Forum

Hvorfor jeg er så glad i Oslo?

Det er så mye, jeg er født og oppvokst i det vi gjerne kaller en; drabantby, på Oslo Øst. Skolen kunne jeg se fra kjøkkenvinduet, 5 på ring inn, holdt akkurat. Kun oppover, bodde i dal’n veit du. Ikke mange minutters gange fra skolen, hadde vi Østmarka, orientering, sanke sopp, friluftsliv var en del av oppveksten. Fotball og ishockey på en av de 5 baner som fantes innen en radius på under 1km. Slalombakke hvor hopp skulle bygges, så vi kunne bånne bakken. 2 naboskoler med enda større utvalg av søte jenter. Langt fra eksos og by, som så mange fra mer periferie strøk forbinder med Oslo, men ikke lenger unna  enn 15 min. med T-banen før man var midt i gryta. Dra på by’n i ungdommen, flust av utesteder for enhver smak. Utvide horisonten, sjekke opp damer fra vestkanten, til stor fortvilelse for "offerets" far; Dr. og mor; advokatfullmektig. Men joda, han var ikke så gæli han fjompen fra Oslo Øst med det slurvete språket, sjøl om de ikke gråt akkurat, når vi takket for følget.

3. generasjon Oslo Øst, du blir fôra med A-endelser og tjukke L’er. Og veit hva som er riktig side av elva, eller ‘ælva’ som det uttales. Bondegård og kyr, joda, vi hadde det og. Måtte riktignok gå 1,2 kilometer før vi kunne hoppe i høyet, spa møkk i bingen og sette ræva til, foran geitene. Også mangfoldet da, det å følge utviklingen fra Ingvar Ambjørnsens; Pelle & Proffen sitt Oslo til å stadig erfare mer og fler verdensdeler, kulturer og mat som beriker sitt eget nabolag.

Har bodd 3 år langt Nord, trivdes der og, trives i grunn de fleste steder. De fleste steder har noe å by på, men det tar så kort tid før du har runda det spillet. Så da vender man nesa hjem igjen, for her har jeg alt og så mye mer som jeg enda ikke har rukket å finne ut av.

Derfor er jeg så glad i Oslo. Såpass at jeg måtte dele det på et forum blant tråder om rimming og sæd som renner ut. Vakkert det og.