Forum

 Det er sikkert flere her som har gått gjennom denne vanskelig fase. For ulike grunner kommer en tid hvor vanskelige samtaler må finne sted for å avklare situasjonen. 

 I min nåværende situasjon er det fullstendig forvirrelse siden det er utrolig mange følelser involvert for dama samtidig mange følelser involvert angående mine savn og behov, et tomrom som har vært i mange år. Når det føles at man blir revet i to forskjellige retninger samtidig og uansett hvilke avgjørelse man tar det blir like vondt, det føles like feil men samtidig like riktig. Det gikk langt med å kjempe imot meg selv, jeg måtte ta denne samtalen i går. Den ble møtt med forståelse samt litt misforståelse. Det et nok greit, vi er ikke like. Men nå står jeg her som tydeligvis må ta denne avgjørelse alene. Du må bestemme hva du vil var til slutt svaret hennes. Det er nok forståelig også, ikke noe vond med det. Det er meg som sliter med mine greier, savn om behov og litt mer en en veldig bra samarbeid om de daglidagse. 

Problemet er at uansett hvilke vei det går gjør det like mye vond, kjærligheten er der men lidenskap, romantikk, flørt og spenning er borte lenge nå. Det er lett å la hjerte bestemme og fortsette som før men jeg vet jeg kommer tilbake hvor jeg føler ikke lykkelig og det jeg savner blir sterkere. Når jeg tenker med logikken at kanskje det beste for begge at vi går hver for seg, at det er tydelig vi ønsker forskjellige ting så blir det igjen krig inni meg, alle følelser kommer og det blir en kamp hvike er sterkere. Mine følelser for henne eller mine følelser for meg. Å tenke på meg selv føles egoistisk. Å tenke på henne føles naivt. Jeg vet jeg kommer igjen i denne situasjonen hvis jeg fortsetter. Jeg vet jeg mister henne hvis jeg avslutter. Uansett hva jeg gjør føles feil. 

Dere som kanskje har vært i en lignende situasjon, hvordan håndterte dere det? Dag 1 etter samtalen i dag og det gjør vond, veldig vond men kanskje det er nødvendig steg. Blir det lettere etter noen dager å ta en riktig avgjørelse? For dere som det gikk mot separasjon, hvordan føltes det den første periode? Begynner alle de blandet følelser å bli mere avklart? Ble det lettere? Føltes det riktig? 

Et brudd er vondt uansett om man er den som går, eller den som ikke vil bryte ❤️ Det er vanskelig, det vil føles rett og det vil føles galt. Det kan ta lang tid før man blir trygg på at man gjør rett valg, og det kan komme anger i forhold til akkurat det samme. Likevel bør grad av usikkerhet i forhold til valget spille inn, og at det er gjennomtenkt, overtenkt og vurdert opp i mente. Og da tenker jeg det er best at du ser på helheten i forholdet, hva funker, hva funker ikke- og ta avgjørelsen basert på hele perspektivet. En separasjon og er brudd er ikke noe man bør ta stilling til sånn over natta (hvis det ikke er noe akutt selvfølgelig), eller uten å ha prøvd "alt" først tenker jeg da.

Ingen forhold eller brudd er like, og for mitt vedkommende så jeg ingen annen utvei enn å bryte. Det var mange faktorer som spilte inn og gjorde at jeg forholdet ikke fungerte- ikke bare manglende sex, men samarbeid, økonomiske faktorer, kommunikasjon, viljen til endring, og at den basic kjærligheten ble borte sakte men sikkert. Jeg brukte nok flere år på å vurdere og prøve, men det kom til ett punkt der jeg følte at det ikke var noen vei utenom et brudd. Men da var jeg også så sikker på at jeg hadde prøvd alt, og jeg visste at det var det eneste riktige for meg.

Hvis det er sex og lidenskap som mangler, men mye av de andre grunnleggende tingene er på plass i forholdet- hva med å forøke å åpne det litt..? Med klare rammer og god kommunikasjon, selv om det kanskje ikke slik man ønsker å ha det i utgangspunktet, så kan det være verdt å prøve..? 🤷‍♀️

Er dere sikre på at dere virkelig har prøvd alt? Dette er noe som kan gnage i lang tid i etterkant, man kan fort gå å tenke hva som kunne vært gjort annerledes hele tiden. 
Så lenge kjærligheten fortsatt er der så kan det fortsatt være håp. Prøvd parterapi? Familievernkontoret tilbyr dette gratis, vi var for sent ute i vårt ekteskap, men er ikke sikkert det er det for deres del. 

