Forum

Petter hoppet ut av taxien og gikk rett inn i en stor sølepytt foran boligblokken. Selvfølgelig gjorde han det. Det regnet og himmel og jord var ett, himmelen var mørk og det var torden i det fjerne. Allerede før han nådde inngangen var klærne gjennomvåte. Paraplyen hadde han lagt igjen på jobben. Selvsagt på en dag som denne.
Han kom seg inn gjennom ytterdøren, gikk han litt til side for å riste av seg så mye vann han kunne, før han løp mot heisen der han så heisdøren var i ferd med å lukke seg. Han klarer akkurat å stikke armen inn for å hindre at dørene lukkes.

Litt andpusten går han inn i hjørnet og trykker på knappen til syvende etasje og dørene lukkes. Han ser seg rundt og ser at han ikke er alene. En vakker kvinne i en fargesterk regnfrakk lener seg mot bakveggen. Hun er litt rød i ansiktet og han tror hun også løp for å nå heisen. Han tipper hun er et sted mellom tjue og tjuefem.

Han nikker høflig og snur seg for å se på de røde tallene som forteller hvilken etasje heisen har kommet til. De har så vidt passert tredje etasje når det kommer en hard støt og lyset slukkes. Det blir bekmørkt. Han hører kvinnen gisper overrasket og selv er han i ferd med å gjøre det samme når nødbelysningen slår seg på.

Det er nå et fryktelig gult lys og refleksjonen i de polerte metallveggene viser rare ansikter. Men Petter har ikke tid til å se på seg selv, og snur seg for å spørre om kvinnen har det bra. Det er først nå han legger merke til at hun nesten holder regnfrakken rundt seg. «Det er nok uværet der ute», prøver han å forklare. — Vi beveger oss nok snart.
Den unge kvinnen ser noe fortvilet ut og sier: "Dette er mildt sagt dårlig timing" Hun prøver å smile. Når han hopper for å "dytte" heisen i bevegelse, blir hun redd og han beklager.

Han tar opp nødtelefonen og venter tålmodig på svar. Han må legge på når svaret endelig er gitt. Vaktselskapet sier at det vil ta et ti - tyve minutter før strømmen er tilbake. Han ble bedt om å fortelle hvor mange som er i heisen. Så la han på.

Etter ti minutter har strømmen fortsatt ikke kommet tilbake og Petter har satt seg på gulvet. Begge har presentert seg for hverandre og Anette står fortsatt i det ene hjørnet og rører seg ikke. For å lette litt på stemningen begynner de begge å småprate om løst og fast. Petter får inntrykk av at Anette er uvel.

Han kan imidlertid ikke sette fingeren på hva som feiler henne. Det gule lyset hjelper ikke å lese folks ansikter. Men hun fortsetter å krysse armene og flytter vekten av kroppen fra ben til ben. Til slutt spør han henne om det er noe.

Hun nikker et ja og åpner sakte regnfrakken, og avslører en utrolig barm og en relativt slank kropp. Petter kan ikke slutte å stirre i det hele tatt! Bare det å se henne puste og se de fyldige brystene heve og senke seg var et syn for guder.

"Jeg fødte en sønn for seks uker siden. Jeg har alltid hatt store bryster, men siden jeg ble gravid har de est ut. Jeg ammer sønnen min minst seks ganger om dagen, men jeg produserer langt mer melk enn han kan drikke. Derfor bruker jeg brystpumpe for å lette på trykket. Og den ligger selvsagt oppe i leiligheten og nå sitter jeg fast her. Og brystene mine begynner å bli ømme. Så som jeg sa: Mildt sagt dårlig timing"

Petter kunne ikke tro det. Her sto en vakker ung jente og snakket om de fyldige og ømme brystene sine som om det var en normal ting å snakke med en fremmed om. Uten å vite hva han skulle si, satt han bare og nikket, men klarte ikke å ta øynene fra de fantastiske trekkene hennes. Han prøvde å trøste henne med å si at de sannsynligvis ville komme ut snart så hun kunne gå til legen.

Ytterligere ti minutter gikk og de satt fortsatt fast. Anette begynte å bli mer desperat. Hun hadde nærmest klynket de siste minuttene og begynte nå å gå frem og tilbake som en løvinne i bur. Hun løftet hvert bryst og klemte dem mens hun gikk, og Petter kunne ikke se den andre veien. Men hun holdt ikke igjen nå heller så det var vanskelig å unngå. Det var som om hun prøvde å klemme spenningene ut av de store brystene.

