Forum

Det er så mange dager som man må holde koll på. Heldigvis er det forventet at det skal gjøres så mye utav dem og det postes masse i media dagene før.

Jeg "husker" familien min og venners bursdag osv, men det gjør jeg bare av respekt for dem og ikke for at jeg selv er så opptatt av dette. Selv emigrerer jeg når det er duket for bursdag e.l. Jeg ser ingen grunn til å feire at man har blitt ett år eldre og ennda et år nærmere avgrunnen. Man kan feire at man har overlevd ennda et år, men ikke fordi jeg har blitt ett år eldre. Jeg får slengt etter meg at jeg er håpløs og lite imøtekommende. Hvorfor det? Jeg møter de på deres bursdag og morsdag osv, men hvorfor kan ikke de bare akseptere at jeg ikke er opptatt av dette? 

Nå er vi tilbake til handelsvaren og det jeg hater mest i livet. Ja nå har jeg solgt deg to ting så nå må du selge to ting til meg. Nei jeg må hverken kjøpe eller selge noe til noen, men jeg gjør det faktisk fordi dere setter pris på det å bli sett på disse dagene. Det betyr ikke at jeg har samme behov motsatt. Hvorfor blir ikke jeg hørt og hvorfor er ikke mine ord verdt å lytte til? 

Når det gjelder gaver så foretrekker jeg å gi hvis jeg finner noe når som helst på året det måtte være og ikke når det er en bestemt dato. Unntaket er tantungene. De får som regel penger til både jul og bursdag.

Gaver til meg er jeg kun interessert i om det er noe jeg har behov for, kan bruke eller konsumere, eller ønsker meg. 

Feiring.. hos oss er det aldri noen større feiring. Og vi treffes ikke ofte nok. Så når det er slike dager, min inkludert, velger jeg å delta og sette pris på det så godt som jeg kan. Og tenker mer på det som en vanlig sammenkomst. Kanskje med finere klær. 

Far.. han er noe for seg selv.. og det blir egentlig et annet tema.

Jeg personlig synes det er viktig å sette pris på hverandre hver dag, men da er det par ganger i året der man kan gi litt ekstra ☺️

Kamerat av meg som ikke hadde barna på farsdag, visste han syntes det var kjipt, så stakk til han og mekket mat og så film, kan godt ta med venner ut på bursdagen dems på middag eller noe, vise at man ser venner og de man er glad i ☺️ Man trenger ikke drukne i kjøps tvang, følger man med så dukker det opp diverse ønsker i løpet av et år. Hjelp med noe så enkelt som å hjelpe de fikse noe, rydde litt , lage de en god middag, gi et godt minne ☺️ Å gi det lille ekstra trenger ikke koste så mye , handler mer om å være der eller stille opp uten å bli spurt, for du har sett de og fulgt med ☺️

Men ja den dagen barna ikke er her så kjenner man litt på det og når de sier at vi fikk ikke lov å ringe deg for mamma så skjønner jeg jo at følelser og tårer er et hett tema den dagen. 

Tok med bestevennen min til en Outland butikk for jeg vet det er mye der han elsker, så gikk vi rundt og så på forskjellige ting. La mer til hva han bemerket av det han synes var kult. Så mot slutten hentet jeg noe han synes var kult og kjøpte det som bursdags gave. For jeg skulle ut å reise igjen og er ikke hjemme når han har bursdag, så da ble det en tidlig bursdagspresang. Er godt å se venner smile også ble det en fin dag og et minne ☺️

Mange tar så mye for gitt, tenker ikke noe vits å gi det lille ekstra som jeg nevner. Men jeg vil heller være den som tar litt ekstra tid når jeg kan og gjør det lille ekstra. 

Men..

Jeg gir ikke det til de som aldri gir noe tilbake, man skal begge gå i møte på den veien, sluttet å gå hele veien for noen hele tiden. Gir heller ikke til de som bare forventer hele tiden, sånne folk gidder jeg ikke.

Vi har kuttet gaver til bursdager  i min familie. Nå er det bare de under 18 som får.

Til jul er det kun de aller nærmeste.

Vi ble enige om å bare møtes til et stort felles etegilde hvert år, hvor vi koser oss sammen. Det er den beste gaven. 

Vi er enige om at materialismen har tatt helt overhånd og prislapper på forventede gaver har bare krøpet oppover. Det er meningsløst å bruke penger for å kjøpe noe til de som allerede har alt de trenger. 

Jeg gir heller pengene til middager til hjemløse.

Jeg forventer ikke at folk skal gjøre noe for meg selv om jeg kanskje har et håp om at noen spesielle selv ønsker det. For dette må komme innenfra til dem og ikke bare fordi jeg forventer det.