Forum

For meg har fraværet av sex vært en kilde til frustrasjon, dårligere selvtillit og noe sårt og sånn sett negativt. Egen sex lyst har som følge av det, sakte men sikkert ført til en slags "jaja, sånn er nå det" tilstand.

Dette har andre og også jeg tatt opp i tidligere tråder. En ting som går igjen er utsagn som f.eks "... da hadde jeg tatt sekken min og gått".

Men er det nødvendigvis negativt? Nei tenker jeg, i en alder av 50 + har jeg begynt å bli kjent med meg og hva som egentlig tenner meg mest og hva jeg aldri har delt med de partnerne jeg har hatt. Helt ærlig, jeg ser faktisk dette som noe positivt, kanskje har jeg en haug med år igjen hvor jeg får levd ut mitt og ikke bare gjøre det som er forventet.

Hva tenker dere andre her i forumet om det?

Hadde jeg vært yngre så hadde jeg tenkt at det er alt for sent når man har blitt 50, og heller tenkt "jaja, slik ble det" å bare måtte ha levd med det.

Nå som jeg straks er 50 år selv så hadde jeg nok valgt akkurat det samme som deg, for jeg er alt annet enn 50 i hodet.

Men om jeg hadde lyktes i dating verden er jo vanskelig å svare på, jeg er jo tross alt nesten 50 år 😅

Men nå leter jo ikke jeg etter ungpikene selv så det kan jo hende det går bra.

Men jeg kjenner jo igjen den første delen av din tekst, og det er et tungt eple og svelge, så jeg ville sagt "go for it" 🙂

Sitering av innlegg

HeyDude2

For meg har fraværet av sex vært en kilde til frustrasjon, dårligere selvtillit og noe sårt og sånn sett negativt. Egen sex lyst har som følge av det, sakte men sikkert ført til en slags "jaja, sånn er nå det" tilstand.

Dette har andre og også jeg tatt opp i tidligere tråder. En ting som går igjen er utsagn som f.eks "... da hadde jeg tatt sekken min og gått".

Men er det nødvendigvis negativt? Nei tenker jeg, i en alder av 50 + har jeg begynt å bli kjent med meg og hva som egentlig tenner meg mest og hva jeg aldri har delt med de partnerne jeg har hatt. Helt ærlig, jeg ser faktisk dette som noe positivt, kanskje har jeg en haug med år igjen hvor jeg får levd ut mitt og ikke bare gjøre det som er forventet.

Hva tenker dere andre her i forumet om det?

Mer..

Det er ikke noe fasitsvar å gi, fordi det vi legger i uttrykket "sex" varierer fra menneske til menneske.

For noen er det en artig fysisk greie som gjør at man må sove etterpå, for andre er det en mental bekreftelse på at man betyr noe som menneske. Selv om alle forstår at sex betyr coitus, så er det allikevel mange av tingene rundt samleiet som er det vi egentlig trenger for å bli tilfredsstillt, både mentalt og fysisk. I et parforhold så er fraværet av sex ofte ensbetydende med fraværet av kommunikasjon og et gigantisk rødt flagg.

De færreste av oss har ikke godt av å være helt alene i lange perioder, hverken fysisk og psykisk - Man blir sperret inne i sitt eget ekkokammer, og negative tanker har en lei tendens til å forsterkes mye mer enn de positive. Det trådstarter nevner om dårlig selvtillit og resignasjon bør være kjent for de aller fleste, og de vitner om et eller flere behov som ikke blir dekket. Men det er ikke sikkert at det er  et fysisk behov for sædavgang, det kan godt være et mentalt behov som egentlig er problemet.

Man blir ikke bedre eller verre som menneske av å ha perioder med lite sex. Men de aller fleste av oss blir mer usikre, og denne usikkerheten kan ikke løses med sex med hvem som helst - Det må være med noen som betyr noe for oss, og noen som klarer å gi følelsen at vi også betyr noe for dem. 

Kjenner meg igjen i den der. I tillegg har min sexlyst vært en del høyere enn det damene har hatt og ønsket og det har uten noen form for press fra min side bidratt til at de etter hvert trekker seg unna for å slippe å ha sex. Så trenger man vel ikke si så mye om fantasier når ikke det er noen interesse for å sørge for at normalsexen er bra. Ingen spørsmål og ingen hinting om hvordan jeg skal ha det. Det er enkelt å være sub og nekte på alt. Så jeg har egentlig bare resignert helt og gitt opp håpet om å finne noen som har en bitteliten interesse for å prøve matche. Eller rettere sagt de bor på andre siden av landet om de kan bidra. Så det blir litt farting rundt. 

Fravær av sex trenger ikke være negativt hvis begge parter i et forhold ikke har behov for det, smak og behag.

