Fylke:
Oslo
OsloKjønn: Mann
Rating: 0 / 0 / 0
Jaha, du får fornyet tillit i år?"
Jeg stod foran tapasbufféen og var i ferd med å fylle tallerkenen da kvinnestemmen adresserte meg. Det var - fant jeg ut - ingen andre i direkte nærhet, så jeg fullførte ikke bevegelsen mot de spanske kjøttbollene men snudde meg i stedet i retning stemmen.
Foran meg stod en kvinne i midten 50-årene og smilte. Hun var iført en fargerik kjole, nær sagt uten sminke, og en naturlig selvtillit. Hvor hadde jeg henne fra?
"Ja, det var du selv som påstod at deltakelsen stort sett gikk på rundgang, og at du nok ikke ville bli å se før om en tre-fire år?!" Hun humret.
Det begynte å demre, og jeg husket vagt den uformelle borddamen jeg hadde under festmiddagen året i forveien.
"Ah, Fru 2.etasje", repliserte jeg. "Jeg har ikke sett deg siden fjorårskonferansen..selv om vi åpenbart har arbeidssted i samme bygg, så beklager..men jeg husk faktisk ikke hva du heter.»
Livet har lært meg at slike ærlige innrømmelser rydder vei for pinligheter.
"Randi, vel", kvitret hun muntert..og la til..ved å starte neste setning med navnet mitt.
"Touché", smilte jeg, og studerte henne videre uten at det ble for påfallende.
"Skal vi gjenta suksessen fra i fjor og sitte sammen under middagen?"
"Gjerne", svarte hun..og snudde seg på de (så jeg til min tilfredshet) høyen hælene og satte kursen mot et bord i nærheten.
Jeg snappet med meg tre av de tidligere omtalte, angivelig spanske kjøttbollene, litt chevre og noen biter focaccia før jeg fulgte på.
Vinglassene våre var nokså fulle,og ble samvittighetsfullt jevnlig toppet, og samtalen fløt uanstrengt den neste timen.
«Jeg husker før i tiden» sa hun plutselig og så seg rundt i den store salen. «Da var disse konferansene nærmest for sjekkearenaer å regne. Før «metoo», mener jeg. Det er nesten så man savner det litt»
«Vel, det har vel hatt noe for seg», svarte jeg..og eksponerte i tråd med oppdatert «skikk og bruk», men stilte samtidig - nær sagt i forbifarten et spørsmål; «hva savner du?»
«Nå har jo alle..eller…de fleste..blitt så redde for å trå feil at man ikke så mye som opplever flørting», svarte hun…og holdt blikket mitt.
Jeg bestemte meg for å utfordre henne..litt..fremdeles innenfor anstendige rammer.
«Vel, godt gifte kvinner - og menn - blir jo forskånet fra såkalt «uønsket seksuell tilnærming», noe som i sum er bra?», responderte jeg, og hevet glasset til en skål.
«Joda, men enkelte av oss er jo i forhold og relasjoner som tar høyde for slikt, og ønsker tilnærminger velkommen», svarte hun..og holdt fremdeles blikket mitt. Samtidig så jeg munnen hennes forsøkte å undertrykke et smil, uten helt å (ville) lykkes.
Dette kom altså ut av det blå, fra en nokså ordinær - trodde jeg, helt oppriktig inntil nå - konservativ saksbehandler med faglig nysgjerrighet fremfor relasjonsbygging som viktigste agenda.
«Definér «tar høyde for», er du grei», svarte jeg..og la fra meg gaffelen og lot blikket søke vinglasset.
«Mannen min synes det er spennende å høre om opplevelser jeg hatt på slike tilstelninger», svarte hun..uten noen form for pinlig pause.
«Sitter du her..helt oppriktig og forteller meg at han liker det..at han..tenner på det» svarte jeg..nå uten å miste øyekontakten et milli-sekund og med et ertende smil lekende i munnviken.
«Han blir kåt, ja», svarte hun..helt uten blygsel.
Hun så seg rundt, og konstaterte - slik jeg hadde gjort 2 minutter tidligere - at det var tilfredsstillende avstand til folk rundt oss.
«Og du?», jeg lit spørsmålet falle..lett og i forbifarten.
«Dét spørsmålet vet du allerede svaret på», smilte hun..og rusket håndbaken min tilforlatelig.
