Forum

Jeg fikk nylig vite at min nærmeste venn, tok sitt eget liv. Lurer egentlig på om noen har noen råd, teknikker for å gjøre det lettere å stå i?

Skuffet over han. At han ikke tok kontakt og konstant tenker at jeg skulle/burde gjort noe så det ikke skjedde.

Sitering av innlegg

Mer..

Takk for kloke ord. Har opplevd andre som har forsvunnet.  Men dette påvirker meg på en ny og anderledes måte. 

Jeg mistet ei veldig god venninne av kreft. For min del ble det atter en gang en del turer i skog og mark. På den måten får man tømt hodet for masse dritt samtidig som man kan tenke på masse fine tanker og ikke minst minner dere hadde. 

Et selvmord som er utført er det vanskelig å gjøre noe med sånn at "gråt ikke over spilt melk" er en realistisk tanke her. Det er ikke for å være stygg, men uansett hvor mye du graver deg ned i forskjellige tanker om for og at så vil han aldri komme tilbake og du bare "forpester" livet ditt selv og de rundt deg. Gråt når de tankene kommer, jobb fremover når de tankene kommer og le når de tankene kommer. 

Vær ærlig med familie og venner så vil tiden på en måte lege alle sår. Ikke riktig i alle sammenhenger, men det vil gå seg til etter hvert. 

Kondolerer.

At du er skuffet er nok naturlig. Når man sitter igjen så er det nok mange som ikke forstår hvorfor det ikke ble gjort andre valg. 

Men jeg tenker at når noen først har tatt det valget så er det fordi de mener og tror at det er til det beste. Både for dem selv og dem rundt.  Det er ikke noe du kunne gjort for å forhindre det. Selv om det er naturlig å føle på skyld er det viktig at du ikke fokuserer for mye på det.

Jeg tenker det er lov å føle på alle følelsene du har. Sinne, skuffelse, sorg og også glede. Få utløp for det du kjenner på der og da. Kast den steinen, skrik, gråt og smil. 

Vennen din hadde det ulidelig vondt. Og jeg tror ikke noen av oss som ikke har kjent på det selv har evnen til å forstå hvordan det er. 

Fokuser, når du klarer det, på gode minner. 

Og vi bør alle tenke over hvordan vi er mot andre. Både her og ute i det offentlige. Man vet aldri hva andre bærer på. Vår oppførsel kan påvirke andre både til det bedre og til det verre. La oss prøve å gjøre dagen bedre for dem vi møter.

Kondolerer❤️

Psykisk helse er ofte vanskeligere å forholde seg til for pårørende enn for somatisk sykdom. Mer usynlig og mer «tabu» å snakke om. Dette er nok med på å komplisere følelsesbildet når man sitter igjen etter at noen nære har valgt å ta sitt eget liv. Jeg vil derfor foreslå at du forsøker å finne informasjon om menn og psykisk helse. Mange bra podcaster om dette er tilgjengelig. 

Det vil nok ikke hjelpe så mye på sorgen og savnet du føler, men forhåpentligvis hjelpe litt for å forsøke å forstå valgene til kameraten din. Ønsker deg alt godt i denne vonde tiden.