Forum

Vi alle har jo noen grunnpilarer som vi ikke burde endre på. Noen av mine er høy moral, respekt, humor osv.

De tingene skal man ikke endre på. De er jo iboende i meg. Viktig for meg.

Men å ta med kjæresten på kafe fordi hun elsker å sitte på kafe en søndag formiddag selv om det er det kjedeligste du gjør, så gjør man det en gang i blant.

Han elsker taco og jeg syntes det er «barnemat». Selvsagt tar vi taco på fredag, fordi det gleder han.

Det er vel det jeg mener kanskje mangler ved enkelte her, som er ekstremt opptatt og ikke endre seg. 

Jeg lurer på, hvordan skal folk finne hverandre om man ikke er villig til å endre seg. Man finner jo aldri en person som er 100% slik man vil at personen skal være. Når man er 20 år og treffer på en kjæreste så er man ekstremt flink til å tilpasse seg. 20 åringene flytter på seg, går på skoler som passer den andre osv. 

Så ja, man må være tilpasningsdyktig til en viss grad uten at det går ut over våre egne prinsipper. Spesielt ikke de som er viktig for en. 

Jeg omgåes personer som hater dette med at folk kommer for sent. Jeg er en av dem, men selv jeg er ikke punktlig hver gang. Da har man også en forståelse for at det kan gjøres unntak eller ting faktisk kan komme i veien. 

Orden i hjemmet er jo noe de fleste ønsker en slags form for struktur på. Tror jeg...

Ja jeg er sta, men veldig lite selvopptatt. Gir mye av meg selv til den rette. Det jeg har lært meg at det uten noen få unntak er jeg som mann som er den som gjør ting i forholdet. Det er skjeldent det motsatte blir tema hvorfor det egentlig? Jeg opplever i liten grad noen interesse for litt skitt under neglene og får argumenter som "du fikser dette fordi jeg kan ikke". Jeg kan legge til rette for at litt læring kan forekomme, men den døren er stengt. Det hun tilbyr er kjøkkentjeneste og lage mat som i tidligere fase i datingen ble omtalt som "hun skal ikke fungere som noen kokk"!! Og legge til rette for å penetrere. 

Det er skjeldent det kommer tilbud om hjelp fra hennes side. Spør jeg om hjelp så oppfattes det som mas mye heller enn det er et reelt og legitimt spørsmål om faktisk hjelp. Men ja jeg er en som fikser ting. Ser ofte hva som trengs og fikser det. Kommer jeg på besøk og det er snø i gården ja så tar jeg snøskuffen og drar over og fikser det det tar tross alt bare noen få minutter. Trenger hun nye dekk på bilen så får hun et telefonnr. der hun kan avtale selv når det passer til omlegg av dekk til sterkt reduserte priser. Er plenen uklippet fikser jeg det. Trenger huset noe ekstra fikser jeg det. Alt dette og mere til kan jeg gjøre uten at det går på bekostning av noe. Jeg trenger heller ikke å bytte tjenester slik jeg opplever mange ønsker. De lever etter nå har du fått to ganger så nå skal jeg ha to ganger. Her er det altså veldig lite lidenskap, men mere butikk. 

Men for å komme litt nærmere dette med hi så opplever jeg at så lenge jeg som mann er attraktiv i damers øyne kan jeg tillate meg å gjøre ting som blir sett på som creapy om kameraten min som ikke er så attraktiv gjør det samme. Dette er en veldig giftig tilnærming av livet og du som uattraktiv mann kan bli satt i veldig kinkige situasjoner uten noen sjanse for å forsvare deg. 

Jeg opplever også at når vi kommer til sex er det hennes verden som der teller og det er liten interesse for hva jeg synes om så lenge hun ikke tjener på det. Kortet "dette gir meg ingenting" draes veldig ofte sammen med de blir åpenbart sjokkerte når jeg da avslutter relasjonen og argumenterer med at "du var så flott og hun fikk mye utav dette og var åpenbart fornøyd og sånn sett ikke kan skjønne hvordan og hvorfor jeg ikke skulle være det samme". Det virker som de går inn i en relasjon med valgflesk i den tro at jeg som mann er den som skal gi avkall på ting og endre meg. 

Jeg skal vise følelser på alle punkter, men når det kommer til sex skal jeg være et dyr som skal penetrere til orgasme. Her er det veldig viktig å ikke vise mye følelser. Helst bør du ikke ha noen over hodet for du blir bare såret. Disse ødelegger mye mere enn de gjør riktig. De ødelegger også for de som virkelig ønsker en gjensidig relasjon og som klarer å bidra. Men igjen er det dessverre få av de som er single i dag og derfor vanskelig å finne. 

Jeg som mann blir elsket for å hate. Jeg er bare et nødvendig onde som kreves for at hennes prinsesseverden skal bli en realitet. 

Jeg kjenner også damer som hater disse. Problemet er at de damene som det er verdt å bruke tid og energi på også er stort sett opptatte i større og mindre grad.

Vi alle har jo noen grunnpilarer som vi ikke burde endre på. Noen av mine er høy moral, respekt, humor osv.

De tingene skal man ikke endre på. De er jo iboende i meg. Viktig for meg.

Men å ta med kjæresten på kafe fordi hun elsker å sitte på kafe en søndag formiddag selv om det er det kjedeligste du gjør, så gjør man det en gang i blant.

Han elsker taco og jeg syntes det er «barnemat». Selvsagt tar vi taco på fredag, fordi det gleder han.

Det er vel det jeg mener kanskje mangler ved enkelte her, som er ekstremt opptatt og ikke endre seg. 

Jeg lurer på, hvordan skal folk finne hverandre om man ikke er villig til å endre seg. Man finner jo aldri en person som er 100% slik man vil at personen skal være. Når man er 20 år og treffer på en kjæreste så er man ekstremt flink til å tilpasse seg. 20 åringene flytter på seg, går på skoler som passer den andre osv. 

Så ja, man må være tilpasningsdyktig til en viss grad uten at det går ut over våre egne prinsipper. Spesielt ikke de som er viktig for en. 

Agilis. 

Etter å ha lest side opp og ned om ditt syn på de fleste kvinner,  så er det enkelte ting som slår oss 

- Du tiltrekker deg feil kvinner i 95% av tilfellene. 

- Det er nesten alltid jentene det er noe feil med, ikke deg.

- Alt du "ofrer" i et forhold er fantastisk. 

- Liten evne til å se seg selv, men ser alltid feilene hos partneren.

- Møter du motstand, eller ikke får det som du vil. Så trekker du deg ut og legger du skylden på jenta.

Selvsagt er det ikke slik at nesten alle du treffer er slik !

Problemet er at ditt syn på jenter skinner så igjennom, at jenta du treffer egentlig ikke har noen sjanse i utgangspunktet fordi du allerede har en forutatt mening.

At du alltid tar offerrollen, er et stort rødt flagg. Begynn med deg selv, fordi det er en grunn til at du alltid kommer i disse situasjonene og ting blir som de blir.