Forum

Sitering av innlegg

Plukk

Jeg og mannen har blitt enig om åpent forhold da han er aseksuell og jeg er meget seksuell, men nok om det. Nå føler jeg at jeg har fått plassert en boks i fanget som jeg ikke helt vet hva inneholder og har noen spørsmål. Vi har allerede våre interne regler, men jeg er sånn «men hva nå🤷‍♀️»😅 Såå, om du møter ei dame på byen som sier hun er i åpent forhold, tar du det automatisk for god fisk eller tenker du at hun lyver og er utro? Eller driter du egentlig i hva hun er så lenge du får deg noe? Dette spørsmålet er ikke retta mot di som automatisk tenker no Go med åpent forhold for di utelukker seg selv automatisk når opplysningen kommer fram regner jeg sterkt med. Bør man liksom gå rundt med en lapp i veska hvor det står «ja, det er kona mi, ja du kan pule henne»? (Det er litt tull da, ville såklart hatt det som en melding på messenger ellerno). 

Mer..

Jeg hadde nok ikke brukt mye tid/energi på å spekulere i om vedkommende snakket sant eller ikke. Det får være opp til hver enkelt hva man vil og hva som styrer følelser og lyst. 

Jeg er ekstremt nøye med å verifisere om vedkommende faktisk er i et samtykkende og entusiastisk åpent forhold før jeg vurderer noe seksuelt/emosjonelt med dem.

Jeg har erfart at det lønner seg, all den tid folk lyver.

Det handler om min egen samvittighet, etikk og moral.

Sitering av innlegg

Stella

Jeg er ekstremt nøye med å verifisere om vedkommende faktisk er i et samtykkende og entusiastisk åpent forhold før jeg vurderer noe seksuelt/emosjonelt med dem.

Jeg har erfart at det lønner seg, all den tid folk lyver.

Det handler om min egen samvittighet, etikk og moral.

Mer..

"entusiastisk åpent forhold", faktisk. Men meningen er klar - Det er kan være stor forskjell på aktiviteten mellom partene i et åpent forhold - noen benytter seg kanskje av friheten til å møte andre ofte, andre mer sjeldent - så lenge dette er avtalt og dialogen er god, er dette parets sak.

Det er kun når en av partene blir litt vel autonome og gjør noe uten forhåndsgodkjenning at det blir bråk, kanskje spesielt der man har hatt et passivt åpent forhold - dvs. at man har snakket om det, og er enige om mye, men ikke har steget til å treffe andre enda - å plutselig få et fait accompli i fanget er ikke den mest strategiske måten å begynne denne livsstilen på.

Vi hadde vel neppe tatt noens ord om et "åpent forhold" for god fisk, med mindre personen kunne vise til en profiltekst hvor dette er spesifisert, helst med bilde av partneren også. Et laminert kort hadde også økt troverdigheten, dersom det var stemplet av public notarius.

Sitering av innlegg

Triptych

"entusiastisk åpent forhold", faktisk. Men meningen er klar - Det er kan være stor forskjell på aktiviteten mellom partene i et åpent forhold - noen benytter seg kanskje av friheten til å møte andre ofte, andre mer sjeldent - så lenge dette er avtalt og dialogen er god, er dette parets sak.

Det er kun når en av partene blir litt vel autonome og gjør noe uten forhåndsgodkjenning at det blir bråk, kanskje spesielt der man har hatt et passivt åpent forhold - dvs. at man har snakket om det, og er enige om mye, men ikke har steget til å treffe andre enda - å plutselig få et fait accompli i fanget er ikke den mest strategiske måten å begynne denne livsstilen på.

Vi hadde vel neppe tatt noens ord om et "åpent forhold" for god fisk, med mindre personen kunne vise til en profiltekst hvor dette er spesifisert, helst med bilde av partneren også. Et laminert kort hadde også økt troverdigheten, dersom det var stemplet av public notarius.

