Forum

Mye gode svar her - tenker at en som oppfører seg slik du beskriver nok ikke er en med mye erfaring, og er et greit rødt flagg i så måte.

Sitering av innlegg

Nicebutnaughty

Her om dagen hadde jeg en interessant diskusjon med en fyr, som uten å kjenne meg eller å vite noe som helst om meg foruten å ha (kanskje) lest min bio, kom med påstanden om at jeg var naturlig underdanig. Han dro konklusjonen på bakgrunn av at jeg svarte ja på spørsmål om jeg likte en armkrok og å ligge i skje.

Nå er jeg veldig lite bevandret i bdsm-verdenen, men jeg føler ikke at jeg er hverken er det ene eller andre. Jeg har skjønt såpass at det et stort psykologisk aspekt innen bdsm, men jeg har ikke noe behov for å bli satt i en spesiell bås da jeg kan like en ting med en person, og noe helt annet med en annen. Også til ulike tider med samme person. Jeg kan like gjerne tilby puppene mine som pute (de ganske myke kan jeg opplyse om) som å ligge på noen sin brystkasse, og jeg kan like godt ligge i lille-skje som i store-skje.

Jeg fikk en sterk følelse av at vedkommende forsøkte å "dominere" meg i måten han snakket til meg på, og på en nedlatende måte forsøkte å overbevise meg om at jeg var underdanig. Etter litt diskusjon frem og tilbake så ble han gretten og blokkerte meg 😆

Så til spm mitt- er det viktig for dere å passe inn i en viss type bås, eller å være tydelig på at dere er det ene eller andre? Hva har den "merkelappen" å si i forbindelse med valg av sexpartner?

Mer..

Fyren høres ut som en kvasi-psykolog og er trolig på en solid bærtur. Hvor mange på denne siden har ikke opplevd å snakke (over meldinger) med folk som i virkeligheten viser seg å være det motsatte av det de sier om seg selv? Slikt sett skulle jo enhver person som er på søken etter spenning og som ønsker å treffe et par for trekant eller en mann treffe en annen mann ikke hatt noen problemer med å møte opp? For jeg antar at ordvekslingen nok hadde vært av en slik karakter at de snakket om erotikk. Men på den andre siden kan man danne seg et slags inntrykk av folk man kommer i kontakt med på slike sider der vedkommende viser lite interesse for den andre, men forteller mye om sitt liv. Allerede der er mye meg, meg og meg. I en slik dialog er det fort gjort å bli den empatiske mottaker for hvem vil være slem/ufin/uhyggelig mot andre? Særlig dersom den andre har en trist historie å fortelle?

Bare for å ha sagt det; manipulasjon skjer kun ansikt-til-ansikt. Hva den andre forsøker seg på over meldinger blir kun spekulasjoner, men det handler mye om hva som aktiveres av tanker og følelser i en selv. Så du har helt rett i at vedkommende prøvde seg på å leke psykolog, men mislyktes fullstendig og jeg tipper at hele greia hadde lite sjarmerende effekt på deg.  Personlighet er en ganske komplisert greie og kan ikke plasseres kategorisk selv om vitenskapen elsker å gjøre nettopp det. Til det er mennesket for "uregjerlig". Men at visse personlighetstrekk er nedarvede og kommer oftere til syne er en riktig og vitenskapelig bevist.

Men for å ha en snev av sjanse til å uttale seg om personlighet innebærer at en har solide kunnskaper om normalpsykologien vel som abnormalitet. Det er ikke mange tiårene siden BDSM/homofili/trans ble forstått som avvik fra normalen. Men med vitenskapelig fremskritt er disse ikke lenger ansett som "sykdommer". Likeledes må en ha tilgang til livshistorien til en person for i det hele tatt å kunne påstå ting som har med personlighet å gjøre.

Den fyren har muligens ikke møtt så mange i sitt liv for det han sa er litt morsomt å tenke på. Jenta som er stille og sjenert på jobben er plutselig sexgudinnen i senga? Hørt om den? 

Sitering av innlegg

Mer..

Får håpe du ikke er mannevond  og er flink til å belønne "snille" menn også😜 

Jeg er mest naturlig, med en liten dæsj på toppen.

Ååå du var utsatt for en sånn en.  Det er mennesker med problemer som har misforstått bdsm. Rett og slett.

Selv elsker jeg å motta smerte, men er ei underdanig. Heller tvert imot, da en av mine store nytelser er å være slem mot slave/tøsen min.. 

