Forum

Trenger bare og blåse ut, jeg aner ikke hvorfor jeg er på denne arenaen egentlig. Mest fordi jeg har vært her før og vet att takhøyden er stor. Og att folk er generelt lite dømmende her inne. Jeg er en kontaktsøkende person, liker og lufte ting når begeret renner over. Og helt ærlig, det renner over. 

For litt over ett år siden møtte jeg ei lokal frøken, kjenner familien fra før. Men aøltid sett hu som out of my leauge.. Men da vi møttes tilfeldig på tomannshånd var det noe jeg ikke har følt før. Hu så meg, altså, jeg bærer en fasade, eller ei maske om du vil. Men jeg følte hu så rett igjennom alt. Lottntid gikk og vi fikk bedre kontakt og endte til slutt som ett par, alt var perfekt. Hu har noen issues som leder til att hu trekker seg tilbake noen ganger og det var eneste feilen. Vi var litt på og av til tider når hu fikk det vanskelig, men det gikk. Men til ble værre og værre, så kom oktober og bruddet ble ett faktum. Men fortsatt litt frem og tilbake en mnd. Så ble det rolig til slutten av februar, hu hadde tenkt, ville ikke være alene, og det var ingen andre enn meg hu ville ha ved sin side til og støtte henne. Og ingen andre hu ville dele livet med. Så rosen rødt, alt jeg ville høre.. Gikk en mnd, hu ble mer vag, ville ha meg der, ville ikke, på noen dager, helt av andre dager. Det er ikke engang en mnd siden sist vi lå sammen, og hu forklarte meg hvor høyt hu elsket meg, og hu hadde fått en ring av meg fra før så vi var så godt som forlovet sa hu. Dagen etter ble tråden klippet tvert, og nå har hu overnattingsbesøk av en tidligere kompis av meg..  Føles som jeg alltid finner de son utnytter og sårer meg. Og ingenting i livet ellers går den veien jeg vil uansett hvor mye jeg prøver og endre ting.  Jeg giftet meg i en alder av 25 for og finne ut att den dama hadde en på si hele forholdet, kom hjem og bodde 8år med en narsissist og fikk to flotte barn, ble med ei fra østfold som ikke kunne få barn men endte opp med en sneip der jeg ikke får se, og nå sist hu her. 

Lurer på hva jeg har gjort for og fortjene alt dette, og om det er verdt det? Jeg begynner og bli ganske lei av og gå på ei landmine uansett hvilken vei jeg snur meg. 

Takk for oppmerksomheten. 

Fellesnevneren i alle forholdene du nevner er deg. Så jeg vil varmt anbefale deg å finne ut hva det er som gjør at du stadig velger feil type partner som du selv sier. Jeg anbefaler at du finner ut av det før du forsøker å finne ny partner. 

Jeg tror ikke du vil klare å nøste opp i dette helt alene. Har du venner/familie som kan hjelpe deg?

Dersom dette føles for flaut eller belastende å snakke med nære og kjære om finnes det i alle kommuner et lavterskel psykisk tilbud. Finn ut hvor denne ressursen er i din kommune, og ta kontakt med dem. Det er veldig flinke folk der.

Og trenger du akutt hjelp? Ring mental helse hjelpetelefon: 116123

Sitering av innlegg

Stella

Fellesnevneren i alle forholdene du nevner er deg. Så jeg vil varmt anbefale deg å finne ut hva det er som gjør at du stadig velger feil type partner som du selv sier. Jeg anbefaler at du finner ut av det før du forsøker å finne ny partner. 

Jeg tror ikke du vil klare å nøste opp i dette helt alene. Har du venner/familie som kan hjelpe deg?

Dersom dette føles for flaut eller belastende å snakke med nære og kjære om finnes det i alle kommuner et lavterskel psykisk tilbud. Finn ut hvor denne ressursen er i din kommune, og ta kontakt med dem. Det er veldig flinke folk der.

Og trenger du akutt hjelp? Ring mental helse hjelpetelefon: 116123

Mer..

Er i psyk team og dps. Er ikke bare forholdene, men det plager meg nå. 

Sitering av innlegg

YourPleasure86

Er i psyk team og dps. Er ikke bare forholdene, men det plager meg nå. 

Mer..

Jeg er ganske sikker på at alt dette henger sammen og påvirker hverandre begge veier. 

Dette er uansett for mye, og for sammensatt for fremmede på internett å hjelpe deg med. 

Du har ikke gjort noe for å fortjene å bli dårlig behandlet. Det er helt sikkert. Det er kjempebra at du får oppfølging for mental helse. Jeg vet ikke om du allerede jobber med dette, men felles for forholdene du beskriver er at du kanskje at du aksepterer for mye negativt av partnerne dine. Jeg vet av erfaring at lav selvfølelse kan bidra til at man aksepterer å bli behandlet dårlig. Jeg har selv blitt mye bedre (men veldig langt fra perfekt) på å sette klare grenser og si fra hva jeg godtar og ikke godtar fra en partner. I flere tilfeller har grensene mine betydd at jeg heller forble singel enn å gå inn i et forhold med en person som ikke behandlet meg bra. Jeg håper du klarer det samme etter hvert. 

Du er for snill og velmenende. Med det i bunn er du også lett å utnytte og dessverre utnytter noen dette til det fulle. 

Her må du finne deg selv og få orden på dine følelser før du involverer hennes i dette. For hun har også sikkert sine og det er ikke plass til begges følelser som avviker her. 

Det å finne ei som kan leve med at du har utfordringer er nesten som å tro på julenissen er jeg redd og om hun gjør er det for å utnytte deg til egen fordel, men det vet du jo. 

Bra du har oppsøkt hjelp. 

Av det du skriver, så er det også tydelig at hun har sine demoner, og at kombinasjonen ikke var heldig. Dysfunksjonelle relasjoner er vanskelige å rydde opp i, fordi det krever at begge jobber med sine personlige utfordringer, samtidig som man skal jobbe med relasjonen - noe som er svært vanskelig å gjøre uten veiledning. 

Så dette handler ikke om deg, eller henne, som personer, men om deres dynamikk, mentale helse og relasjonelle kompetanse. 

Litt som med et brukket ben. Det blir vanskelig å løpe, men det handler ikke om personlige egenskaper.