Forum

Sofie hadde nylig flyttet til byen for å starte på en ny jobb. Hun hadde ikke hatt mye tid til å finne et sted å bo, så da hun kom over en annonse for en romslig leilighet med grei husleie, grep hun sjansen. Leiligheten tilhørte Thomas, en mann i begynnelsen av førtiårene som bodde i etasjen over.

Han hadde møtt henne med et fast håndtrykk og et vennlig smil da hun flyttet inn.

 Thomas var sjarmerende på en avslappet måte, en kjernekar, med flott familie som hun ofte hørte lydene fra over seg. Det var en viss spenning mellom dem, men begge hadde holdt ting på et vennskapelig nivå.

En kveld, etter at hun hadde sendt avgårde en siste e-post, hørte hun en lett banking på døren. Thomas sto der. 

" Vi må prate litt om leien..." .

De satte seg i sofaen, lyder ovenpå hørtes, hun kunne høre hans kone rope på barna. 

"Sofie," begynte han, med en rolig stemme. "Jeg har tenkt på noe. Jeg må øke husleien din.. ."

Sofie kjente hvordan hjertet begynte å slå raskere. "Åh? Hva mener du?". Hun ville ikke flytte ut, men visste at dette har hun ikke råd til, det er stramt nok som det er. 

Han la merke til hennes panikk, smilte, litt skjevt, før han lente seg nærmere. " Jeg vet du ikke har god råd, Jeg synes du er utrolig tiltrekkende, og jeg lurer på om vi kan lage en litt... annerledes avtale."

Hun rynket brynene et øyeblikk, usikker på hva han mente, men blikket hans var direkte, og tonen var så ærlig at hun følte seg trygg. "Hva slags avtale?" spurte hun, stemmen litt hes.

"Det er ikke noe press," fortsatte han. "Men hvis du vil, kunne vi... eksperimentere litt. Jeg kunne gi deg en rabatt mot at vi... Utforsker litt. Kun på dine premisser, selvsagt."

Du er veldig direkte," sa hun og lente seg tilbake. "Men kanskje... kanskje jeg liker det."

Sofie var overrasket, men hun kunne ikke nekte for at forslaget vekket noe i henne. Tankene svirret mens hun vurderte situasjonen. Det var ikke som om hun ikke hadde fantasert om ham før. Hun smilte forsiktig og svarte :" Hva med halv leie, og en ukentlig blowjob, mens konen din sitter oppe å passer barna?" 

Hun la merke til at hans kroppspråk endret seg, han ble varm, og hun kunne se bulen under jeansene hans. 

"AVTALE". Sa han raskere enn han fikk tenkt. 

Huden hennes kriblet av forventning.. 

Vi kribler også av forventning - på fortsettelsen av historien.

Sofie satt på sengekanten i den lille ettromsleiligheten sin, hjertet hamret hardt i brystet. Hun visste at hun hadde sagt ja, at ordene allerede var ute i verden, men likevel føltes det uvirkelig. Hvordan hadde hun havnet her?

Leiligheten var billigere enn de fleste i byen, men likevel strakk ikke deltidsjobben på kaféen til. Strømregningen hadde vært høyere enn forventet denne måneden, og matbudsjettet hadde allerede skrumpet inn til knekkebrød og nudler. Så da huseieren, en mann i slutten av førtiårene med et mildt, men beregnende smil, hadde foreslått en “løsning” på hennes økonomiske bekymringer, hadde hun nølt – men ikke sagt nei.

Nå var det bare timer igjen til hun skulle møte ham.

Hun reiste seg og gikk bort til speilet. Øynene som stirret tilbake, var mørke av tvil. Dette var ikke henne. Hun var ikke en jente som gjorde sånt. Eller? Hun minnet seg selv på at hun ikke hadde noen andre valg. Det var enten dette eller å miste tak over hodet.

Telefonen vibrerte på nattbordet. En melding fra huseieren:

“Kommer du kl. 20 som avtalt?”

Fingrene hennes svevde over skjermen. Hun kunne fortsatt trekke seg. Finne en annen løsning. Men hvor? Hvordan? Hun bet seg i leppa, kjente smaken av usikkerhet.

“Ja,” skrev hun tilbake.

Skrev litt av fortsettelsen jeg 😀

Venter spent på mer - -