Sitering av innlegg

Nicebutnaughty

Et brudd er vondt uansett om man er den som går, eller den som ikke vil bryte ❤️ Det er vanskelig, det vil føles rett og det vil føles galt. Det kan ta lang tid før man blir trygg på at man gjør rett valg, og det kan komme anger i forhold til akkurat det samme. Likevel bør grad av usikkerhet i forhold til valget spille inn, og at det er gjennomtenkt, overtenkt og vurdert opp i mente. Og da tenker jeg det er best at du ser på helheten i forholdet, hva funker, hva funker ikke- og ta avgjørelsen basert på hele perspektivet. En separasjon og er brudd er ikke noe man bør ta stilling til sånn over natta (hvis det ikke er noe akutt selvfølgelig), eller uten å ha prøvd "alt" først tenker jeg da.

Ingen forhold eller brudd er like, og for mitt vedkommende så jeg ingen annen utvei enn å bryte. Det var mange faktorer som spilte inn og gjorde at jeg forholdet ikke fungerte- ikke bare manglende sex, men samarbeid, økonomiske faktorer, kommunikasjon, viljen til endring, og at den basic kjærligheten ble borte sakte men sikkert. Jeg brukte nok flere år på å vurdere og prøve, men det kom til ett punkt der jeg følte at det ikke var noen vei utenom et brudd. Men da var jeg også så sikker på at jeg hadde prøvd alt, og jeg visste at det var det eneste riktige for meg.

Hvis det er sex og lidenskap som mangler, men mye av de andre grunnleggende tingene er på plass i forholdet- hva med å forøke å åpne det litt..? Med klare rammer og god kommunikasjon, selv om det kanskje ikke slik man ønsker å ha det i utgangspunktet, så kan det være verdt å prøve..? 🤷‍♀️

Mer..

Gode tanker der ❤️. Det er mye som fungerer bra, det må jeg si, og mye som er på plass og det er det som gjør det ekstra vanskelig. Sex og lidenskap som mangler er bare en del av pakka men ikke hele pakka. Følelsen at forholdet er på auto pilot og at man på en måte savnet av å føle levende. 

Åpen forhold er uaktuelt for henne, det var ikke noe alternativ da hun synes det hadde blitt vanskelig å bo i samme hus da. Da sitter jeg med to alternativer hvor begge er vanskelige. 

Må bruke tid, tenke og bearbeide alt, ta noen flere diskusjoner med henne og finne ut hvor vi lander. Kunne virkelig ønske jeg kunne være litt mere følelsesløs da kanskje hadde det vært lettere å ta en avgjørelse. 

Jeg setter stor pris på dine tanker. Takk for det ❤️

Det er A4 liv men det er umulig å få tid alene, spesielt en helg da det er div faktorer med et av barna hvor skolevegring er også på bildet. Vi står i en låst situasjon og da det blir vanskelig mine behov er mere nærhet med alt det innebærer, hennes behov er tid for seg og ro og fred. 

 Jeg ønsker bare å skrive at jeg setter ufattelig stor pris på deres tanker og støtte både her på tråden og på pm ❤️. Det varmer virkelig å se at dette er ikke bare et sex forum hvor alle er bestandig kåte men at det er mennesker med forskjellige behov og kanskje utfordringer, forskjellige livserfaringer som støtter hverandre. Dere er topp rett og slett ❤️. 

Sitering av innlegg

Sydenstemning82

Det er A4 liv men det er umulig å få tid alene, spesielt en helg da det er div faktorer med et av barna hvor skolevegring er også på bildet. Vi står i en låst situasjon og da det blir vanskelig mine behov er mere nærhet med alt det innebærer, hennes behov er tid for seg og ro og fred. 

Mer..