Har mistet tellinga på hvor mange som insisterte på at jeg må måtte være underdanig og for så å prøve å presse meg inn i en eller annen rolle de mener passer mine behov 🤚 og lord, hvis jeg bare ikke måtte dra på jobb, kunne jeg skrevet en liten avhandlingen om temaet 😂

Har av slike opplevd å bli både kjeftet huden full og bli blokkert. Du fikk ham nok til å føle seg veldig, veldig liten og trolig var det på sin plass.

Men jeg må få lov til å spørre en ting ( beklager litt avsporing fra TS sitt innlegg). 

Jeg har aldri vært inni BDSM og har 0 kunnskap om spesifikk denne kink utenom at det er en som dominerer og en som blir dominert. Men jeg leste nå mange poengterer at den som er sub er egentlig den som har kontroll. Men hvordan da? På hvilke måte? For en som er fra "utsiden" det oppfates faktisk det motsatte, at det er den som dominerer som har kontroll? Men igjen er jeg ikke kjent i det så derfor kommer spørsmålet for det virker litt forvirrende for en fra utsiden 🙂. Da er det vel også slik at jeg spør av ren nysjerrighet, jeg tror ikke at jeg selv hadde passet inn i en av de rollene men greit å bli litt klokkere på dette 🙂

Sitering av innlegg

Nicebutnaughty

Her om dagen hadde jeg en interessant diskusjon med en fyr, som uten å kjenne meg eller å vite noe som helst om meg foruten å ha (kanskje) lest min bio, kom med påstanden om at jeg var naturlig underdanig. Han dro konklusjonen på bakgrunn av at jeg svarte ja på spørsmål om jeg likte en armkrok og å ligge i skje.

Nå er jeg veldig lite bevandret i bdsm-verdenen, men jeg føler ikke at jeg er hverken er det ene eller andre. Jeg har skjønt såpass at det et stort psykologisk aspekt innen bdsm, men jeg har ikke noe behov for å bli satt i en spesiell bås da jeg kan like en ting med en person, og noe helt annet med en annen. Også til ulike tider med samme person. Jeg kan like gjerne tilby puppene mine som pute (de ganske myke kan jeg opplyse om) som å ligge på noen sin brystkasse, og jeg kan like godt ligge i lille-skje som i store-skje.

Jeg fikk en sterk følelse av at vedkommende forsøkte å "dominere" meg i måten han snakket til meg på, og på en nedlatende måte forsøkte å overbevise meg om at jeg var underdanig. Etter litt diskusjon frem og tilbake så ble han gretten og blokkerte meg 😆

Så til spm mitt- er det viktig for dere å passe inn i en viss type bås, eller å være tydelig på at dere er det ene eller andre? Hva har den "merkelappen" å si i forbindelse med valg av sexpartner?

Mer..

Vi unngår glatt alle som hevder å være DOM eller oppfører seg på en slik måte du beskriver, har dårlig erfaring med slike når det gjelder kommunikasjon grensesetting og lignende. 

Vi er hverken eller må vi våge å påstå. Egentlig er hele aspektet noe som gir avsmak. For oss er det snill som gjelder. 

Selv ønsker vi ikke å settes i bås, og hvilken bås det skulle blitt aner vi ikke for ikke er vi dominant, og vi er hvertfall ikke underdanig begge deler er turn off for oss. 

Gjensidig respekt og nytelse er vår greie. 

Nå er det ikke meningen å fornerme de som liker slik men vi begge liker kontroll over oss selv, og pga egen historikk må vi ha det slik. 

Sitering av innlegg

Sydenstemning82

Men jeg må få lov til å spørre en ting ( beklager litt avsporing fra TS sitt innlegg). 

Jeg har aldri vært inni BDSM og har 0 kunnskap om spesifikk denne kink utenom at det er en som dominerer og en som blir dominert. Men jeg leste nå mange poengterer at den som er sub er egentlig den som har kontroll. Men hvordan da? På hvilke måte? For en som er fra "utsiden" det oppfates faktisk det motsatte, at det er den som dominerer som har kontroll? Men igjen er jeg ikke kjent i det så derfor kommer spørsmålet for det virker litt forvirrende for en fra utsiden 🙂. Da er det vel også slik at jeg spør av ren nysjerrighet, jeg tror ikke at jeg selv hadde passet inn i en av de rollene men greit å bli litt klokkere på dette 🙂

Mer..

Det er en sannhet med modifikasjoner, men i den etablerte sannhet for hva som hva som innebærer sunn, sikker og samtykkende BDSM, så er det den underdanige som definerer rammene som den dominante får utfolde seg fritt innenfor. Det er den underdaniges grenser som skal respekteres, følgelig har vedkommende en veto-rett for hva som skal gjøres med egen kropp. Disse grensene skal helst fastsettes på forhånd av begge parter (De dominante har også sine grenser, tro det eller ei), men kan reforhandles underveis, dersom det er behov for dette. Den underdanige har da to muligheter for å sette grenser; i forhandlinger, men også under selve akten. 

