Forum

Da er du ikke alene. Det er en utfordring i dag dette med dating og det å finne den du leter etter. Jeg er litt på dater`n igjen selv om også jeg har gitt opp det å finne den jeg tenker å dele seng med. Akkurat det samme sier damene jeg møter og også noen av mine venninner. De synes det er rart jeg ledig akkurat nå. Jeg forteller de hvordan det er for meg som mann i denne datingverden der Tinder skal ha en del av skylden for at ting har blitt som det har blitt. 

Jeg dater dvs. går en tur. Vi prater om ting og tang og prøver å bli litt kjent for å lodde stemningen, men ofte trekker jeg meg av forskjellige årsaker eller hun ønsker å bruke tid. Jeg vet jo hva den tiden betyr det er å leke med andre menn i håp om å finne noen bedre enn meg. Det blir stille en stund og selv om jeg sender melding så kommer det ingen i retur helt til plutselig hun har "funnet" seg selv. Det kan ha gått noen mnd. og nå er selvtiliten hennes så tynnslitt nå fordi hun har blitt dumpet utallige ganger etter sex med andre menn. 

Nå er jeg bra nok til henne og hun ønsker å gå videre fordi hun har funnet ut at jeg ikke er sånn tullebukk. Et par av mine kamerater er de som får alt og de har nesten ikke tid til annet enn å legge ned damer og etter eget utsagt har de mange i uken. Jeg har pratet litt om dette til de to kameratene mine og om det ikke akkurat bygger selvtilit hos damene slik de holder på. De er klar over det, men de bryr seg ikke. De skal bare tømme pikken sin og thats it liksom. Ikke noe annet her og slik har de holdt på i 30 år. Gifte, samboere, single det har ingenting å si de tvinner dem rundt lillefingeren sin og legger dem ned og bruker dem. Det er latterlig enkelt og det ser ut som damer blir med på det meste bare etter en kort samtale. Merkelig greier egentlig.

Det er bare det at nå er jeg god nr. 2. Akkurat den følelsen sliter jeg med å kunne akseptere for meg selv. Jeg kunne sikkert ha gjort det andre menn nettopp har gjort med henne nettopp det å penetrere henne og så bare ghoste eller dumpe på annet vis, men jeg velger heller å prate og holde kontakten litt. Jeg forteller om hvordan jeg føler meg på dette akkurat nå. Min følelse er akkurat likedan som om jeg hadde gjort akkurat det samme til henne og gjort henne god nr. 2. Jeg vet den følelsen er uaktuell for en kvinne. 

Hvordan havnet vi egentlig her i en verden som nå er så åpen og lett å finne hverandre, men likevel så virker det så veldig mye vanskeligere? 

Helt normalt.

Får du ikke den dama du ønsker deg, da leter du på feil sted. Får du fortsatt ikke den dama du ønsker deg, se innad og funder på hva du kan forbedre med deg selv 😊 det suger svette eselballer, men er verdt det.

Sitering av innlegg

Kadong

Helt normalt.

Får du ikke den dama du ønsker deg, da leter du på feil sted. Får du fortsatt ikke den dama du ønsker deg, se innad og funder på hva du kan forbedre med deg selv 😊 det suger svette eselballer, men er verdt det.

Mer..

Er det så lett altså?

Derfor andelen single øker for hvert år for at det er så enkelt å finne partner? 

Jeg tenker noe av feilen er at man nettopp drar på skuespillermaska for å tekkes den du ikke kan få ved å være seg selv. Har opplevd dette flere ganger der deres sanne jeg har kommet for dagen etter en liten stund. Jeg tenker at man ikke spiller med åpne ærlige kort i en slik sammenheng. Man kan jo selvfølgelig gå ut i fra at partneren kan leve med skuespilleren, men jeg tenker det er å føre folk bak lyset. Akkurat det samme sier damer til meg de opplever menn. Mye skuespill og ljug for å tekkes de du ikke egentlig ikke passer sammen med. 

De kompisene dine sine nedleggelser… er du sikker på at ikke noen av de har en egeninteresse i å ha en runde i høyet med dem? Ikke alle damer er offre. Det er faktisk endel som har næringsvett, og ikke er så blåøyde og naive. 