Mer..

Det er noe som kalles «poly under duress», og her faller de fleste eksempler inn der hvor den ene parten har fått sitt samtykke, men hvor den andre parten ikke egentlig ønsker at ordningen skal være sånn. Det kan ha blitt ordnet ved at en part sier at «enten er forholdet vårt er åpent forhold hvor jeg kan ha sex med andre, eller så må forholdet vårt avsluttes helt». Hen har like fult gått med på åpent forhold, men det er et stort MEN der. 

Og for min del føles «don’t ask, don’t tell» også så tett opptil «duress» at jeg ikke aksepterer partnere med den typen arrangement heller. Jeg får dessuten ikke verifisert åpent forhold heller fordi den ene partneren liksom ikke ønsker å vite. Det blir for iffy for meg.

Og så er jeg ikke interessert i rene seksuelle forhold heller. Så jeg hadde ikke vært tilfreds med noen som bare har lov av partner til å få tilfredsstilt seksuelle behov andre steder. Jeg krever en emosjonell kontakt. Sex for meg er en måte å uttrykke kjærlighet. Jeg er ikke villig til å gjøre det på noen annen måte.

Men dette gjelder meg. 

Jeg synes folk burde holde seg for god til å godta partnere som opererer i forhold som er «poly under duress» likevel. Det er min mening.

Den type person som forlanger "poly under duress", eller et tvangsåpent  forhold om du vil, er etter vår erfaring noen med en type negativ energi man plukker opp relativt raskt, både i tanke og handlings-mønstre. Dette er spesielt synlig i hvordan de ordlegger seg om sine partner(e). Antageligvis heller ikke de beste til å gi empati og bekreftelse. 

Men skillet mellom sex og nærhet, og hva man er villig til å gi kontra hva man ønsker å motta er absolutt en av tingene man må diskutere grundig når man skal prøve å passe inn som ekstramodul i et åpent forhold.

Vi er lott i samme situasjon som deg men omvendt. Mannen min har høyt sexdriv og meg not so much. Jeg har prøvd å hjelpe med å finne til han men får kontakt med 90% menn

Jeg forstår ingenting 90% menn og 10% kvinner dvs 9 menn på en kvinne det funker bra, så lenge ikke mennene kommer for å treffe meg men kvinnen. For meg er det helt uforståelig at 10%  kvinner ikke er godt men meg om det.

Sitering av innlegg

Plukk

Jeg og mannen har blitt enig om åpent forhold da han er aseksuell og jeg er meget seksuell, men nok om det. Nå føler jeg at jeg har fått plassert en boks i fanget som jeg ikke helt vet hva inneholder og har noen spørsmål. Vi har allerede våre interne regler, men jeg er sånn «men hva nå🤷‍♀️»😅 Såå, om du møter ei dame på byen som sier hun er i åpent forhold, tar du det automatisk for god fisk eller tenker du at hun lyver og er utro? Eller driter du egentlig i hva hun er så lenge du får deg noe? Dette spørsmålet er ikke retta mot di som automatisk tenker no Go med åpent forhold for di utelukker seg selv automatisk når opplysningen kommer fram regner jeg sterkt med. Bør man liksom gå rundt med en lapp i veska hvor det står «ja, det er kona mi, ja du kan pule henne»? (Det er litt tull da, ville såklart hatt det som en melding på messenger ellerno). 

Mer..

Tenker: det er ikke min jobb å legge meg borti hva folk gjør hjemme eller utenfor. Det viktigste er at man ikke blir dratt inn i noe drama. Så er man voksne folk å må kose seg som man vil😄

Sitering av innlegg

Stella

Det er noe som kalles «poly under duress», og her faller de fleste eksempler inn der hvor den ene parten har fått sitt samtykke, men hvor den andre parten ikke egentlig ønsker at ordningen skal være sånn. Det kan ha blitt ordnet ved at en part sier at «enten er forholdet vårt er åpent forhold hvor jeg kan ha sex med andre, eller så må forholdet vårt avsluttes helt». Hen har like fult gått med på åpent forhold, men det er et stort MEN der. 

