Forum

Det går helt fint å kommunisere "at du jeg har egentlig ikke så mye lyst, men innimellom kan jeg ha sex, men ikke alltid" eller noe sånn. 

Jeg er fullt klar over at sexlysten varierer litt (jeg er 50 år og litt har jeg fått med meg opp igjennom tiden) noe ihvertfall jeg er åpen på både før vi inngår en relasjon og når vi er i relasjonen. Men jeg har aldri vært nødt til å unnskylde meg for at hun har hatt større lyst enn meg da jeg ikke har truffet henne ennå. 

Det er ikke snakk om å matche på alle plan, men står sex sentralt på din plan er det dumt å bli sammen med noen som ikke har det. 

Akkurat og ts opplyste at hun savnet sex og hadde fått dårlig selvtilit av lite sex. Akkurat dette sier meg at blomsten hennes trenger vanning selv om hun bor i en ørken. 

På et forum må man vel regne med å få mange ulike svar og vinkler for å reparere det som er saken. Det å ikke lytte til de svarene gjør meg i utgangspunktet litt usikker på om dette var hensikten i innlegget eller om det rett og slett bare var et forsøk på oppmerksomhet? Jeg har lært å høre på de svar man får selv om man ikke tar alle til følge. 

Et sunt forhold er et forhold som er basert på likeverd og respekt der begges behov blir ivaretatt både fysisk og psykisk. 

Dersom du har innledet et forhold til ei aseksuell dame, for så å gå grunnet manglende sex, er det så egoistisk som man kan få blitt.

Sex og kos er ikke det samme, og mange aseksuelle er mye mer glad i å kose enn feks meg...

Dersom du tenker at den tingen som (tydeligvis) er viktigst for deg i et forhold bør være viktigst for alle andre, tar du feil. 

Du går til og med så hardt ut at du kaller forholdet usunt. Det er skikkelig drøyt! 

Det har jeg gjort flere ganger. De har riktignok latet som om de hadde stor sexlyst, men det kom for en dag at det ikke var riktig sånn likevel. Ja jeg går før det skapes misnøye og frustrasjon utav det. Det kommer ingenting godt utav det. 

Kos fører til sex ganske ofte. 

Tar ikke feil fordi jeg innlemmer aldri en relasjon med ei dame som har andre behov enn det jeg har på mine nøkkelpunkt. Det ville vært veldig feil av meg å forvente at hun skal måtte innrette seg etter hva jeg ønsker om hun selv ikke var fan av det. Jeg merker at motsatt er det helt greit. 

Er det drøyt å kalle et forhold som går på selvbildet og selvtilliten løs usunt? Les hva du skriver her nå før du kommenterer videre. Ganske skremmende at du synes og ytrer det du her gjør. 

Jeg skjønner ikke hensikten med denne tråden om hun liker det slik det er? Dette er uavhengig av at hun skriver hun har fått dårlig selvtilit av det. Den profesjonelle bør der byttes ut med noen som kan dette da dette ikke er et sunt forhold i det lange løp. Hun vil bare kjøre seg ennå lenger ned i grøfta hvis ikke det er hensikten da?

Jeg skjønner heller ikke hvorfor folk ikke kan argumentere for hva de synes er best i en slik setting? 

Igjen hva er å pøse utav seg? Jeg skriver hva en logisk tanke er når jeg leser det som står i ts. Det var ikke et tegn på et sunt forhold. 

Svaret står langt på vei hos TS:

«Da jeg meldte meg inn på forumet så var det blant annet for å kunne dele tanker, erfaringer og for å føle meg mindre alene. Jeg kosa meg masse og følte meg rett og slett litt hjemme her blant likesinna og åpensinna folk.»

Mange er opp og ned mentalt i løpet av en relasjon av ulike årsaker, både eksterne og interne i forholdet. Og de jobber seg opp igjen bit for bit, på egenhånd og med hjelp. Tenk om alle skulle gått fra hverandre når de møtte motstand... Da ender man stort sett med å være singel, ikke skjønne hvorfor man er singel og bebreide alle andre enn seg selv for det.

Jeg har jo vært en aktiv del av forumet her i snart 1 år og mange har fått med seg situasjonen min. At jeg er i forhold med en aseksuell mann. Da jeg meldte meg inn på forumet så var det blant annet for å kunne dele tanker, erfaringer og for å føle meg mindre alene. Jeg kosa meg masse og følte meg rett og slett litt hjemme her blant likesinna og åpensinna folk. Meldinger som «pule nå?» har jeg bare smilt av og ignorert og meldinger som «selger du trusa di?» har fått et høflig svar om at jeg trenger de selv 😅 Men etter en goood del meldinger av typen «men har du prøvd å være mer sexy da? Har du prøvd å bare suge han? Har du prøvd å trene litt? Har du prøvd ditt og datt? Men du er jo sexy så da må det være noe annet du gjør feil..?» så fikk jeg så mye angst av å logge inn her og psyken fikk en såpass real knekk at jeg måtte ha mange lange pauser. Jeg har jo allerede i flere år gitt meg selv skylda, at jeg ikke er bra nok, deilig nok. Kjørt selvbildet mitt rett i grøfta over dette. Og ja, jeg har prøvd alt. Det er faktisk ikke en eneste ting som ikke er prøvd. MEN, nå kommer poenget 😅 Hvorfor er det «alltid» damens feil/skyld at det ikke er sex i et forhold? Fordi en overvekt av menn her er i forhold med lite sex, som er damens feil. Og i mitt tilfelle så er det også min feil. Så når en dame ikke vil ha sex så er det damens feil og om en mann ikke vil det så må det også være damens feil. Hvorfor er det slik? Har noen andre reflektert over at dette er typ den «gjengse oppfatning»? 

Jeg har jo vært en aktiv del av forumet her i snart 1 år og mange har fått med seg situasjonen min. At jeg er i forhold med en aseksuell mann. Da jeg meldte meg inn på forumet så var det blant annet for å kunne dele tanker, erfaringer og for å føle meg mindre alene. Jeg kosa meg masse og følte meg rett og slett litt hjemme her blant likesinna og åpensinna folk. Meldinger som «pule nå?» har jeg bare smilt av og ignorert og meldinger som «selger du trusa di?» har fått et høflig svar om at jeg trenger de selv 😅 Men etter en goood del meldinger av typen «men har du prøvd å være mer sexy da? Har du prøvd å bare suge han? Har du prøvd å trene litt? Har du prøvd ditt og datt? Men du er jo sexy så da må det være noe annet du gjør feil..?» så fikk jeg så mye angst av å logge inn her og psyken fikk en såpass real knekk at jeg måtte ha mange lange pauser. Jeg har jo allerede i flere år gitt meg selv skylda, at jeg ikke er bra nok, deilig nok. Kjørt selvbildet mitt rett i grøfta over dette. Og ja, jeg har prøvd alt. Det er faktisk ikke en eneste ting som ikke er prøvd. MEN, nå kommer poenget 😅 Hvorfor er det «alltid» damens feil/skyld at det ikke er sex i et forhold? Fordi en overvekt av menn her er i forhold med lite sex, som er damens feil. Og i mitt tilfelle så er det også min feil. Så når en dame ikke vil ha sex så er det damens feil og om en mann ikke vil det så må det også være damens feil. Hvorfor er det slik? Har noen andre reflektert over at dette er typ den «gjengse oppfatning»?