Fylke:


Kjønn: Trans
Rating: 1 / 0 / 0

Det blir vel litt sånn at man reiser bort men vil gjøre akkurat det samme som hjemme.Og det fungerer ikke alltid sånn.
Jeg kan være enig med transgender74 at det er diskriminerende å nekte deg å kjøpe kjolen pga din legning. Men nå er vel det aktuelle landet veldig katolsk. Og sånne ting bør man vel ha satt seg litt inn i før avreise.
Mulig det var et sex seminar eller noe lignende husker ikke eksakt hva du sa det var. Men man kan ikke forvente at alle i byen er på samme frekvens. Når du sier markedet/boden så ser jeg for meg at det ikke egentlig var noe prøverom i tilknytning?
Man må liksom av og til tilpasse seg omgivelsene også.
Jeg argumenterer bare ut fra de rene fakta og prinsipiellt her egentlig, og det som vi ikke kommer bort fra: å nekte noen å kjøpe en kjole fordi de har et normbrytende kjønnsuttrykk er diskriminering. Uavhengig av om det skjer i Moskva, San Francisco eller Hokksund.
Hvor mye man burde tilpasse seg lokale skikker og aksept for det som er utenfor det cis-heteronormative har jeg ikke tatt stilling til. Diskriminering er det uansett, og har man først blitt utsatt for det så vet man hvor jævlig kjipt og urettferdig det føles, og hvor rasende og lei seg man kan bli inni seg uten at man egentlig kanskje kan få utløp for det. 👹☠️
Fylke:


Kjønn: Mann
Rating: 7 / 0 / 0
Tja, prøv å dra innom en Manchester United shop i Manchester å spør om de har en Leeds United trøye 🙄
Det handlet vel egentlig ikke om selve kjøpet, men prøvingen av kjolen.
Var det prøverom der?
Hvordan responderte TS når den butikk ansatte ble sjokkert?
Mange faktorer som spiller inn, og som Cock4 sier, man må nesten lese rommet litt når man reiser utenlands, for det handler faktisk om å vise respekt den andre veien også.
Fylke:


Kjønn: Kvinne
Rating: 5 / 0 / 0

På markedet i Bologna fant jeg en kjole som jeg likte, og ville kjøpe, men først prøve.
Dama i boden ble fly forbanna og nektet meg til og med å kjøpe den.
Min første egenerfaring med transfobi, og jeg kjente at jeg var både trist og sint, men orket rett og slett ikke å ta kampen. Så skuffelsen over meg selv var like kjip.
Så, derfor PRIDE.
🏳️🌈
Leit at du opplevde dette. Burde ikke være et problem i våre dager. MEN… kan det være landet du var i? Mye fordommer desverre.
Bare tenker høyt🤷🏻♀️
I May be bad, but Im perfectly good at it.
Fylke:


Kjønn: Mann
Rating: 2 / 0 / 0
Bologna, er generelt en ung og progressiv by. Et eldre ektepar ga meg tommel opp på et supermarked, og der var ingen reaksjoner fra noen når jeg gikk rundt i byen.
Ja, der var prøverom.
Jeg reagerte ved å trekke meg unna.
Jeg kjøpte en annen type kjole i en annen bod. Null stress.
Jeg har opplevd lignende reaksjon på Dressmann i Sandefjord sammen med en transgutt som ville kjøpe dress til russeballet. Så dette er ikke nødvendigvis bare gjeldende for konservative katolske land.
Noen ganger er det best å gi faen 🥳
Fylke:


Kjønn: Kvinne
Rating: 14 / 0 / 0

Bologna, er generelt en ung og progressiv by. Et eldre ektepar ga meg tommel opp på et supermarked, og der var ingen reaksjoner fra noen når jeg gikk rundt i byen.
Ja, der var prøverom.
Jeg reagerte ved å trekke meg unna.
Jeg kjøpte en annen type kjole i en annen bod. Null stress.
Jeg har opplevd lignende reaksjon på Dressmann i Sandefjord sammen med en transgutt som ville kjøpe dress til russeballet. Så dette er ikke nødvendigvis bare gjeldende for konservative katolske land.
Dårlig selgere da. Poenget er vel salg. Uansett hvem man selger til?
Er man høflig og spør pent om å få prøve et plagg på så har kjønnsuttrykk eller identitet ingenting å si. Jeg har prøvd på klær på Dressmann fordi jeg var samme størrelse som er familiemedlem. Om de trodde på meg eller ikke bryr meg ikke.
Jeg kjøper ofte klær til familiemedlem av motsatt kjønn. Butikkene er vel interessert i inntekt.
Men det kommer an på måten man oppfører seg også. Ikke at jeg tror at TS er spesielt klovnete eller overdriver av typen veldig stereotypisk Great Garlic Girls/drag der man lager "show". I sånne tilfeller er jeg enig i at å lese rommet eller landet nok er mer på sin plass.
Uansett så blir det mer og mer vanlig å være mer flytende i kjønnsidentitet. Sjelden jeg reagerer. Men tar meg selv ofte i å tenke "er det dame eller mann?" Og at jeg kan være redd for å si feil.
Men heller si noe feil men hyggelig enn å være ufin.
Litt annen debatt det da. Liten avsporing. Men det å skulle huske alt av han, hun, henne, hen, den, denne og tusen variasjoner med dem som ikke er tydelig det ene eller andre gjør meg litt stresset. Jeg har ingen fordommer men sliter med at jeg blir redd for å si noe som oppfattes feil eller støtende. Da trekker jeg meg gjerne også litt unna.
Lettere med dem som er komplett motsatt kjønn "Hei, jeg heter Kåre, men ble født Kari". Eller motsatt.
For ikke å snakke om når barna til noen man kjente før har byttet uten at man vet det. Da er det mange sinte blikk å få når man spør om en datter eller sønn som ikke lenger identifiserer seg som det kjønnet lenger. Eller bruker et navn som de byttet for 3 år siden men man har ikke sett dem siden barneskolen og nå er de unge voksne.
Minefelt.
Fylke:


Kjønn: Mann
Rating: 2 / 0 / 0

Dårlig selgere da. Poenget er vel salg. Uansett hvem man selger til?
Er man høflig og spør pent om å få prøve et plagg på så har kjønnsuttrykk eller identitet ingenting å si. Jeg har prøvd på klær på Dressmann fordi jeg var samme størrelse som er familiemedlem. Om de trodde på meg eller ikke bryr meg ikke.
Jeg kjøper ofte klær til familiemedlem av motsatt kjønn. Butikkene er vel interessert i inntekt.
Men det kommer an på måten man oppfører seg også. Ikke at jeg tror at TS er spesielt klovnete eller overdriver av typen veldig stereotypisk Great Garlic Girls/drag der man lager "show". I sånne tilfeller er jeg enig i at å lese rommet eller landet nok er mer på sin plass.
Uansett så blir det mer og mer vanlig å være mer flytende i kjønnsidentitet. Sjelden jeg reagerer. Men tar meg selv ofte i å tenke "er det dame eller mann?" Og at jeg kan være redd for å si feil.
Men heller si noe feil men hyggelig enn å være ufin.
Litt annen debatt det da. Liten avsporing. Men det å skulle huske alt av han, hun, henne, hen, den, denne og tusen variasjoner med dem som ikke er tydelig det ene eller andre gjør meg litt stresset. Jeg har ingen fordommer men sliter med at jeg blir redd for å si noe som oppfattes feil eller støtende. Da trekker jeg meg gjerne også litt unna.
Lettere med dem som er komplett motsatt kjønn "Hei, jeg heter Kåre, men ble født Kari". Eller motsatt.
For ikke å snakke om når barna til noen man kjente før har byttet uten at man vet det. Da er det mange sinte blikk å få når man spør om en datter eller sønn som ikke lenger identifiserer seg som det kjønnet lenger. Eller bruker et navn som de byttet for 3 år siden men man har ikke sett dem siden barneskolen og nå er de unge voksne.
Minefelt.
Opplever at minefelt ofte er overvurdert. De aller fleste møter folk på måten de blir møtt - viser du folkeskikk, så får du det tilbake.
Ja, noen blir sinte, men det gjelder alle arenaer. Og pronomen er det bare å spørre om. Sier man feil, så prøver man å rette det. Går stort sett greit. Da jeg fortalte i barnehagen om dette, så så jeg angsten i øynene til det ene personalet - som forsvant da jeg sa at jeg blir glad om dere husker det, men ingen krise omcdet blir feil. Dog, for en del transpersoner er dette svært belastende i hverdagen, så sinnet er nok mer frustrasjon og sorgreaksjon.
Noen ganger er det best å gi faen 🥳
Fylke:


Kjønn: Mann
Rating: 7 / 0 / 0
Altså, i en alder av 49 så har jeg fremdeles ikke satt meg inn i pronomen og hva i huleste folk foretrekker å kalle seg.
Om jeg havner i et minefelt av den grunn må jeg ærlig innrømme jeg bryr meg fint lite.
Men normal folkeskikk/oppførsel og respekt forventer jeg jo at alle har, og som du sier, viser man folkeskikk så får man da som regel det samme tilbake.
Jeg bruker da ord i hverdagen som ofte har blitt sensurert i bøker siden folk blir så himla krenket av den minste filleting (som oftest så blir de vel krenket på andres vegne)
Men jeg "leser" da rommet å bruker da vitterlig ikke de groveste ordene til enhver tid, det ER fult mulig å tenke mens man prater.
De eneste fobiene jeg lider av er Akrofobi og Araknofobi, å mener folk flest skal få gjøre som dem vil.
Det er absolutt en uting med slike reaksjoner som du nevner, men blir du egentlig sjokkert over at de finnes?
I alle fall i land som ikke er like inkluderende som Norge (Jada, jeg vet Norge har en vei å gå, men sammenlignet med en del andre land så er vel vi blant de mest inkluderende i verden)
Jeg hadde rett og slett gitt f.... og gått til neste bod i ditt tilfelle, men jeg forstår i tillegg at humøret fikk seg et skudd for baugen.
Cest la vie mon cherie.
Fylke:


Kjønn: Kvinne
Rating: 14 / 0 / 0
Nei, man har ikke anledning til å diskriminere folk utifra egne meninger. Det ER lov å bli kvalm over å selge den kjolen, men det er IKKE innafor å nekte andre en service du tilbyr pga legning eller kjønn. Det er en stor forskjell.. Den ene er lovlig (om veldig kvalm), mens den andre er diskriminering.
Altså kan folk mislike å selge deg noe, fordi du er deg. Men de på kiosken kan ikke nekte å selge til deg fordi de ikke er enig i hvilken farge på håret du har. Dette er ikke vanskelig å skjønne.
Fylke:


Kjønn: Mann
Rating: 2 / 0 / 0
Janteloven gjelder også andre steder i verden og ikke bare her hjemme. Du kan være det du vil og mene det du mener bare du er og mener det janten mener.
Hvis du mener eller er noe annet så får du på pukkelen. Det jeg vet er at det nytter ikke presse igjennom å bruke albuene på dette slik de holder på nå. Lobbyvirksomhet i det stille er ofte mye bedre for da går du under radaren til janten og bråkebøttene og verver folk i det stille så plutselig er alle PRIDE eller ihvertfall enig i pride.