Forum

Jeg har tenkt mye i det siste. På meg selv, på hva jeg trenger, drømmer om – og hva jeg savner. Ikke nødvendigvis fordi jeg har hatt det før, men fordi jeg kjenner konturene av et behov jeg aldri har våget å gi plass.

Hele livet har jeg vært andres nestvalg. Jeg har lært at det er lettere å være stille enn å stille krav. Men nå vil jeg ikke lenger være nummer to. Jeg vil ikke stå på sidelinjen og håpe på å bli sett når noen har litt tid til overs. Jeg ønsker å være noens første. Den man tenker på når noe bra skjer. Den man lengter etter når dagen har vært lang. Ikke én av mange, men den som får være hovedpersonen i noens hverdag.

Jeg vil ikke konkurrere om oppmerksomhet eller føle at kjærlighet må fortjenes. Jeg trenger å kjenne at det er plass til meg – og bare meg – i ditt liv. Det handler ikke om store gester, men om de små tingene: en arm å hvile hodet på, en rolig pust ved siden av meg om natten, en klem som sier «jeg ser deg», et hei som føles som hjemme.

Jeg trenger å være sårbar uten å føle meg krevende. Å lengte – og få respons. Jeg trenger at nærheten ikke føles som en luksus, men som en selvfølge. Det som gjør mest vondt, er at jeg ikke visste at jeg manglet dette – før nå. Nå kjenner jeg tomrommet. Stillheten. Og jeg vet at jeg ikke lenger kan gå tilbake til å være usynlig.

Det handler ikke om krav, men om behov. Ikke om å ta, men om å få være en del av noe ekte. Jeg trenger ikke det perfekte – bare å vite at jeg betyr noe. At det er rom for meg, akkurat som jeg er. Kanskje jeg ber om mye. Men ikke mer enn det jeg selv er villig til å gi. Jeg ønsker å være den som ser, som holder fast når det stormer. Ikke bare bli elsket – men få være elskelig, hver eneste dag.

Derfor skriver jeg dette. Fordi jeg ikke lenger kan bære det alene. Fordi jeg håper det finnes et sted – kanskje i deg – hvor dette kan få plass. Hvis ikke, har jeg i det minste vært ærlig med meg selv

Henger du med?

Så hvorfor en slik melding på en slik side.
For meg så er det seksuelle like viktig som alt mulig annet. Derfor her inne og ikke noen andre dating greier. Om enn ikke kan se hverandre på den måten i hverdagen, da vil forholdet til slutt død ut. Vært der og opplevd det. Så hos meg vil du ikke bli møtt med, det passer ikke, ikke nå, senere eller noe slikt. Selvfølgelig skjer livet og det vil være perioder hvor enn må sette ting litt til side - men sammen kan vi ha det veldig morsomt.

Hvem er så du?
Jeg har før vært åpen for at sivilstatus er "privat". Men nå så kjenner jeg, som beskrevet lengre opp at det ikke passer meg lengre. Jeg vil ikke kjempe om oppmerksomheten din. Så du må være singel og fri til å gjøre det du vil. Alene pappa eller 50/50 er bare koselig.

Hvem er jeg?
Noen du kan stole på. Noen som ser deg, ønsker deg og vil trenge deg. Noen du kan elske og pule med (ikke noe ekstreme ting, men jeg er med på å prøve det meste - sammen finner vi en vei). Form og fasong.. Kan si jeg er 180 høy og former/litt stor. Mistet mye i senere år, men det ser ikke så ille ut nå. Bilder deles etterhvert. Mentale er nesten det viktigste for meg.

Hva jeg ser etter?
Noen som har tid. Noen som ønsker å bygge en relasjon. En med tålmodighet, jeg trenger litt tid på å bli kjent før jeg møter deg. Bilder og slikt kommer etterhvert. Får jeg meldinger som, bilder/tteffes så vil svarene bli der etter. Jeg trenger en jeg kan stole på. For jeg er ferdig med å leke.

Så har du kommet så langt så håper jeg du sender en melding. Hvem vet.... Kanskje vi finner på noe gøy?