Forum

Jeg har jo vært en aktiv del av forumet her i snart 1 år og mange har fått med seg situasjonen min. At jeg er i forhold med en aseksuell mann. Da jeg meldte meg inn på forumet så var det blant annet for å kunne dele tanker, erfaringer og for å føle meg mindre alene. Jeg kosa meg masse og følte meg rett og slett litt hjemme her blant likesinna og åpensinna folk. Meldinger som «pule nå?» har jeg bare smilt av og ignorert og meldinger som «selger du trusa di?» har fått et høflig svar om at jeg trenger de selv 😅 Men etter en goood del meldinger av typen «men har du prøvd å være mer sexy da? Har du prøvd å bare suge han? Har du prøvd å trene litt? Har du prøvd ditt og datt? Men du er jo sexy så da må det være noe annet du gjør feil..?» så fikk jeg så mye angst av å logge inn her og psyken fikk en såpass real knekk at jeg måtte ha mange lange pauser. Jeg har jo allerede i flere år gitt meg selv skylda, at jeg ikke er bra nok, deilig nok. Kjørt selvbildet mitt rett i grøfta over dette. Og ja, jeg har prøvd alt. Det er faktisk ikke en eneste ting som ikke er prøvd. MEN, nå kommer poenget 😅 Hvorfor er det «alltid» damens feil/skyld at det ikke er sex i et forhold? Fordi en overvekt av menn her er i forhold med lite sex, som er damens feil. Og i mitt tilfelle så er det også min feil. Så når en dame ikke vil ha sex så er det damens feil og om en mann ikke vil det så må det også være damens feil. Hvorfor er det slik? Har noen andre reflektert over at dette er typ den «gjengse oppfatning»? 

Klart hun kan klage på lite sex. Sex er jo limet i et forhold.

Her ser du kun det seksuelle. Hva om de har et flott forhold sånn utenom sex? 

Du generaliserer voldsomt. Det er ikke bare å gå fra en partner. 

Jeg vet sex er limet i forholdet og hun savner det. Hun får det ikke sammen med mannen hun har valgt og da lurer jeg på hva som er kritikkverdig i det jeg har skrevet? Jeg hintet til et åpent forhold eller å gå fra ham. Hvilken generalisering er det?

Jo når det går på helsa og selvfølelsen løs så er det bare å gå. Enhver logisk tanke tilsier det. 

Jeg har jo vært en aktiv del av forumet her i snart 1 år og mange har fått med seg situasjonen min. At jeg er i forhold med en aseksuell mann. Da jeg meldte meg inn på forumet så var det blant annet for å kunne dele tanker, erfaringer og for å føle meg mindre alene. Jeg kosa meg masse og følte meg rett og slett litt hjemme her blant likesinna og åpensinna folk. Meldinger som «pule nå?» har jeg bare smilt av og ignorert og meldinger som «selger du trusa di?» har fått et høflig svar om at jeg trenger de selv 😅 Men etter en goood del meldinger av typen «men har du prøvd å være mer sexy da? Har du prøvd å bare suge han? Har du prøvd å trene litt? Har du prøvd ditt og datt? Men du er jo sexy så da må det være noe annet du gjør feil..?» så fikk jeg så mye angst av å logge inn her og psyken fikk en såpass real knekk at jeg måtte ha mange lange pauser. Jeg har jo allerede i flere år gitt meg selv skylda, at jeg ikke er bra nok, deilig nok. Kjørt selvbildet mitt rett i grøfta over dette. Og ja, jeg har prøvd alt. Det er faktisk ikke en eneste ting som ikke er prøvd. MEN, nå kommer poenget 😅 Hvorfor er det «alltid» damens feil/skyld at det ikke er sex i et forhold? Fordi en overvekt av menn her er i forhold med lite sex, som er damens feil. Og i mitt tilfelle så er det også min feil. Så når en dame ikke vil ha sex så er det damens feil og om en mann ikke vil det så må det også være damens feil. Hvorfor er det slik? Har noen andre reflektert over at dette er typ den «gjengse oppfatning»? 

Åpent forhold eller bare gå? 

Jeg har i løpet av mange (10-12) år på sider som dette hatt kontakt med veldig mange menn i forhold hvor de ikke har sex. Felles for alle disse mennene er at de savner sex, men det er ikke noe tema at de skal gå fra kona/samboeren. De aller fleste søker en hemmelig sexpartner men har ikke avtalt at de skal ha et åpent forhold. De fleste er også usikre på om de vil gjennomføre det å ha en hemmelig elskerinne. Det er altså ikke så enkelt å bare gå eller ha et åpent forhold. Begge deler ligger langt inne for de fleste.

Det er altså mye mer enn sex som holder er samliv/ekteskap sammen. Barn, familie, økonomi, felles interesser, samhold og tilhørighet som er bygd opp over mange år - og ganske enkelt at man elsker hverandre.
Som en gift mann sa til meg «Vi syns begge det er trist at hun ikke har lyst på sex lengre, men jeg går jo ikke ifra kona mi fordi hun er i overgangsalderen. Hun sliter mer enn meg. Jeg er ikke drittsekk heller».

Men kan du forvente at partner skal være ved din side om sex er utelukket og du ikke åpner for åpent forhold? 

Jeg synes de ikke har grunn til å klage hvis de ikke går fordi partneren har lagt føring her for at det ikke blir sex. Involveres partneren derimot for å skape en middelveg i det problemet som har oppstått så blir det noe annet. 

Jeg synes ihvertfall ikke det er greit at de velger å gå bak ryggen på partneren. Jeg vet hvordan det er å være den som sitter hjemme og det gjør bare vondt og ikke bare det sviket, men at de ikke evner å ta opp de evt. problemer i forholdet vårt  som har dukket opp. 

Men kan du forvente at partner skal være ved din side om sex er utelukket og du ikke åpner for åpent forhold? 

Jeg synes de ikke har grunn til å klage hvis de ikke går fordi partneren har lagt føring her for at det ikke blir sex. Involveres partneren derimot for å skape en middelveg i det problemet som har oppstått så blir det noe annet. 

Jeg synes ihvertfall ikke det er greit at de velger å gå bak ryggen på partneren. Jeg vet hvordan det er å være den som sitter hjemme og det gjør bare vondt og ikke bare det sviket, men at de ikke evner å ta opp de evt. problemer i forholdet vårt  som har dukket opp. 

Det er altså som å kjøre 100 km/t inn i en murvegg med deg.

Det kan man absolutt forvente 

I en vanskelig livssituasjon  er det vel viktigere å støtte og være der for partneren din enn at du får pult? 

Mangel på sexlyst er ikke det samme som at man har lagt føring for at det ikke blir sex.