Autopilot er nevnt, og "alle" lange forhold må ha en del av det. Autopilot er på mange måter maskineriet i et forhold. Noen ganger må man skifte deler i maskineriet, uten å nødvendigvis skifte hele motoren. Noen deler kan man bytte selv, mens andre ganger må man få tak i en mekaniker

Her er jo da selvsagt mekanikeren en parterapeut. Har dere prøvd dette?

Å skulle gjøre slike dramatiske endringer med samlivet er noe man må vurdere grundig. Og jeg synes man må være sikker på at alt er prøvd og vurdert. Spesielt mtp at du nevner et barn med utfordringer. Barnets behov kommer først. Kanskje det rette for barnet i denne situasjonen er at dere ikke er sammen, men når du sier kjærligheten er der så tenker jeg at kanskje det er noe mer som kan prøves først? 

Hva er hennes tanker om fortsettelsen hvis dere forblir sammen? Ønsker hun å finne igjen lidenskapen? Hvis hun faktisk  ikke ønsker den, så blir det vanskelig å holde sammen. Men hvis hun har håp om et velfungerende forhold, så er det mer å finne ut av først. Det bringer igjen opp spørsmålet om parterapi…

Jeg håper du finner den løsningen som er best for deg OG familien din. Uansett om det er et brudd eller å reparere. 

Veldig fornuftige tanker Raffen, tusen takk for det. Du har helt rett med at auto pilot er nødvendig for at et langvarig forhold skal fungere. Problemet er at det går nesten bare på det og i de fleste områder har det blitt en AS hvor samarbeid er helt perfekt for alt det praktiske men det som skiller et romantisk forhold fra et vennskap mangler. Det blir familievernkontor eller parterapeut ja. Vi må prøve denne veien også og det skal vi. 

Vi har pratet mange ganger om dette med lidenskapen, flørt osv. Hun sier at vi er annerledes og har forskjellige behov. Selvsagt en del av at hun har ikke disse behov et situasjonen med barnet noe som er helt forståelig men hun sier at vi er veldig forskjellige. Det hadde vært vrldig fint om jeg kunne se at noe av det kunne vekkes igjen men jeg er ikke sikker på om det har gått såpass lenge at kanskje den er rett og slett borte? Folk kan drssverre vokse fra hverandre også. Men vi får se hva parterapeut mener også. En slik beslutning tas absolutt ikke lett og vi må bruke god tid å bearbeide alt så vi lander på en avgjørelse som er riktig både for hver av oss men også familien generelt. Enten det er den ene vei eller den andre.

Sitering av innlegg

Sydenstemning82

Veldig fornuftige tanker Raffen, tusen takk for det. Du har helt rett med at auto pilot er nødvendig for at et langvarig forhold skal fungere. Problemet er at det går nesten bare på det og i de fleste områder har det blitt en AS hvor samarbeid er helt perfekt for alt det praktiske men det som skiller et romantisk forhold fra et vennskap mangler. Det blir familievernkontor eller parterapeut ja. Vi må prøve denne veien også og det skal vi. 

Vi har pratet mange ganger om dette med lidenskapen, flørt osv. Hun sier at vi er annerledes og har forskjellige behov. Selvsagt en del av at hun har ikke disse behov et situasjonen med barnet noe som er helt forståelig men hun sier at vi er veldig forskjellige. Det hadde vært vrldig fint om jeg kunne se at noe av det kunne vekkes igjen men jeg er ikke sikker på om det har gått såpass lenge at kanskje den er rett og slett borte? Folk kan drssverre vokse fra hverandre også. Men vi får se hva parterapeut mener også. En slik beslutning tas absolutt ikke lett og vi må bruke god tid å bearbeide alt så vi lander på en avgjørelse som er riktig både for hver av oss men også familien generelt. Enten det er den ene vei eller den andre.

Mer..

Jeg heier på deg/dere🤗 Med parterapi blir det lettere for dere begge å både velge, og å forstå veivalget videre☺️

Takk for det 🙂. Ja, det vil jeg tro at vi får ialefall en pekepinn på hva som kan være beste løsning og kanskje lettere å ta en avgjørelse. Uansett utfall da kan vi i hvertfall si at vi har prøvd alt og uansett hva vi bestemmer å gjøre ksnskje vi gjør det med litt bedre samvittighet 🙂