Fylke:


Kjønn: Mann
Rating: 0 / 0 / 0

Jeg er i et forhold, et godt forhold; hvorfor er det en veldig lyst til å søke noe «mer»? Jeg antar at det er fler som meg, som tenker og søker det samme - hvorfor er vi ikke fornøyde med hva vi har?
Jeg finner det ganske interessant - uavhengig av hvor bra et forhold er, er det - for meg - så ønskelig med noe mer.
Et godt forhold, god sex, gode samtaler og generelt - et fint liv. Hvorfor?
Jeg tror det er en rekke faktorer som spiller inn på hvorfor man søker ny spenning selvom man er i et velfungerende forhold. Som så mye annet i verden tror jeg ikke det ikke så svart/hvit som noen antyder i sine svar her. Ikke alle oppnår endringer eller oppfylte ønsker ved å snakke med partneren om det. I noen forhold er forskjellene i preferanser, fantasier og sex-interesse så langt fra hverandre at det gir liten eller ingen verdi å snakke videre om det. Samtalen ender heller i frustrasjon og følelse av utilstrekkelighet. Noen hevder da at forholdet ikke er velfungerende, men så enkelt er det heller ikke. Det å bryte ut av et forhold fordi man har forskjellige ønsker i sexlivet blir for egoistisk. Et forhold innebærer ofte så mye mer. De færreste er så heldige å ha en partner der alt matcher gjennom alle faser i livet.
Det er litt som med bil. For mange er familiebil mest praktisk, og få har en bil som både fungerer godt i hverdagen, er sportsbil når det passer og motorsykkel de få dagene i året det frister mest. All ære til dere som er i et forhold dere begge er slike transformers, men jeg tror dere er i fåtall.
Noen får også lov til å ha flere biler i garasjen, men for de fleste er det uaktuelt. Da blir alternativet å holde seg til familiebilen, men å smugtitte på sportsbil på nettet. -Og når man titter på så mange fine sportsbiler og motorsykler er det uunngåelig at man av og til får lyst til å prøvekjøre.
Fylke:


Kjønn: Mann
Rating: 0 / 0 / 0

Jeg er i et forhold, et godt forhold; hvorfor er det en veldig lyst til å søke noe «mer»? Jeg antar at det er fler som meg, som tenker og søker det samme - hvorfor er vi ikke fornøyde med hva vi har?
Jeg finner det ganske interessant - uavhengig av hvor bra et forhold er, er det - for meg - så ønskelig med noe mer.
Et godt forhold, god sex, gode samtaler og generelt - et fint liv. Hvorfor?
Kanskje fordi det gode forholdet åpner for utvikling som går ut over til de mulige rammene til det forholdet? Det store flertallet er i praksis monogamt, men det er et betydelig mindretall som ikke er det. Og blant disse kan dårlige forhold tildekke den ikke-monogame legningen, en tenker og føler at bare en hadde en mer passende partner, så ville mye roe seg. Så kommer en til mye større klarhet gjennom et forhold som fungerer, og ser at det ikke er så enkelt. En ser kanskje at det allmene, at ingen verken kan eller bør være alt for den andre på alle måter, for noen også gjelder både engasjement, emosjoner og seksualitet - det kan krongle til veldig mye. Og til forundring og kanskje skrekk ser en at jeg er en av disse. Da er det greit å huske at svært mange former for normativitet, ikke minst mononormativitet, er en uting. Det som er riktig for meg, trenger ikke være riktig for andre, og vi kommer ikke unna at vi må finne veiene sjøl.
For meg var det en lettelse og ikke lite av en åpenbaring da jeg skjønte at poly-legningen min ikke var en bug, men en feature. Og befriende å høre av en god venn (ikke partner) at hun var 'trofast, men ikke monogam'. Ja, de to tilsynelatende motsetningene kan faktisk ikke bare sameksistere, men støtte og endog betinge hverandre.
Kjærligheten har flere slektninger. De kjenner vi bedre.