Hvis begge ikke er enige på det feltet så er det jo dessverre en negativ sak, da vil jo den ene parten ikke få behovene sine møtt, som kan føre til all slags reaksjoner.

Utroskap, forakt, misnøye, dårlig selvbilde, depresjon osv. for å nevne noe.

Til min erfaring så førte fraværet av sex, også generelt sett intimitet i form av klemmer og å ha henne i armkroken når vi så film for eksempel, til at et forhold på nesten 9 år brast. Det var ikke eneste grunnen men var en kraftig bidragsyter, da jeg hadde et større behov en hva hun hadde med ganske stor margin. Er selv fornøyd med en gang i uka om det er såpass, men for hennes del så endte det med 2-3 ganger i året til slutt, med en dry spell på nesten et år helt på slutten.

Her er jeg singel så fravær av sex er veldig i bølgedaler. men er vell oftere 0 sex en mye sex, onanering blir det mindre og mindre av da det ikkje gir samme gleden lengre, den utløsningen er liksom mee også ferdig.

Hos meg er det mer det rundt som gjør sexen pirrende og kjekk og da blir orgasmen og sexen med en gang mye bedre.

men hadde jeg vært i et forhold der fravær av sex hadde tunga ned så er det og se på hva er grunnen til det?
Er nok mange som tror at det er den andre partneren som er den skyldige men ofte så er det manko på verdagskjærlighet som gjør at sexen forsvinner. 

Så enten er det og bringe tilbake gnisten gå på date nights osv.  inviter henne\han med ut på restuarant og kanskje en hotell natt osv. og om det ikkje bringer fram resultat så er det einaste måte og prate om det, si at du savner sex og nærheit og trenger det. og dersom hun ikkje kan gi det så er det enten opent forhold eller slutt som er løysningen.

Nå vet jeg ikkje om dette siste var nødvendig og skrive o.l. men det kan da være folk som stikker innom her for og se etter tips og triks.

Fravær av sex i et forhold er for meg negativt, det blir trist og ensomt uten den nærheten. Det blir noe vesentlig som mangler i relasjonen, og det forskjellen mellom en venn og en kjæreste i mitt hodet. Det er en vanskelig balansegang, og man må nesten veie opp og se på totalen- blir fravær av sex tyngende for hele forholdet, er det positive i forholdet sååååå overveldende at sex blir en dråpe i det hele..? Man er vel gjerne i et forhold for å ha det bra, være i en tosomhet som gir en noe godt! Ingen forhold er perfekte over tid, og noe er seff vanskelig i alle forhold, men det skal vel bringe mer glede enn frustrasjon 🤷‍♀️

Sinnsykt bra sex uten noe mer følelser kan faktisk også være en utfordring! Luxusproblem tenker kanskje noen, men det kan være like frustrerende bare omvendt... 😅

Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden, og det vil mest sannsynlig være hinder og utfordringer overalt! Men tenk hvis du finner ei som gjør at du føler deg skikkelig bra, og et forhold som gir deg masse positivt? Livet er for kort til å ikke gjøre best mulig ut av det 🥰

Fravær av sex er helt utelukket enten jeg er i forhold eller ei. Jeg er 50+ og for min del er 14 dager for lenge, også i de korte perioder jeg har vært singel. Hadde avsluttet forholdet tvert hvis det ble sexløst.

Det er alltid muligheter der ute, enten her på nakentid eller tinder, happn osv.

Det kan jo være både mentale og fysiske årsaker til at sexen uteblir, og hadde typen blitt så syk at han ikke kan ha sex, eller mistet potensen, så hadde jeg jo ikke gått fra han midt oppi det. Da måtte vi funnet måter å leve med det. Men hadde det bare dabbet av og han ikke hadde lyst lenger, så hadde det nok blitt vanskelig. Jeg knytter så mye nærhet og kjærlighet og får de sterke og langvarige følelsene ut av den intime sexen at det ville manglet noe mellom meg og min kjære uten det, spesielt hvis det er et valg han gjør og ikke en tilstand/sykdom…

Men å gå inn i et nytt forhold med en som har svært lav sexlyst, det hadde jeg ikke gjort nå. Til det har jeg for stor sexlyst og høyt behov, og tar ikke på meg et problem jeg vet kommer. Da avslutter jeg heller før følelsene blir sterke.

Det er og faser i livet hvor man har ulike «krav». For 20 år siden var jeg mest opptatt av å finne fast partner og stifte familie, og kunne avse endel ting for å finne et bra pappa-emne. Nå klarer jeg meg fint selv og skal ikke ha flere barn. Da finner jeg meg en mann som jeg har mye til felles med på fritiden, både i senga og ellers 😉

Her får man ingenting. Slitt med sykdom hele livet, ikke kunnet etablere meg, trygdet og ikke attraktiv. Damer er ikke interessert i krøplinger. 

Så en smule miserabel.