Forum

Jeg har vært litt av og på de siste årene mtp. dating. Har hatt noen forhold og de beste har selvfølgelig vært ganske langdisdanseforhold. Så det har etter hvert falt bare på meg det å reise og at det var kun jeg som måtte fire på besøkstid. Jeg har akseptert det, men føler det stilles stadig større krav min vei som jeg ikke lenger kan leve med. 

Når jeg nå er på dateren igjen synes jeg datingen har hardnet til noe de siste 3 år og blitt om ikke ennda mere overfladisk og egosentrisk. Hva kan jeg få utav dette egentlig uten å gi mere enn et minimum. Det er slik jeg føler det har blitt. 

Ser man i retning politikk så er det slik at de gjør det som gagner seg selv best. Enkelte går faktisk så langt som til krig for å få tak i det de mener er sitt og alt begynner å bli sånn rettet at de skal vokse seg større og sterkere.

Innen næringslivet så har det blitt ganske ufyselig å være og mye har kommet til broilerstadiet der alt skal melkes ned til minste krone og det er stor kamp om å få kloa i beinet. Det å dele er ikke lenger tema. 

Jeg føler datingverden har blitt sånn også. Så iskald og kynisk. Jeg ender opp med å bare føle meg brukt for egen vinning og når jeg gir så blir det tatt og slukt på en måte uten å ense det at man her burde vært to og tilbake sitter man bare tomhendt med tankene "hva skjedde nå"?.

Så spørsmålet mitt er vel mere rettet opp mot damer om hvordan de opplever menn har blitt? Er det det overfladiske kjøttmarkedet som på en måte bare har tatt over hele greia og forpester markedet på en usunn måte?

Når jeg leser rundt her så ser jeg jo det jeg definerer som ei tilsynelatende bra dame opplever bare "dritt" fra menn i datingverden? Hun ser jo (uten å vite) ut som en god potensiell partner for den rette?