«Han har forresten bare én regel..i den grad man kan kalle det dét. Han skal kommunisere med den jeg eventuelt..skal vi si..blir antastet av…»
Fylke:
Østfold
AnnetKjønn: Mann
Rating: 1 / 0 / 0
Gleder oss til fortsettelsen! :)
Fylke:
Rogaland
StavangerKjønn: Mann
Rating: 3 / 0 / 0
Bisexmann
Jeg stod foran tapasbufféen og var i ferd med å fylle tallerkenen da kvinnestemmen adresserte meg. Det var - fant jeg ut - ingen andre i direkte nærhet, så jeg fullførte ikke bevegelsen mot de spanske kjøttbollene men snudde meg i stedet i retning stemmen.
Foran meg stod en kvinne i midten 50-årene og smilte. Hun var iført en fargerik kjole, nær sagt uten sminke, og en naturlig selvtillit. Hvor hadde jeg henne fra?
"Ja, det var du selv som påstod at deltakelsen stort sett gikk på rundgang, og at du nok ikke ville bli å se før om en tre-fire år?!" Hun humret.
Det begynte å demre, og jeg husket vagt den uformelle borddamen jeg hadde under festmiddagen året i forveien.
"Ah, Fru 2.etasje", repliserte jeg. "Jeg har ikke sett deg siden fjorårskonferansen..selv om vi åpenbart har arbeidssted i samme bygg, så beklager..men jeg husk faktisk ikke hva du heter.»
Livet har lært meg at slike ærlige innrømmelser rydder vei for pinligheter.
"Randi, vel", kvitret hun muntert..og la til..ved å starte neste setning med navnet mitt.
"Touché", smilte jeg, og studerte henne videre uten at det ble for påfallende.
"Skal vi gjenta suksessen fra i fjor og sitte sammen under middagen?"
"Gjerne", svarte hun..og snudde seg på de (så jeg til min tilfredshet) høyen hælene og satte kursen mot et bord i nærheten.
Jeg snappet med meg tre av de tidligere omtalte, angivelig spanske kjøttbollene, litt chevre og noen biter focaccia før jeg fulgte på.
Vinglassene våre var nokså fulle,og ble samvittighetsfullt jevnlig toppet, og samtalen fløt uanstrengt den neste timen.
«Jeg husker før i tiden» sa hun plutselig og så seg rundt i den store salen. «Da var disse konferansene nærmest for sjekkearenaer å regne. Før «metoo», mener jeg. Det er nesten så man savner det litt»
«Vel, det har vel hatt noe for seg», svarte jeg..og eksponerte i tråd med oppdatert «skikk og bruk», men stilte samtidig - nær sagt i forbifarten et spørsmål; «hva savner du?»
«Nå har jo alle..eller…de fleste..blitt så redde for å trå feil at man ikke så mye som opplever flørting», svarte hun…og holdt blikket mitt.
Jeg bestemte meg for å utfordre henne..litt..fremdeles innenfor anstendige rammer.
«Vel, godt gifte kvinner - og menn - blir jo forskånet fra såkalt «uønsket seksuell tilnærming», noe som i sum er bra?», responderte jeg, og hevet glasset til en skål.
«Joda, men enkelte av oss er jo i forhold og relasjoner som tar høyde for slikt, og ønsker tilnærminger velkommen», svarte hun..og holdt fremdeles blikket mitt. Samtidig så jeg munnen hennes forsøkte å undertrykke et smil, uten helt å (ville) lykkes.
Dette kom altså ut av det blå, fra en nokså ordinær - trodde jeg, helt oppriktig inntil nå - konservativ saksbehandler med faglig nysgjerrighet fremfor relasjonsbygging som viktigste agenda.
«Definér «tar høyde for», er du grei», svarte jeg..og la fra meg gaffelen og lot blikket søke vinglasset.
«Mannen min synes det er spennende å høre om opplevelser jeg hatt på slike tilstelninger», svarte hun..uten noen form for pinlig pause.
«Sitter du her..helt oppriktig og forteller meg at han liker det..at han..tenner på det» svarte jeg..nå uten å miste øyekontakten et milli-sekund og med et ertende smil lekende i munnviken.
«Han blir kåt, ja», svarte hun..helt uten blygsel.
Hun så seg rundt, og konstaterte - slik jeg hadde gjort 2 minutter tidligere - at det var tilfredsstillende avstand til folk rundt oss.
«Og du?», jeg lit spørsmålet falle..lett og i forbifarten.
«Dét spørsmålet vet du allerede svaret på», smilte hun..og rusket håndbaken min tilforlatelig.
