Forum

Hvorfor er det så vanskelig? Det virker som ellers i samffunnet er vi ganske oppegående og våken på hvordan ting er og blir og vi gjør det som der kreves for å skape et sunt liv og gode relasjoner. 

Men når det kommer til kjærlighetslivet så er vi helt utenfor. Vi missforstår, feiltolker, vi handler uten å tenke og mest av alt lytter ikke.

Hvorfor er det så vanskelig det å formidle det som er aller viktigst? 

Hvorfor er vi så mye viktigere enn det partneren er? 

Hvorfor er vi fastkjørt i et mønster som ikke kan brytes?

Er det virkelig så vanskelig å lytte til hva partner ønsker? Eller krasjer det med våre egne verdier vi i utgangspunktet holdt skjult?

Jeg tenker det burde vært ganske lett å snakke om følelser og behov og ikke minst retning i en relasjon, men det er ikke det. Alt i alt virker det om å føre partner mest mulig bak lyset slik at vi er vinneren i dette. Det er jo selvfølgelig noen som lykkes, men jeg har lurt litt på hvor mange kameler de har spist på turen?

Har ikke mennesket kommet lenger enn at vi ikke klarer det å samarbeide når det kommer til en relasjon og vi klarer ikke å se det selv eller rettere sagt gjøre noe med det av ulike årsaker.  

Deler ikke samme inntrykk som deg i mine voksne relasjoner, kan nok ha vært slik for et par tiår siden da man var ung og uerfaren. Men mine voksne partnere har klart fint å kommunisere og ta hensyn, og det har gått begge veier. Brudd har hatt andre årsaker som hovedsaklig går på å vokse fra hverandre. Det at vi kommuniserte godt  synes i at jeg har et godt forhold til alle mine ex’er, synes de er bra menn og kan prate med de anytime. Alltid skilles som venner 👌

Hvis du opplever dette så mye at det nesten ikke er unntak. Slår det deg ikke at du i innlegget ditt burde erstatte endel «vi» med «jeg»?

Det er ikke mulig å støte på så mye håpløse damer og situasjoner uten å ha en evne til å tiltrekke seg det. Du er ikke et så statistisk unikum at du gjør alt riktig og likevel ender opp med så mye rart. Så jeg tror ingenting kommer til å bli bedre før du begynner å kikke mer innover enn utover.

Er vel ikke for ingenting at man sier at It takes two to Tango 🤷‍♀️ Alt handler om å gi og ta i passe mengde, og når man er i et forhold så er det vanlig å ønske det beste for partner. Det er min erfaring i hvert fall. Det er viktig å kommunisere godt og tydelig hva man selv ønsker og har behov for, men det er kanskje enda viktigere å lytte til partner! En åpen toveis-kommunikasjon med andre ord. 

Noen liker rett og slett ikke å snakke om følelser, andre er feige eller vil ikke såre, noen bryr seg ikke eller har null samvittighet. Folk er jo forskjellige, og da gjelder det å lære hverandre å kjenne, spesielt hva som betyr noe, og med et ønske om det beste for den andre i bunnen. 

Selv har jeg opplevd brudd der man har skiltes som venner, gode venner, og der det har vært nødvendig å kutte all kontakt. Og det har i hovedsak vært årsakene til bruddet som har ført til ulikt utfall.

Kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen du fremfører. Aldri hatt slike problemer i de forholdene vi har vært i.

Nå kan det selvsagt ha noe med at vi begge ikke er redde for hverken å snakke om følelser eller andre ting som dukker opp på veien.

Selvsagt har det gått noen galt i noen forhold, men det er det helt andre årsaker til.  Ikke ting som går på kommunikasjon eller at partner føler seg oversett.

Ellers så støtter vi Lovelis sine tanker. Når man stadig møter på utfordringer med kommunikasjon og føler seg oversett, så er det på tide å titte seg selv i speilet både en og to ganger.

Evnen til å kommunisere og se partneren handler om modenhet og evnen til faktisk å både lytte og forstå hva motparten ønsker og mener.