For dialog underveis, så brukes sk. kodeord for å signalisere at ting ikke er greit. Normal kotyme er fargebasert (f.eks gul og rødt - hvor gult betyr vent og rødt betyr stopp), men kan i prinsippet være hva som helst av ord og uttrykk, så lenge partene er enige. "Slår du meg en gang til, så skal jeg stappe den pisken opp der solen aldri skinner" er relativt lett å tolke, mens "Jeg elsker det" kan misforståes.  I enkelte tilfeller brukes også en fysisk ting som holdes i hånden, f.eks en ball eller bjelle, dersom den underdanige ikke har mulgheten til å uttrykke seg verbalt. Som de ansvarlige personene vi har, så bruker vi også kodeord i vår personlige omgang - i vårt tilfelle kan den underdanige bare si "Chüchlichästli" og så stanser vi. Vår dominante språknerd insisterer da naturligvis på korrekt uttale for at dette skal bli hørt. 

Utifra den konteksten kan man med rette si at at den underdanige har makten, men med tanke på hvor stor mental påvirkningskraft den dominante har ettersom forholdet vokser, så er grensene relativt flytende. Her finnes det en smal sti med bratte bakker på begge sider, hvor begge parter kan (også ubevisst) påvirke den andre til å samtykke til noe som egentlig ikke er OK - Dialog og forståelse er fremdeles alfa og omega innenfor BDSM, som i alle andre parforhold forøvrig.

Et av de største problemområdene er når en bestemt handling er en stor fetish for den ene parten, og ikke i det hele tatt for den andre - I opphissede situasjoner tenker man ikke alltid helt rasjonelt - og om forskjellene er store nok, så kan det bety at forholdet ikke har gode forutsetninger for å vare. Derfor er det også vanlig at man lister en del av sine tenningsnøkler i profilen, for å være sikker på at man møter noen som er nogenlunde kompatibel med de kinks man ønsker å oppfylle.

Sitering av innlegg

Triptych

Det er en sannhet med modifikasjoner, men i den etablerte sannhet for hva som hva som innebærer sunn, sikker og samtykkende BDSM, så er det den underdanige som definerer rammene som den dominante får utfolde seg fritt innenfor. Det er den underdaniges grenser som skal respekteres, følgelig har vedkommende en veto-rett for hva som skal gjøres med egen kropp. Disse grensene skal helst fastsettes på forhånd av begge parter (De dominante har også sine grenser, tro det eller ei), men kan reforhandles underveis, dersom det er behov for dette. Den underdanige har da to muligheter for å sette grenser; i forhandlinger, men også under selve akten. 

For dialog underveis, så brukes sk. kodeord for å signalisere at ting ikke er greit. Normal kotyme er fargebasert (f.eks gul og rødt - hvor gult betyr vent og rødt betyr stopp), men kan i prinsippet være hva som helst av ord og uttrykk, så lenge partene er enige. "Slår du meg en gang til, så skal jeg stappe den pisken opp der solen aldri skinner" er relativt lett å tolke, mens "Jeg elsker det" kan misforståes.  I enkelte tilfeller brukes også en fysisk ting som holdes i hånden, f.eks en ball eller bjelle, dersom den underdanige ikke har mulgheten til å uttrykke seg verbalt. Som de ansvarlige personene vi har, så bruker vi også kodeord i vår personlige omgang - i vårt tilfelle kan den underdanige bare si "Chüchlichästli" og så stanser vi. Vår dominante språknerd insisterer da naturligvis på korrekt uttale for at dette skal bli hørt. 

Utifra den konteksten kan man med rette si at at den underdanige har makten, men med tanke på hvor stor mental påvirkningskraft den dominante har ettersom forholdet vokser, så er grensene relativt flytende. Her finnes det en smal sti med bratte bakker på begge sider, hvor begge parter kan (også ubevisst) påvirke den andre til å samtykke til noe som egentlig ikke er OK - Dialog og forståelse er fremdeles alfa og omega innenfor BDSM, som i alle andre parforhold forøvrig.

Et av de største problemområdene er når en bestemt handling er en stor fetish for den ene parten, og ikke i det hele tatt for den andre - I opphissede situasjoner tenker man ikke alltid helt rasjonelt - og om forskjellene er store nok, så kan det bety at forholdet ikke har gode forutsetninger for å vare. Derfor er det også vanlig at man lister en del av sine tenningsnøkler i profilen, for å være sikker på at man møter noen som er nogenlunde kompatibel med de kinks man ønsker å oppfylle.

