Forum

Nå vet jeg at jeg trår i et vepsebol, men jeg tenker at det får jeg stå i. Jeg er en gift mann på 52 år. Jeg har en ektefelle som ikke vet at jeg søker andre. Det forstår jeg svært godt blir problematisk for mange. Man får lyst til å fortelle hvor kyniske slike som jeg er. Men, i min alder så skjer ting. Kvinner og menn går gjennom forskjellige faser. Jeg elsker min kone men jeg elsker ikke min sexuelle situasjon. Forlater jeg min kone eller finner jeg mine løsninger på det? Sant skal sies, min kone og jeg kom sammen i et åpent forhold. Vi var swingers i 16 år til hun kom i overgangsalder og fikk nok av det naturlig nok. Hun har ikke hatt det lett i alt hun går gjennom. Er det synd på meg? Nei! Er det synd på henne? Ja! Men skal jeg bare sitte og glo i veggen til dette går over? Kanskje frustrasjonen min over uforløst sexualitet fører til at jeg forlater henne. Vil jeg det? Nei, for jeg elsker henne. Jeg vil ikke erstatte henne, men jeg savner det vi hadde. Jeg savner lek, jeg savner swingerslivet som var en del av vårt fundament. Er det synd på meg? Nei! Forlanger jeg å bli forstått? Nei! Er vi mennesker litt for raske med å konkludere umoral? I mine øyner, ja!

så mit spørsmål er, hva mener du?

Hvis dere allerede er swingers hvorfor da holde dette hemmelig?

Må si jeg tenker litt i samme bane som Agilis. 

Om dere var Swingere i 16 år og dere faktisk har kommunikasjon i forholdet. 

Må da være lettere for dere å komme til en enighet enn Ola borte på bedehuset?

Sitering av innlegg

Agilis

Hvis dere allerede er swingers hvorfor da holde dette hemmelig?

Mer..

Godt spørsmål. 

Kort svar, vi er ikke swingers lenger.

langt svar:

Vi som par var swingers før og forholdet vårt var på en måte fundamentert i den livsstilen også, men selvsagt med et normalt familieliv og arbeidsliv på siden som de fleste andre. Etter hun kom inn i overgangsalderen og de endringene som skjer med mange damer i den perioden så ble følelseslivet hennes også ustabilt. Samme flotte damen, men hun endret innstilling til mange ting og blandt annet swingerslivet. Hun endret også interessen for sex. Jeg har ingen problem med å sympatisere med problemstillingen hennes og hun prøver tappert mange preparater og greier for å få det bedre.

I mitt enkle hode trodde jeg overgangsalderen var forbigående, men det er ikke det på kort sikt, det er snakk om år og sikkert individuelt. Nå har det gått flere år og hun lever i troen om at når det kommer til swingers livet så har vi begge forandret mening om det og sluttet med det. Jeg er glad i henne på alle måter men å be meg gå fra swingers liv og i tillegg til lite og ingenting på hjemmefronten ble en stor utfordring. Så stor at jeg derfor spør dette spørsmålet og i dag er åpen for å treffe noen uforpliktende uten å blande sex og kjærlighet for jeg går ikke fra henne.

Personlig ville jeg ha kommunisert min frustrasjon, men min situasjon er litt annerledes enn din.slik at jeg heller ikke kan sette meg helt i ditt ståsted.

Å gå bak ryggen på henne ville jeg nok ikke ha gjort, men det får være opp til hver enkelt og ikke synsing fra andre.

Ville også ha kommunisert ærlig til potensielle nye partnere selv om det kunne ha blitt tolket som sutring over "jeg får ikke hjemme" Om du møter noen som ikke synes det er greit, vel, da går man bare videre rett og slett.

Finnes sikkert 100 svar på en slik situasjon hvis du spør 100 forskjellige personer.

Sitering av innlegg

Stillalive

Personlig ville jeg ha kommunisert min frustrasjon, men min situasjon er litt annerledes enn din.slik at jeg heller ikke kan sette meg helt i ditt ståsted.

Å gå bak ryggen på henne ville jeg nok ikke ha gjort, men det får være opp til hver enkelt og ikke synsing fra andre.

Ville også ha kommunisert ærlig til potensielle nye partnere selv om det kunne ha blitt tolket som sutring over "jeg får ikke hjemme" Om du møter noen som ikke synes det er greit, vel, da går man bare videre rett og slett.

Finnes sikkert 100 svar på en slik situasjon hvis du spør 100 forskjellige personer.

Mer..