Likevel opplever folk at de ikke blir hørt og de opplever å ikke bli sett hvorfor det når da folk både ser og hører? Jeg snakker med damer og de sier at menn er så dårlige til å tolke deres signaler. Har du sagt det rett ut til dem da spør jeg? Nei er svaret. Det ligger ikke i deres natur det å si ting rett ut. Det er jo åpenbart at det er et skille og en kommunikasjonsbrist et sted her når jeg vil si såpass mange som opplever akkurat det samme selv om dere tre som har svart ikke opplever det slik? 

Det jeg kan si er at de damer som jeg har hengt med sier at de følte seg sett og de følte seg ivaretatt, men jeg gikk for brudd da jeg ikke så på det likedan. Mulig jeg skulle mast mye mere for en blowjob og mast ennda mere for noe annet jeg liker, men synes det blir feil å mase på folk som i utgangspunktet påstår de ønsker å gi meg det jeg også har lyst til. Jeg er direkte og enkelte ganger får jeg den at "du er veldig direkte" og at en spade er spade. Ja jeg er en håndfull og ja jeg har egne meninger og ikke minst høyere libido enn det som tydeligvis er normalen og jeg sier rett ut hva jeg setter pris på, men jeg maser aldri. Dette er noe som de bør gjøre noe med ihvertfall når de sier at "jeg føler meg så ivaretatt og tilfredsstillt og at du får jo nesten ingenting av meg". Da sier jeg "det er jo bare å gjøre noe med det da", men det blir bare med praten. Hvorfor er det slik?

Som nevnt før så finnes det de som klarer dette mesterlig og som gjør  noe av det jeg også er opptatt av, men de ønsker ingen relasjon av monogam type. Så det handler ikke om muligheten, men det står på viljen til de monogame. 

Så da er vi tilbake igjen til det over her. Hvorfor later vi bare som istedet for å faktisk høre på hva partner sier og uttrykker? Så virker det som om jeg skal være glad jeg får penetrert fordi det da tydeligvis er det helt store til ei dame og det holder med det fordi mange andre menn synes dette er greia.

Leste du hva Lovelis sa Agilis?

For nå er det litt hakk i plata her.

Sitering av innlegg

bergenstøsen

Leste du hva Lovelis sa Agilis?

For nå er det litt hakk i plata her.

Mer..

Mener du at jeg bare skal se bort fra mine behov? For det jeg sier er at nettopp mine behov blir ikke dekket i en relasjon og ihvertfall ikke uten å mase meg til ting noe jeg synes er veldig unødvendig. 

Kan tillegge at jeg ikke henger med menn slik som det dere damer gjør.

Sitering av innlegg

Agilis

Mener du at jeg bare skal se bort fra mine behov? For det jeg sier er at nettopp mine behov blir ikke dekket i en relasjon og ihvertfall ikke uten å mase meg til ting noe jeg synes er veldig unødvendig. 

Kan tillegge at jeg ikke henger med menn slik som det dere damer gjør.

Mer..

Hvis det eneste du får ut av innleggene som har besvart deg er at du må se bort fra dine behov , så beviser du langt på vei at problemet er dine evner, og neppe damene du dater. Skylappene dine dekker synsvinkelen din. Liten vits å by opp til diskusjon, hvis du skal fortsette å skyte utover og kikke ned i den samma boksen som så langt ser ut til å ha gitt deg mye ræva damer.

Jeg vet ikke hva du mener med «henger med menn slik dere damer gjør». Ingen dame har like relasjoner til menn, vi er individer. Selv har jeg hatt fullmonogame forhold på 2-10 år, og FWB-relasjoner  fra korttid til 2 år. Helt vanlige mellom-menneskelige relasjoner som innebærer hverdagsliv og sex, kommunikasjon, hygge og samarbeid. Ikke noe av dette du snakker om, hvor alt er enveis. Det forteller meg at måten «vi damer henger med menn på» er sunnere og mer fruktbar enn måten du henger med damer på.

Sitering av innlegg

Agilis

Mener du at jeg bare skal se bort fra mine behov? For det jeg sier er at nettopp mine behov blir ikke dekket i en relasjon og ihvertfall ikke uten å mase meg til ting noe jeg synes er veldig unødvendig. 