Det betyr selvsagt at du kan støte på disse som tar ansvar for egen seksualitet også, og som ikke ønsker noe særlig mer i utgangspunktet. 

I dagens samfunn er damer ofte økonomisk og praktisk kapable på egenhånd, og trenger ingen mann i det daglige. På samme måte som mange menn. Det er i det hele tatt en verden som er mer åpen for at man kan klare seg bra som singel om man ønsker det. Det er en bra ting synes jeg.

Du Agilis ønsker deg den ene spesielle dama. Hun som passer for deg. Men du skriver at du egentlig har gitt opp. Når du leter etter noen som skal være så innertier på dine preferanser, er det ikke da litt dårlig å gi opp? Skal man ha noe spesielt må man som regel jobbe for det. Lite kommer servert på sølvfat, og den som gir seg, den taper 99,9 prosent av gangene

Beste er å gå ut å møte mennesker😊 jeg kan skjønne meg på jenter/damer det blir for mye med menn egentlig blir for mye.

Har egentlig gitt opp hele det der dating styret tror jeg har hatt en eller to dater de siste 3 4 årene 

Sitering av innlegg

Raffen

De kompisene dine sine nedleggelser… er du sikker på at ikke noen av de har en egeninteresse i å ha en runde i høyet med dem? Ikke alle damer er offre. Det er faktisk endel som har næringsvett, og ikke er så blåøyde og naive. 

Det betyr selvsagt at du kan støte på disse som tar ansvar for egen seksualitet også, og som ikke ønsker noe særlig mer i utgangspunktet. 

I dagens samfunn er damer ofte økonomisk og praktisk kapable på egenhånd, og trenger ingen mann i det daglige. På samme måte som mange menn. Det er i det hele tatt en verden som er mer åpen for at man kan klare seg bra som singel om man ønsker det. Det er en bra ting synes jeg.

Du Agilis ønsker deg den ene spesielle dama. Hun som passer for deg. Men du skriver at du egentlig har gitt opp. Når du leter etter noen som skal være så innertier på dine preferanser, er det ikke da litt dårlig å gi opp? Skal man ha noe spesielt må man som regel jobbe for det. Lite kommer servert på sølvfat, og den som gir seg, den taper 99,9 prosent av gangene

Mer..

Det er helt sikkert damer der som også er likedan, noe annet ville vært ulogisk. Men jeg kjenner til noen "knuste" hjerter også. 

Jeg er klar over at den økonomiske tryggheten er større i dag og således lettere å kjøpe seg fri og fikse ting selv enn det var før. Det er også friere å være singel selv jeg synes det. 

Ja jeg har gitt opp å finne den ene. Jeg er ingen rundbrenner og har aldri tenkt å være det heller. Jeg vet jeg er et catch fordi jeg har venner som sier det og jeg har hatt damer som sier det. De liker meg godt når de blir kjent med meg. Problemet mitt er at jeg både trener og ikke er A4. De liker kroppen min, men ikke at jeg bruker tid på den. Så driver de fikser masse til meg som de kunne spart seg da det ikke gir meg stort. Å legge innsats i masse unødvendige greier er jo bare tull. Så det som betyr noe blir derfor ikke dekket og det krever langt mindre innsats enn det nevnte forut her. Jeg føler bare at det er ikke meg hun har i tankene når hun holder på å fikse. 

Jeg legger mye i det selv og spør og graver og er ganske god til å lytte. Fikser ting og får "hvordan visste du det?" og "så flink du er til å høre på hva jeg sier". Jeg tar det som et godt tegn på at noe er ihvertfall bra. Etter hva jeg hører de forteller om hva andre menn gjør for og med dem så blir jeg ikke veldig imponert. Men selvsagt har jeg også forbedringspotensiale og forsøker å forbedre meg litt hver dag og kan vi ikke gå den veien sammen? 

Jeg synes jeg jobber mye med dette og hun skal sitte i gullstol og få ting servert. Jeg er ikke sånn at det er bare jeg som må gi fordi jeg har også en annen side som må få da ikke i penger, men fysisk. Den blir ofte glemt og jeg maser ikke selv om det nevnes enkelte passende ganger. 