Takk for svar, og helt enig med deg. Det er hundre svar og hundre måter å gjøre dette på. Jeg velger å være ærlig med en gang for jeg mener at det er et valg de som møter meg må ta først om å akseptere det eller gå videre. Jeg har vurdert å være åpen og hun vet at jeg har hatt ett par møter blant annet med ett par. Men fordi hun har forandret seg såpass mye så er det en annen dame på dette holdet enn den hun var før. Jeg opplever i dag mine valg som å enten gjøre som jeg gjør eller bare legge ned mitt eget sexualliv eller rive opp hele livet, gå fra henne som jeg tross alt elsker og har mye mer enn ett sexualliv med og så håpe at noen vil møte en middelaldrende mann en gang i blant og med konsekvens av å måtte etablere seg alene eller kanskje med en likesinnet som ikke vokser på trær.

Jeg håper selvsagt på forandring igjen der hun blir som hun var for vi har alltid hatt ett motto og det er at det er forskjell på sex og kjærlighet.

Sitering av innlegg

ManGenX

Godt spørsmål. 

Kort svar, vi er ikke swingers lenger.

langt svar:

Vi som par var swingers før og forholdet vårt var på en måte fundamentert i den livsstilen også, men selvsagt med et normalt familieliv og arbeidsliv på siden som de fleste andre. Etter hun kom inn i overgangsalderen og de endringene som skjer med mange damer i den perioden så ble følelseslivet hennes også ustabilt. Samme flotte damen, men hun endret innstilling til mange ting og blandt annet swingerslivet. Hun endret også interessen for sex. Jeg har ingen problem med å sympatisere med problemstillingen hennes og hun prøver tappert mange preparater og greier for å få det bedre.

I mitt enkle hode trodde jeg overgangsalderen var forbigående, men det er ikke det på kort sikt, det er snakk om år og sikkert individuelt. Nå har det gått flere år og hun lever i troen om at når det kommer til swingers livet så har vi begge forandret mening om det og sluttet med det. Jeg er glad i henne på alle måter men å be meg gå fra swingers liv og i tillegg til lite og ingenting på hjemmefronten ble en stor utfordring. Så stor at jeg derfor spør dette spørsmålet og i dag er åpen for å treffe noen uforpliktende uten å blande sex og kjærlighet for jeg går ikke fra henne.

Mer..

Nei, men når dere har vært er vel også dialogen og ikke minst forståelsen for også partners behov større og bedre?

Slik du beskriver det er det jo ganske egoistisk sett fra begges side å holde tilbake noe sånn sett. 

Men vet hun det finnes hjelpemidler mot overgangsalderen? Ikke at hun blir likedan som før, men ved tilskudd så vil lysten øke ganske mye og hun blir like våt som før. Har dere sett på det? 

Jeg har også sett at tankegangen hennes og hukommelsen blir bedre ved tilskudd. Alt er ikke positivt med overgangsalderen og det finnes dokumentarer rundt denne problematikken der ei engelsk dame tok opp dette med overgangsalderen og problematikken rundt det. Gikk på NRK for ikke lenge siden. Nyttig info og lærdom fikk du der om et litt tabubelagt, men uunngåelig tema.

Vi har sett den dokumentaren og hun har forsøkt hjelpemidler som fungerer relativt bra.

Man kan gjerne kalle det egoistisk fra begge parter, det er jeg med på men jeg mener også at det er mer komplekst enn som så. Av og til er det usagte bedre for da trenger man ikke å ta stilling til tingenes tilstand. Når man har et langt forhold bak seg så er det mer enn meg og henne som blir påvirket av om vi bryter opp. Kjærlighetslivet er mer enn sex og man blir mer tolerant med det usagte med årene. At vi har havnet i en blindgate hvor dialogen er blitt å holde ting usagt så er nok det mer tilstanden vi har nå. Egoistisk er det først når man har ett uskyldig offer, det blir ikke riktig i vårt tilfelle. Men gode poenger du kommer med.

"Av og til er det usagte bedre for da trenger man ikke å ta stilling til tingenes tilstand."

Kan tildels være enig i at det bedre å tie og ikke si noe i enkelte tilfeller, hvis det er snakk om akkurat det- ett enkelttilfelle "som ikke betyr noe". Dersom du har planer om å være utro flere ganger og over lengre tid, så vil nok sannheten komme og bite deg i ræva etterhvert. Noen mennesker (sier ikke bare kvinner, men muligens flere kvinner enn menn), sanser raskt endringer hos partner, og har en gode antenner og magefølelse på at noe ikke stemmer. 

Et eventuelt brudd på grunn av svik og utroskap, kan bli mye styggere sammenliknet med et brudd i forkant. 

Det er veldig godt poeng og nettopp inn til kjernen av spørsmålet mitt. Det vil isåfall være mitt problem om jeg får trøbbel i mitt privatliv for å møte andre. Derfor er spørsmålet mitt stilt for hvorfor dette er så moralske fordommer folk har at de til tider blir ufine på meldinger fordi man er gift.

det er jo til syvende og sist en historie bak de fleste valg man tar. Den historien er privat og om man søkte moral så hadde jo kanskje kirken vært ett bedre sted enn dette forumet?