeg ønsker det selv men når jeg har sagt i fra om at jeg ser etter noen som gir meg hele spekteret og vil være sammen som kjærester og vært tydelig på det og de later som de ønsker det samme for å komme i trusene mine så blir jeg både frustrert og oppgitt. 

Men jeg vet at det er menn som ikke er redd for å dele kjæresten seksuelt med andre. Så kanskje det hadde passet om jeg hadde en som likte å kose men ikke nødvendigvis sex. At de tvar en som var mer opptatt av praten og armkroken og alle de tingene jeg ellers savner. Sex er ikke noe problem å få. Omsorg og kjærlighet er det verre med. Jeg har lett for å bli glad i eller til og med elske noen. Men føler kanskje på at jeg er umulig å elske for andre. 

Mer..

Jeg tenkte mer på det aseksuelle spekteret som er avhengig av det er følelser/kjærlighet involvert, altså de som identifiserer seg selv som demiseksuelle. De er ikke noe mindre glad i sex enn andre, bortsett fra at de avhengig av det følelsesmessige for at det skal gi noe. 

Ellers skjønner jeg veldig godt hva du skriver, men det er ikke lett å finne menn som krysser av nok bokser i utgangspunktet. Det høres vanskelig ut å finne en som krysser av nok bokser og samtidig krysser av den vanskeligste av de alle å finne.