Igjen spurte Petter om det var noe han kunne hjelpe med. Anette så på ham mens hun fortsatt klemte de såre brystene hennes, og det neste hun sa vil for alltid være etset inn i minnet hans.
"Når babyen min suger melk, kan jeg føle presset forsvinner. Hvis du gjorde det samme meg, ville jeg kanskje ikke følt meg så hoven og øm."

Han var stum av overraskelse men kjente hodet nikke til henne. Mens han ser på med store øyne, kaster hun av seg regnfrakken og begynner å kneppe opp blusen og slenge den på samme måte. Rett foran ham ligger den spesiallagde BH-en som gjør sitt absolutt beste for å holde den store barmen på plass. Hun åpner den foran og puster lettet ut når hun endelig kan slippe brystene fri.

Han likte både store og små bryster, men disse brystene var bare fantastiske. Han bare satt og stirret. De var store, de var fyldige, de var runde og selve brystvortene var veldig harde og så ut som de kunne stikke hull i en betongvegg. Hun smilte til ham, litt avvæpnet, men han så ikke ansiktet hennes på samme måte igjen. Han klarte ikke ta øynene fra barmen hennes.

Anette satte seg ved siden av ham og de deilige brystene hennes svaiet utfordrende frem og tilbake bare noen få centimeter fra ansiktet hans. Hun satte seg opp på siden og ba ham legge hodet i fanget hennes. Borte var tankene på de våte klærne hans, stormen utenfor og den fastkjørte heisen. Han gjorde som hun ba om og allerede før han fikk lagt hodet ned hadde hun ført en hard brystvorte inn i munnen hans.
"Kom igjen, la mamma amme den store gutten sin." Hun smilte og blunket.

Petter begynte å suge på den store brystvorten, og snart ble munnen hans full av tynn, søtsmakende melk. Jo mer han sugde jo mer ville han ha. Anette satt og smilte mens han «spiste» og oppmuntret ham til å spise seg mett. Det gikk noen minutter før det første brystet ble erstattet av det andre.

Det er neppe noen overraskelse at Petters pikk nå hadde våknet og ville ut av buksene. Hodet hans var i fanget til en vakker ung jente som stadig oppfordret ham til å spise seg stor og sterk. Fingrene hennes kjærtegnet hodet hans og det føltes fantastisk. Hjertet hans hoppet over et slag da han kjente den andre hånden hennes legge seg på pikken hans.

Da hun kjente hvor stiv han var i buksene, hørte han henne sukke. "Mmm, her er det visst en til som trenger å lette på trykket," sa hun mens hun vugget frem og tilbake. Han kunne kjenne det banket i den. Hun trakk ned glidelåsen hans. Den lille hånden hennes forsvant med noen vanskeligheter, men kom snart ut igjen. Med begge hender ble beltet hans nå løsnet og buksene skjøvet ned. Underbuksene ble dratt til side og hun satt nå med pikken hans i hånden.
Han hadde aldri følt noe så deilig som berøringen hennes. Hun tok ikke øynene fra den og sa hun likte å se at det hele gjorde ham kåt. Det gjorde henne glad.

Hun fortsatte å runke ham til han ikke lenger klarte å holde igjen. Leppene hans sugde seg enda bedre fast i brystvorten hennes da han ikke klare å holde tilbake og sprutet mens hånden hennes fortsatte til han hadde pumpet ut det han hadde.
Så klemte hun hardt til rundt pikken hans og kroppen hennes ristet i en orgasme! Petters munn slapp brystet og han så overrasket på henne. "Babyen min gir meg også orgasmer når han suger meg. Siden jeg ble gravid har jeg kunnet komme bare ved å ta på brystene mine!"

Plutselig kom strømmen tilbake og det gule lyset ble erstattet av det roligere hvite. Begge ble nå opptatt med å kle på seg. Men Anette nøyde seg med å kneppe regnfrakken. De hadde bare sekunder på seg til å sende hverandre et smile før dørene åpnet og hun kunne gå ut i fjerde etasje.
Petter fisket frem et visittkort fra lommen og rakte henne det. «Jeg bor i syvende. Så vet du hvordan du får tak i meg om det presser på». Han blunket. Hun smilte. - Du skal ikke se bort fra at jeg plinger på, sa hun og gikk ut av heisen.

Herlig historie.