Forum

så står man gjerne opp. Det er ikke sikkert man har så lyst til det da selv om klokka jlomer i bakgrunnen.

Så var det et spørsmål jeg har forsket på opp igjennom tiden. Det er alltid snakk om hvilken side og ikke minst hvilket bein du stod opp med. 

Jeg har prøvd flere varianter og byttet imellom beinene for å se om noe endres, men det gjør det ikke.

Det jeg da lurer på hvordan kan folk stå å fortelle andre at de har stått opp med galt bein/fot? Som sagt jeg merker ingen forskjell på rett og "galt" her. 

Figure of speach, ikke ment å ta bokstavelig.

Stå opp på feil fot er jo uansett ikke annet enn noe som går seg til, mye verre om man våkner og tenker "det er ikke min seng, og ikke mitt tak, så definitivt ikke min dag"

Jeg tror du har missforstått hva det er å stå opp på feil fot. Se illustrasjon.

Tenker du skal være glad du har sluppet det.

Jeg tror ekskona hadde to feil føtter egentlig… Mens ekskjæresten mente jeg hadde to feil føtter, for jeg var "forbanna ufordragelig blid om morran" 😂

Dette handler nok om den evige debatten om kjevhendt, venstrehendt, høyrehendt osv.  som i livet forøvrig  synes jeg ikke du skal bry deg for mye om  rett eller galt, vrang eller ja… rett, kjør din egen stil og lev livet som du pleier ut i fra dine egne perspektiver, slik jeg kjenner deg sklir du ut av sengen på sedvanlig vis og lander fjellstøtt om så med jamsies nedslag👍🏻

Feil fot eller ei, eg er stort sett i godt humør samme kva fot eg står opp på. Og ikkje treng eg kaffi eller røyk på morgenen heller for å kunne våkne, eg trenger berre å skylle ansikte i kalt vann så er eg stort sett lys våken og klar for en ny dag.

Men når det er sakt så er det blitt slik at eg foretrekker å stå opp på venstre side av sengen der det er mulig, så litt vane dyr akkurat på det området.

Men det er fordi eg liker å ligge til den siden når eg sover, sjølv om eg trur eg snur og vender på heile sengen i løpet av natten.

Jeg elsker folklore, tradisjoner og ordtak ( jada, jeg vet jeg er nerd) og dette er et kremeksempel på dette. 

På oldefars tid var husene glissne, helsevesenet dårlig og folk jobbet fysisk hardt. Folk grodde skakke etter ulykker og gikta hadde fritt spillerom.

Det er lett å tenke seg at når gamlefar da var uheldig å satte vekta på det vonde beinet først når han skulle ut av sengehalmen om morran, fikk han god lunet jaget vekk av skjærende smerter gjennom kroppen og da ble det fort et ordtak på bygda at " i dag må du passe deg for'n gamlefar, for i dag har'n stått opp på gærnt bein" 😊