Forum

Hvor går egentlig den grensen på har lyst på partner eller har lyst på en venn?

Finnes det noen klar grense her? 

Min erfaring er at jeg som mann aldri må finne på å skrive at jeg er liker henne for noe mere enn som en venn. Med det vil jeg skyve henne langt unna fordi hun tror basert på tidligere erfaringer at jeg skal "gifte" meg med henne. 
 

Den grensen kommer vel an på hver enkelt relasjon og har ikke noen fasitsvar, etter min mening.

Og hvis du opplever å skyve damene fra deg om du sier at du liker de mer enn som en venn, så kan det tyde på at enten du ikke har lest tegnene og tolket tonen dere i mellom godt nok før du har sagt de ordene, eller at kommunikasjonen ikke har vært på bølgelengde. 

Don’t bother walking a mile in my shoes, that would be boring. Spend 30 sec in my head, that’ll freak you right out.

Over nettet er det vanskelig å tolke folk riktig. Man kan bli missoppfattet uten at det var hensikten. 

Min erfaring er at jeg får problemer med tidligere relasjoner til henne. At tidligere menn har vært "drittsekker". De har på en måte ødelagt mine muligheter for å bli partner til henne. Jeg orker ikke å gå på nåler eller drive med skuespill av noe slag og blir venn i stedet. 

Jeg tenker at hvis hun skriver til meg så har hun noen interesser overfor meg? Hvis ikke hadde hun ikke skrevet tenker jeg. 

Jeg har jo chattet ei stund med flere som tydeligvis hadde sett for seg noe mere sammen med meg, men så taffatte som de var så meldte de seg elegant ut når de ikke tok den diskusjonen. Hva hadde de tapt på å slenge ut spørsmål om "ser du for deg et forhold i nærmeste fremtid? Eller bare spurt om jeg ønsket å møte dem uforpliktet på en cafe e.l.?"  De gjør ikke det og da tar jeg heller ingen grep her. Hvorfor skal jeg det? Jeg ønsker ikke å rasere det vennskapet vi har skapt og så ønsker jeg ingen tafatt dame. Men jeg har jo lært meg at jeg som mann må forvente og ikke minst tåle det å bli avvist mens hun hverken tåler det eller skal forvente det. Der har kjønnene et stykke å gå før det blir "likestilling". 

Så jeg tar skjeldent kontakt for å møtes med baktanker. Jo noen blir skuffet fordi jeg ikke ønsker å penetrere dem, men det får bare stå sin prøve. Har fått slengt etter meg "hvorfor er ikke du som andre menn?" Jeg har alltid lurt på hvorfor må jeg være det?

Men du…

Hvis du chatter med en dame du kjenner kjemien er god med, ei du kunne tenkt deg til å bli bedre kjent med, og møte utenfor tastaturet. Velger du da å avstå å foreslå å møtes på en café eller lign? Ettersom hun ikke spør først? Og velger du å ikke spørre om framtidstanker, fordi hun ikke spør om det?

Og hvis jeg har forstått deg riktig på dette: Hvorfor? Spiller det virkelig noen rolle hvem som kommer opp med forslaget om å møtes i det virkelige livet? Eller hvem som spør først om hvilke tanker den andre har om fremtiden?

For min erfaring sier at om den ene parten spør om dette, så svarer den andre OG spør tilsvarende svar tilbake. Og Vipps!!!! Så har man kommet et steg lengre i samtalen.

Don’t bother walking a mile in my shoes, that would be boring. Spend 30 sec in my head, that’ll freak you right out.

En ting lærte jeg relativt tidlig og det er at det er to forskjellige personer bak et tastatur mot face to face. Folk jeg har hatt kjempekjemi med bak tastaturet har vært skivebom ved treff. Jeg har også opplevd det motsatte. Skikkelige kløner bak tastaturet og gobiter face to face. 

Nei jeg møter ingen for sex eller intensjon med at dette blir noe mere. Jeg blir bare så skuffet om jeg håper på noe som helst. Dette er fordi det pyntes så masse på fasaden at det du får servert kan du faktisk nesten ikke tro et eneste ord av det som blir formidlet. Desverre er datingverden blitt sånn i dag. Jug og bedrag for å fange den vi egentlig ikke har noen sjanse på. Synes det er trist at det har blitt sånn. 

Jeg er i utgangspunktet ikke ute etter noe enkelt ligg og ønsker med det å finne en bra partner og ikke gå for det første og beste. Jeg merker jo ganske ofte at de synes jeg er treg i avtrekkeren som ser an ting før jeg hopper på liksom. Hvorfor kan ikke jeg få være det? Hvorfor kan ikke jeg som mann også få være nøye og kresen? Hvorfor er det ensbetydende for meg som mann det at jeg ønsker å penetrere deg helst tidlig i første date?

Jeg merker jo at enkelte blir litt "rar" når jeg ikke prøver meg og kommer med sexprat. De har svart på dette litt tidligere at de synes menn generelt er for frempå og menn generelt snakker for mye sex og generell griseprat. Likevel blir de overrasket når jeg ikke er sånn og heller ikke har lyst til å være sånn. 

Jeg merker når noen liker meg. Det er veldig trøkk på telefonen og de sier aldri nei til å møtes. Men fortsatt er det jeg som må dra lasset. Den stereotype at dette er mannens oppgave henger igjen. Jeg setter pris på litt insj. Med det mener jeg at ting også jeg er opptatt av kan bli debattert og at interessen for det kommer fra henne. Viser de ikke denne interessen hjelper det lite at de påstår de er så interesserte i meg og jeg vil heller ikke være noe annet enn en vanlig venn.