Forum

Binyskjerrig her i midlivskrisa. Er i ett greit ekteskap, men har siden jeg var ungdom følt en lyst til å prøve sex med samme kjønn. Har aldri fortalt henne om dette og er ganske sikker på at hu ikke vil ta det pent. Virker som det er endel av oss. Men dere som tok steget og møtte en av samme kjønn, hvordan følte dere det ovenfor partner etterpå?

Kan ikke snakke av erfaring, men det du beskriver er å vurdere utroskap. Uavhengig av kjønn, så vil det å gå bak ryggen på partneren din være et brudd.

Ved å gjøre dette, så utsetter du henne potensielt for smitte også - uavhengig av kjønn. 

Dersom dette ee viktig for deg å lufte, og kanskje prøve, så er det etisk riktige her å prate med partneren din om de følelsene du har. Ja, det blir kanskje ubehagelig og drit, men da gir du begge to informerte valgmuligheter. 

Og selv om du forteller, så innebærer ikke det nødvendigvis handling. Men du får i hvert fall lufta det du bærer på.

Sitering av innlegg

Mer..

Er det ikke bare å plumpe det ut da? Hvilken forskjell skal det gjøre i forhold til å pakke det inn? 

Jeg er klar over at folk tar det du sier for god fisk og du blir dømt deretter, men en person som "kjenner" deg burde gå litt i seg selv om de kjenner deg godt nok når du blir dømt ut fra en setning og ikke setter det i samsvar på hvordan de har lært seg å kjenne deg over tid. 

Han som skriver: Her føler jeg vi kan komme med erfaringer vi selv har, og håper det kan komme til hjelp. Først og fremst, utroskap mener jeg ikke er veien å gå! Det svekker tillit uavhengig av om din parter finner ut av det eller ikke. For det andre, så har jeg stått i tilsvarende situasjon. Jeg har i mange år hatt de samme tanker og rett og slett ikke tørt å dele det med en partner. Det er først i senere år, hvor jeg har begynt å dele mer og mer av mine tanker med min nåværende kone som jeg er her inne med. Nå skal det sies at min kone også har tatt dette veldig pent og vært forståelsesfull ovenfor mine tanker og fantasier. Det er viktig å ha i bakhode at ingen er like. Vi har alle forskjellige tanker og oppfatninger om både det ene og det andre: Det er viktig å tenke igjennom hva du ønsker å si, og ikke minst hva du vil formidle, for det du sier kan oppfattes på andre måter enn tiltenkt, altså misforstås. En må finne både tid og rom for slike samtaler. Ikke bare slenge noe ut uten rett før du skal på jobb eller barna kommer hjem. Husk at ingen kan lese tankene dine, og du kan ikke lese andres. En vet KUN hva en selv tenker og gjør, så her er det viktig å sette seg inn i andre sider slik at det ikke er rom for tolkning til slutt. 

Fra henne: Han hadde lagt ut noen følere og hint, så da det ble tatt opp kom det ikke som noe enormt sjokk. Det er viktig å anerkjenne og akseptere at folk er forskjellige. Du må sørge for at det ikke er rom for misforståelser, som ofte er basert på fordommer. Hvis du formulerer deg klønete eller med for få ord, så kan jo hun kan jo fort se for seg deg i rosa fjærboa med glittersminke vrikkende rundt i Oslo under Pride, når det du egentlig kan tenke deg er en trekant med en mann kona også finner attraktiv. Jeg hadde mistet lysten på min mann hvis han plutselig endret personlighet, klesstil og væremåte, men han har jo ikke gjort det. Mannen er den samme, det er bare litt mer krydder enn jeg først så da vi ble sammen. Vi har ikke bestemt hvordan vi skal utforske dette, for ja, for oss er det et vi. Jeg har mine grenser, og det er at han ikke får lov til å gjøre noe alene. Det har han akseptert. Dernest må vi finne en vi begge tenner på, og som vil være med på det samme som oss. Heldigvis har vi ikke dårlig tid. Tanken har måttet modne litt, og vi har hatt mange samtaler om hvordan dette kan løses. Allerede har vi vært i situasjoner der han har kunnet tenke seg noen, mens jeg har sagt nei fordi det ikke var en jeg følte var riktig. Det har han akseptert, og det må i så tilfelle du også gjøre. 

Dersom du ikke kan gå i grava uten å ha prøvekjørt en mann, så må du finne en måte å gjøre det på. Utroskap er ikke en god måte. Det vil slite på samvittigheten din (håper jeg da...), og finner hun eller noen andre ut av det, så blir det bare drama. Hun MÅ få lov til å si nei hvis hun ikke er komfortabel med det, og da må du ta ditt valg. Bli eller gå. Jeg hadde faktisk følt det som et tillitsbrudd hvis jeg fant han på NT uten meg, så bare her balanserer du jo på en knivsegg hvis ikke hun vet om det. Ærlighet varer lengst.

Håper du finner en god måte å starte samtalen med slik at du kan få lettet hjertet ditt, og at dere trolig og forhåpentligvis blir bedre kjent med hverandre. Lykke til!

Æh,

du lever en gang. Kjipt å gå med sånn inni seg.

Det du kan prøve på er å få partner til å pegge deg. Mange damer digger det! Men det er en kamp å få dama i gang.

Det er og forskjell på ideen om å bli pult og den faktiske hendelsen.

Sitering av innlegg

tor1

Æh,

du lever en gang. Kjipt å gå med sånn inni seg.

Det du kan prøve på er å få partner til å pegge deg. Mange damer digger det! Men det er en kamp å få dama i gang.

Det er og forskjell på ideen om å bli pult og den faktiske hendelsen.

Mer..

Nåh ja mange er det vel ikke akkurat. 

Jeg tror nok det er lettere å finne ei binyskjerrig dame enn aksept for din binyskjerrighet. 

Det er noe som siers at "du vet hva du har, men vet ikke hva du får". Ofte er det en viss sannhet i akkurat det og bidrar nok til at man kanskje holder seg på matta i et forhold der ting ellers går greit.