«Han har forresten bare én regel..i den grad man kan kalle det dét. Han skal kommunisere med den jeg eventuelt..skal vi si..blir antastet av…»
Kan ikke pine oss sånn.. kom igjen
;-)
Vestland
Stord
Fylke:
Oslo
OsloKjønn: Mann
Rating: 0 / 0 / 0
Bisexmann
Jeg stod foran tapasbufféen og var i ferd med å fylle tallerkenen da kvinnestemmen adresserte meg. Det var - fant jeg ut - ingen andre i direkte nærhet, så jeg fullførte ikke bevegelsen mot de spanske kjøttbollene men snudde meg i stedet i retning stemmen.
Foran meg stod en kvinne i midten 50-årene og smilte. Hun var iført en fargerik kjole, nær sagt uten sminke, og en naturlig selvtillit. Hvor hadde jeg henne fra?
"Ja, det var du selv som påstod at deltakelsen stort sett gikk på rundgang, og at du nok ikke ville bli å se før om en tre-fire år?!" Hun humret.
Det begynte å demre, og jeg husket vagt den uformelle borddamen jeg hadde under festmiddagen året i forveien.
"Ah, Fru 2.etasje", repliserte jeg. "Jeg har ikke sett deg siden fjorårskonferansen..selv om vi åpenbart har arbeidssted i samme bygg, så beklager..men jeg husk faktisk ikke hva du heter.»
Livet har lært meg at slike ærlige innrømmelser rydder vei for pinligheter.
"Randi, vel", kvitret hun muntert..og la til..ved å starte neste setning med navnet mitt.
"Touché", smilte jeg, og studerte henne videre uten at det ble for påfallende.
"Skal vi gjenta suksessen fra i fjor og sitte sammen under middagen?"
"Gjerne", svarte hun..og snudde seg på de (så jeg til min tilfredshet) høyen hælene og satte kursen mot et bord i nærheten.
Jeg snappet med meg tre av de tidligere omtalte, angivelig spanske kjøttbollene, litt chevre og noen biter focaccia før jeg fulgte på.
Vinglassene våre var nokså fulle,og ble samvittighetsfullt jevnlig toppet, og samtalen fløt uanstrengt den neste timen.
«Jeg husker før i tiden» sa hun plutselig og så seg rundt i den store salen. «Da var disse konferansene nærmest for sjekkearenaer å regne. Før «metoo», mener jeg. Det er nesten så man savner det litt»
«Vel, det har vel hatt noe for seg», svarte jeg..og eksponerte i tråd med oppdatert «skikk og bruk», men stilte samtidig - nær sagt i forbifarten et spørsmål; «hva savner du?»
«Nå har jo alle..eller…de fleste..blitt så redde for å trå feil at man ikke så mye som opplever flørting», svarte hun…og holdt blikket mitt.
Jeg bestemte meg for å utfordre henne..litt..fremdeles innenfor anstendige rammer.
«Vel, godt gifte kvinner - og menn - blir jo forskånet fra såkalt «uønsket seksuell tilnærming», noe som i sum er bra?», responderte jeg, og hevet glasset til en skål.
«Joda, men enkelte av oss er jo i forhold og relasjoner som tar høyde for slikt, og ønsker tilnærminger velkommen», svarte hun..og holdt fremdeles blikket mitt. Samtidig så jeg munnen hennes forsøkte å undertrykke et smil, uten helt å (ville) lykkes.
Dette kom altså ut av det blå, fra en nokså ordinær - trodde jeg, helt oppriktig inntil nå - konservativ saksbehandler med faglig nysgjerrighet fremfor relasjonsbygging som viktigste agenda.
«Definér «tar høyde for», er du grei», svarte jeg..og la fra meg gaffelen og lot blikket søke vinglasset.
«Mannen min synes det er spennende å høre om opplevelser jeg hatt på slike tilstelninger», svarte hun..uten noen form for pinlig pause.
«Sitter du her..helt oppriktig og forteller meg at han liker det..at han..tenner på det» svarte jeg..nå uten å miste øyekontakten et milli-sekund og med et ertende smil lekende i munnviken.
«Han blir kåt, ja», svarte hun..helt uten blygsel.
Hun så seg rundt, og konstaterte - slik jeg hadde gjort 2 minutter tidligere - at det var tilfredsstillende avstand til folk rundt oss.
«Og du?», jeg lit spørsmålet falle..lett og i forbifarten.
«Dét spørsmålet vet du allerede svaret på», smilte hun..og rusket håndbaken min tilforlatelig.
«Han har forresten bare én regel..i den grad man kan kalle det dét. Han skal kommunisere med den jeg eventuelt..skal vi si..blir antastet av…»
utrolig spennende