Kan tillegge at jeg ikke henger med menn slik som det dere damer gjør.

Mer..

Da får jeg sitere det som Lovelis skriver da

"Hvis du opplever dette så mye at det nesten ikke er unntak. Slår det deg ikke at du i innlegget ditt burde erstatte endel «vi» med «jeg»?

Det er ikke mulig å støte på så mye håpløse damer og situasjoner uten å ha en evne til å tiltrekke seg det. Du er ikke et så statistisk unikum at du gjør alt riktig og likevel ender opp med så mye rart. Så jeg tror ingenting kommer til å bli bedre før du begynner å kikke mer innover enn utover."

Har ikke sagt at du skal se bort ifra dine behov. Men synes det er merkelig at du fortsetter med dette i innlegg etter innlegg og date etter date som du beskriver der det er noe galt med dama fordi du ikke liker utseendet eller hun har en annen tilnærming til noe enn deg eller at hun ikke møter deg på dine behov. Jeg forstår ikke hvorfor du er så unik på dette området. 

Nå sier jo de fleste av damene at dette høres rart ut og de av mennene som har kommentert har også stilt seg litt spørrende til det du opplever. 

Tror ikke noen seiler under falsk flagg men vi deler vel ikke alle våre uvaner på første møte. 

Av og til er jeg mektig imponert over de mennene som klarer å uttrykke at de er glad i meg på tross av alle mine feil og mangler. Men så skal det sies at jeg også er raus den andre veien. Og kanskje er det som oftest jeg som føler og gir mest av nettopp følelser. 

Noen menn er flinke der og andre menn er ikke tydelig nok etter min smak. Så da blir det oftere til at jeg må fiske eller de mener at det burde jeg forstå eller tolke meg frem til. Det skal ikke være nødvendig å si det hele tiden. 

Og jeg må jobbe med meg selv i sånne relasjoner der følelser ikke uttrykkes på den måten som passer meg best. Er den mannen mindre glad i meg selv om han ikke sier det hele tiden? Er det en mindre stabil relasjon? Sannsynligvis ikke. Gjør det meg litt frustrert og skulle jeg ønske det var mer utifra mine behov? Selvsagt. Men da hadde jeg gått glipp av noen fantastiske mennesker. Noen av disse har blitt værende i så lang tid at det ikke går an å tvile. Andre som har øst utav seg med flotte ord har vært døgnfluer. 

Får jeg alle mine behov dekket akkurat som jeg skulle ønske det var i en drømmenann? Nei.

Men jeg får nok. Jeg er god nok. Han er god nok. Vi er gode nok for hverandre selv om ingen er perfekte.

Hvilke behov kan du tillate deg å ikke dekke for den andre parten og hvilke behov kan du tillate at hun ikke dekker for deg? 

Vi har alle noe som vi kan klare oss uten og noe som vi bare må ha. 

Vet i alle fall om et menneske her inne som har en helt spesiell kravsliste. Kanskje du skulle hatt det samme. Så hadde du sluppet å sløse tid med damer som ikke kvalifiserer.

Jeg er tydelig på enkelte områder når jeg dater. Ikke narkotika og ikke røyk eller snus. 

Men vet du. Jeg har faktisk røket på en smell med noen røykere en gang i blant. Fordi resten av pakken har veid opp. 

Som vanlig, så kjenner jeg meg ikke igjen i det du sier. Jeg tror majoriteten av forhold mellom to voksne er tuftet på god dialog, og samarbeid,  på alle plan. 

Jeg får lyst å sitere Albert Einstein

“Definisjonen på galskap er å gjøre de samme tingen om og om igjen, men forvente forskjellig resultat.”– Albert Einstein"

Jeg er redd du må jobbe med dine komminikasjonsskills, forholdsforventninger.. rett å slett jobbe litt med deg sjøl. Jeg nekter å tro at alle damer du møter på din vei er håpløse , og da nå det evt være en annen fellesnevner enn at adet er noe galt med alle kvinner😉