Forum

Jeg vet.

Og det er ikke godt.

Hadde jeg invitert til treff hos meg og en gammel kjenning sto på døren. Da hadde jeg blitt glad. Da slipper man endel kleine spørsmål og undring om dette er en luring. Om så nabokonen sto på døren. Like glad! Damen i kassen på Rema. Storveis! Paret fra NT som ser så spennende ut. Jackpott.

Synes totalt ukjente er litt skummelt. Og nyskjerrigheten min er nok like stor som alle andres. Så noen ganger er det kanskje verdt ‘risken’ ?

Ja jeg syns det er greit å slippe den kleine starten. 

Men jeg har nektet med selv utfoldelse i åresvis pga noen kg vektoppgang eller arr etter en operasjon.

Jeg hadde nok gjort mye mer av fantasiene mine hvis jeg faktisk bare stolte på hva menn har fortalt meg hele livet..

Til poenget. Jeg skjønner frustrasjonen som mange menn har. Jeg har bare litt andre forutsetninger kanskje..?

Du er inne på noe her. Kvinner er regelrett stygge med seg selv ved å bevisst rakke ned på seg selv. De vet at de gjør det, men likevel forteller den stemmen deres hvor fæle de er og at sikkert ingen menn vil være sammen med dem. 

Sannheten er at menn slik jeg ser det i sjelden grad bryr seg om bagateller. For det er akkurat det dette dreier seg om, bagateller. En valke her og noen sting der osv.... Jeg må si jeg skjønner ikke den selvdestruktive holdningen til egen kropp og sinn. Ser jeg noen arr så kan jeg spørre hva det kommer av fordi jeg vet at hun har også levd et liv slik som jeg. Har du levd et liv har du også arr sånn er det med den saken. 

Det med vektoppgang. Mange kvinner kler det og de kler det mye bedre enn mange menn. Det blir jo veldig dumt av meg å legge meg etter ei med 15 kg for mye hvis det var hun med 5 for lite som er hun digge. Kanskje var det de 15 kiloene som gjorde dama så digg? Spør du meg kan det være akkurat det. 

Men når jeg sikkert på en veldig klønete måte prøver å argumentere imot henne så blir det feil. Alt jeg sier er feil og jeg sier det bare for å være snill. 

Enkelte ganger må jeg bare gi opp og gå videre fordi det nytter ikke. Det synes jeg er så synd. Har mange ganger måtte gi slipp på kanskje på en måte drømmedama fordi hun har i årevis ødelagt seg selv ved å være så negativ og selvdestruerende til egen helse og kropp. 

Det er jo litt trist.
Synes jeg da.
At vi går her, ensom i kåtskapen.
Skjuler vår lyst og holder oss ‘på privaten’ som det er forventet av oss.
Tror vi.

Likevel er vi inne og kikker.
Klikker.
Zoomer og fantaserer.
Drømmer om nytelse og hudens kontakt med en annen.

Det blir med drømmen. Kanskje noen ord frem og tilbake i en melding.
Den på andre siden av fiberoptikken ønsker å treffes….
Panikken blander seg med kåtskapen som snart går ut på dato.
Hodet koker.
Skal jeg?
Tør jeg?

Tenk om vi kjenner hverandre fra før?
Kanskje det er deg som smiler og nikker til meg på kiwien hver dag?
Er du naboen?
Kanskje du er naboen til et familiemedlem eller en kollega.
Det kan bli krise.

Får alle vite at jeg i min desperasjon og et øyeblikks kåtskap treffer en likesinnet?

Off. Det hadde vært ekkelt å få spørsmål om dette på jobben. Det hadde vært ekkelt om tante hvisker ‘din gris’ i neste begravelse.

Så slår det meg.
Naboen kikker.
Tante kikker.
Kollegaen kikker.
Alle kikker egentlig på ‘alle’.
Og alle har sine tanker, fantasier og gleder. Som ikke jeg vet noe om.
Og hadde jeg satt inne med hva du fantaserer om og hva du gjør for å glede deg selv, så hadde jeg aldri tatt det opp med deg.

Med mindre du delte av hjertet ditt en dag skuldrene var ekstra tunge.

Vi tror alle er så nyskjerrige og sladrer for å gjøre skade.
Vi sitter heller alene med tankene og kåtskapen. Trenger ikke skamme oss. Men tør ikke ta skrittet ut døren og treffe noen for nye eventyr.

Dørstokkmilen vinner ofte her også.
Dessverre.
Forkledd som vern om privatlivets fred.

Håper vi engang møtes.
Kanskje akkurat du og jeg.
Jeg holder mitt ord og vår hemmelighet.
Så koser vi oss sammen og blunker til hverandre over frysedisken på kiwien på fredag.
Kun vi to vet det.
Og vi har mye å glede oss til fremover.

Dette var mine tanker i dag.
I mangel på hudkontakt.

Veldig fint skrevet! Vi får strebe etter å være oss selv, vi som ikke passer inn i boksen 🙏🥰