Forum

Sollyset silte gjennom trekronene, varmt mot huden og dansende over mosen som et mykt teppe. Det var stille, bare lyden av fuglesang og vinden som ruslet forsiktig i løvverket. De hadde gått lenge, men plutselig hadde hun stoppet. Blikket hennes møtte hans – intenst, urolig, og samtidig bestemt.

Hun trakk pusten dypt, tok et skritt nærmere. Fingrene hennes fant kanten av skjorta hans, og uten å si et ord begynte hun å kneppe den opp.
– "Jeg har tenkt på deg hele turen," hvisket hun, stemmen dyp og hes av begjær. "Hvordan du ser på meg… hvordan du får meg til å føle meg som om jeg er alt du vil ha."

Han rakk ikke å svare før leppene hennes traff hans, sultne, varme, myke – men med en glupskhet som fikk blodet hans til å hamre gjennom kroppen. Hendene hennes utforsket ham med selvsikkerhet, som om hun hadde ventet lenge på akkurat dette øyeblikket.

Hun presset ham varsomt mot trestammen bak ham, og han kunne kjenne den ru barken mot ryggen – en skarp kontrast til varmen fra kroppen hennes. Hun var tett inntil nå, pusten hennes rask, brystene hevet seg med hvert drag.

– "Jeg vil ha deg her," sa hun lavt. "Nå."

Han lot hendene gli nedover sidene hennes, kjente hvordan hun skalv lett under berøringen. Skogen var stille rundt dem, nesten som om den holdt pusten – og han gjorde det samme da hun begynte å åpne knappene i sin egen bluse, blikket hennes aldri slapp hans.

Det var rått og vakkert, det som fulgte. Ingen ord, bare pust og berøringer, varme hender og nakne kropper i kontrast til naturens kjølige ro. Hun red ham der mot treet, rytmisk og krevende, og det var hun som styrte tempoet. Hun så ham rett i øynene hele tiden, og det blikket – den lysten, den selvsikkerheten – gjorde at han nesten mistet kontrollen.

Hun ville ha ham. Hele ham. Og han ville smelte inn i henne, forsvinne i dette øyeblikket, i henne.

Hun hadde strippet av seg buksa med en rastløs eleganse, og da hun satte seg over ham – naken, varm, og våt – var det med en selvsikkerhet som fikk ham til å miste pusten.
Hun grep tak i skuldrene hans, presset seg langsomt ned over ham, og et stønn unnslapp leppene hennes da han fylte henne. Hele kroppen hennes skalv lett da hun begynte å bevege seg – først langsomt, dypt, kontrollerende.

– "Du kjenner så jævlig godt," pustet hun i øret hans, stemmen mørk av lyst. Fingrene hennes gravde seg inn i nakken hans da hun begynte å ri ham hardere, rytmen økte, hofte mot hofte, vått og glinsende mellom dem. Hver bevegelse var en eksplosjon av begjær, hvert støt et løfte om at hun tok akkurat det hun ville ha – uten unnskyldninger.

Han holdt rundt hoftene hennes, presset seg opp i henne med kraft og rytme, møtte henne hver gang hun senket seg ned. De pustet tungt begge to, kinn mot kinn, kroppene deres glinsende av svette i sollyset som brøt gjennom trekronene. Hun var varm og våt rundt ham, og hver bevegelse fikk ham nærmere kanten.

Hun lente seg bakover, grep brystene sine, lot ham se hvordan hun mistet kontrollen – stønnet høyt, hodet bakover, hoftene hennes i en voldsom rytme nå.

– "Kom i meg," stønnet hun, og blikket hennes var vilt nå. "Fyll meg. Nå."

Han kunne ikke holde igjen lenger – han eksploderte inni henne med et stønn som ristet i hele kroppen, og hun red ham til siste bølge hadde lagt seg, kroppene deres smeltet sammen, hjerter som dundret i takt.

Til slutt falt hun frem mot brystet hans, pustet tungt, og smilte mot halsen hans.
– "Du aner ikke hvor lenge jeg har fantasert om det her," hvisket hun.

Han strøk fingrene gjennom håret hennes og lo stille, fortsatt andpusten.
– "Da skal jeg være glad du tok initiativet."

De satt der en stund – nakne i skogens skjulte stillhet, med sollyset som et gyllent teppe over de varme kroppene deres. Ingen hast, ingen mas. Bare dem.