Mer..

Takk for detaljert og utfyllende svar. Jeg ble faktisk litt klokkere på det og det er mye som gir mening etter du kom med litt forklaring rundt tema. Utifra det jeg skjønner så har ( BDSM ) et veldig stor spekter med veldig mange variasjoner men nøkkelen til at alt dette skal fungere på best mulig måte uavhengig av hvordan man velger å gå frem er kommunikasjon. Men dette er også noe hvis jeg tolker det rett som må på en måte være naturlig for en ikke sant? Man må ha det inni seg eller blir man det etterhvert jo mer man utforsker i dette? Eller er det kanskje at noen må bryte enkelte barierrer og noe enkelte hadde uttalt som "tabu" for at det skal falle naturlig?

Sydenstemning82 - Gode spørsmål, dessverre kan svarene bli relativt kompliserte.  Bær over med oss, dersom det blir litt tørt.

Vi mennesker er skrudd sammen i all hast, og noen snarveier har blitt tatt. Bla. har man lagt lekeparken nærmere septikanlegget enn hva som hadde blitt godkjent av moderne offentlige etater, og på innsiden av hodet har man klemt inn senteret for opphisselse ved siden av frykt slik at det forekommer litt signalfeil av og til. Adrenalinen og endorfinene som brukes for å forberede og siden belønne fysiske prestasjoner er de samme virkemidlene som brukes for å trigge selvoppholdelsesdriften. Dette har ikke gått upåaktet hen, og mange mennesker trigger denne frykt-responsen ved gjøremål som virker kontra-intuitive fra et objektivt standpunkt. På en side har man de mer ufarlige virkemidlene som å se på skrekkfilmer og drive med utholdenhetssport - på den andre mer ekstreme gjøremål som å hoppe i fallskjerm eller bedrive ubeskyttet sex med fremmede på parkeringsplasser i tussmørke. Handlingene skaper f.eks dopamin i hjernen, som vi lett kan bli avhengige av, og således så er handlingene selvforsterkende, selv om de kan være selvutslettende, da høy risiko betyr høy tilfredsstillelse. 

Og dermed nærmer vi oss litt det opprinnelige spørsmålet - Hvorfor driver vi med det vi gjør? Fordi BDSM inneholder negative virkemidler som smerte og ydmykelse, så kan det meget lett tolkes som en mental feilkobling, men når det skjer i kontrollerte former så er det mer en form av menneskelig hacking til egen tilfredsstillelse for oss som ikke ønsker å hoppe i fallskjerm.  Som med annen nytelse, så finnes det både bruk og misbruk; Vi kjenner til flere tilfeller hvor kronisk smerte kan overdøves i perioder med annen, BDSM-relatert smerte - som fører til økt livskvalitet for vedkommende - Men også tilfeller hvor man prøver å overdøve mentale problemer på samme måte med sterkt varierende hell.  Desto større "brukerdose" man trenger, desto nærmere er man tiltrukket de mer ekstreme, de mer tabu aktivitetene. Hvorvidt aktivitetene er psykisk eller mentalt krevende er underordnet, det er kun hvor subjektivt "forbudt" de oppfattes for vedkommende som er viktig. For noen uskyldige sjeler kan det å gå uten truse være en kilde til skam og subjektiv tilfredsstillelse, mens andre må begå relativt grove menneskerettighetsbrudd for å oppnå samme glede.  Hva som gir best effekt er helt unikt fra person til person, og sikkert et interessant studieområde for en flokk med psykologer.

Det er ekstremt lite homogene samlinger å finne i gruppen som interesserer seg for BDSM, og dermed finnes det heller ikke et fasit-svar på hva som er rett eller galt.  Noen påstår at de har vært slik hele livet fra barnsben av, andre merket det i puberteten, og andre finner selvrealisering først senere i livet. Og her må man spørre - Er det egentlig så farlig? Om man har stått på ski hele livet eller akkurat lært det i påskeferien så kan man ha like stor glede i det uansett. For å trekke ski-paralellen enda videre; det er ikke sikkert at nybegynnerene synes det er mest gøy å stå sammen med viderekomne - det kan gjerne være best for alle å finne noen på sitt eget nivå så man kan lære i samme tempo, med mindre man finner noen som er villig til å være ski-lærer. 

Så er det opp til kommunikasjon for å finne ut av hvor bratte bakker man skal kjøre sammen; de som blir skjøvet ned sorte bakker veldig tidlig kan gjerne bli litt redde fra å stå mer på ski den dagen, har man uflaks og kræsjer med noen må man finne motivasjon til å komme seg på beina igjen etc. etc. 

Og husk god smørning!