Og for min del føles «don’t ask, don’t tell» også så tett opptil «duress» at jeg ikke aksepterer partnere med den typen arrangement heller. Jeg får dessuten ikke verifisert åpent forhold heller fordi den ene partneren liksom ikke ønsker å vite. Det blir for iffy for meg.

Og så er jeg ikke interessert i rene seksuelle forhold heller. Så jeg hadde ikke vært tilfreds med noen som bare har lov av partner til å få tilfredsstilt seksuelle behov andre steder. Jeg krever en emosjonell kontakt. Sex for meg er en måte å uttrykke kjærlighet. Jeg er ikke villig til å gjøre det på noen annen måte.

Men dette gjelder meg. 

Jeg synes folk burde holde seg for god til å godta partnere som opererer i forhold som er «poly under duress» likevel. Det er min mening.

Mer..

Dette synes jeg er bra prinsipper å bruke som utgangspunkt for eget engasjement. Det vil ikke bare gjøre ting mye greiere for en sjøl, det vil også ofte kunne gi forholdene bedre sjanser. Det er viktig å se på reglene, rett som det er, kan en knapt se dem for bare unntak. For i alt som har med relasjoner å gjøre, samme hva en kommer fram til... Så må en regne med at det fins gode moteksempler. Kanskje særlig det med 'Dele, men ikke helt, helt frivillig'. Der 'poly under duress' er en underkategori. Hvis den som vil deles ikke er så entusiastisk i forhold til primærpartneren, er saken forholdsvis grei. Men hva om det er omvendt? At delingen er ei side ved partneren som en ikke vil vite av? Dette forekommer også rett som det er, og da kan gode råd bli dyre, altfor dyre.

Sitering av innlegg

galeganiN

Noe av poenget med poly er idéen om at man ikke eier hverandre, men verdsetter hverandre. 

Det kam variere hvordan mam velger å løse dette, og hvilke avtaler man gjør med hverandre. Så det handler om kommunikasjon mellom partnerne, og det handler om å håndtere egne følelser overfor hverandre og seg selv. 

Du trenger ikke en tillatelse til å være med andre, og ingen trenger tillatelse av din partner for å være med deg. Det er helt opp til deg og den du møter. 

Hva du og eventuelle partnere blir enige om, handler om tillit, respekt og kjærlighet i den form den tar. Følelse kan endre seg, og dermed grunnlaget for avtaler. Derfor er det viktig å ha kontinuerlig og åpen ærlighet med hverandre, slik at alle involverte til enhver tid kan gjøre sine valg videre. 

Mer..

 Du har ikke så mye erfaring med forhold eller? Det er ganske mange år siden at vi eide mennesker i vesten... Du trenger ikke være poly. Normen er at vi ikke eier hverandre.
Halve poenget med et forhold er at dere skal ha slike følelser for hverandre. Det har ingenting med kommunikasjon og gjøre... Følelser endrer seg ja. Men det er når det er vanskelig du finner ut hvor sterkt forholdet er. Du kan ikke bare bytte ut partneren din siden du følte for det den dagen... 

De menneskene jeg har sett som er polly er alltid ekstremt spesielle med en haug av diagnoser... Exen min hadde ei venninne som var polly, etter vi var ute og spiste med dem så fikk jeg inntrykket av at disse faste mennene hennes egentlig vil ha henne for seg selv men de tar det de kan få... Hun snakket alt for åpent opp alle partnerne sine og hun hadde null empati for de stakkarene som krøp mer og mer sammen når hun snakket om det fantastiske livet sitt. 
Jeg følte ikke at dette var noe kjærlig forhold hvor alle var glad. Det virket mer som en sosiopat som utnyttet en gjeng med autister...