Det er ikke snakk om noen innertier her hverken utseende eller andre ting. Men det er kos om jeg liker det jeg ser og hører. Jeg er nok mer mentalt bundet opp sånn sett og da kan jeg ende opp med ei som ikke er sportsfreak. Da har de ofte veldig dårlig selvtillit og såpass at det er dumt å fortsette noe her. Det er veldig ødeleggende når det hele tiden mases om hvor feit og stygge de er og mine ord blir avvist med en negativitet. Da har hun jo tatt valget for meg og det blir feil. Jeg vet at ting ikke kommer av seg selv så det er derfor jeg spør og graver og legger masse arbeid i det slik hun ønsker det og ikke masse unødvendig  som ikke betyr noe som jeg opplever skjer. Og jeg er jo ikke alene om disse tankene fordi jeg hører det er akkurat likedan på den andre siden. Jeg synes dette datingstyret har blitt mer en selvrealisering enn en felles greie lettere enn noen gang, men samtidig mye mer utfordrende enn noen gang. 

Jeg har ikke gitt opp helt, men som et 50 år gammelt nisjeprodukt innser man at markedet kanskje ikke er det største. Og det går jo to veier også. 

Før jeg traff kjæresten hadde jeg gitt opp. Jeg var frivillig utenfor både dating- og sexverdenen i nesten 10 år. Så snublet jeg over han som er kjæresten min nå, i en helt annen sammenheng enn dating, og så falt alt på plass for oss begge. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Kanskje gi noen et håp om at det kan ordne seg selv om man har mistet helt trua. For det hadde jeg. 

Sitering av innlegg

FrøkenLucy

Før jeg traff kjæresten hadde jeg gitt opp. Jeg var frivillig utenfor både dating- og sexverdenen i nesten 10 år. Så snublet jeg over han som er kjæresten min nå, i en helt annen sammenheng enn dating, og så falt alt på plass for oss begge. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Kanskje gi noen et håp om at det kan ordne seg selv om man har mistet helt trua. For det hadde jeg. 

Mer..

Det er ja jeg vet...... Hører det jo så ofte og jeg tenker stille i mitt sinn at hun der kan da umulig ha noen problemer med å finne seg en mann? Likevel går hun ledig rundt og er singel og innimellom klager hun litt stille til sine venninner om at menn er tafatte og lite med på en måte. Synes det er så rart mtp. den tilgangen som er at det ikke dukker opp en eller annen som er god liksom? Har vi blitt for kresen? 

Jeg er nok klar over at jeg ikke er for hvermansen. Er nok for mye og mer enn en håndfull for de fleste. Jeg har meninger og jeg har massevis av tanker i alle retninger og vet at jeg kan kvele noe med det. Likevel opplever jeg at damer liker det og da spesielt de som bor ikke akkurat i nabolaget mitt slik at når det blir litt mer seriøst så dreper distansen forholdet ennå jeg har sagt at reisebelastningen kan falle på meg, men selvsagt spontaniteten blir jo ikke så fremtredende da. 

Så har man de som skal seile med uten å foreta seg noe. "Jeg mener det du mener" og "massevis av jobb og barnprat".  Og gud hjelpes hvordan er det mulig egentlig? Dette er noe jeg setter veldig pris på det å utveksle dype samtaler og blir nok bittelitt engasjert når det inntreffer. Det å bli møtt med gode tanker og vinkler og visdom det får hjertet mitt mykt ihvertfall. Jeg synes det er så rart at dette tilhører skjeldenhetene. 

Jeg har gått opp noen år på de jeg dater. Gjerne 10 år fordi de er ferdige med å herje fra seg og ligge rundt. Jo de er mentalt forholdsvis stabile og lik min mentale og greit fornøyd med kroppen sin, men overgangsalderen har fart stygt med dem om de ikke tar hormontilskudd. De ønsker en kjæreste, men sex blir det skjeldent. Litt synd egentlig fordi de hadde passet bedre om sexen kunne vært lystbetont et par hakk høyere. Jeg hører de klager litt på at menn er veldig pågående og presser en del og det vil ikke jeg gjøre. Da blir det bare stress og et utilbørlig press utav det. 

Vanskelig dette og skulle ønske damer hadde litt mer guts til å oppsøke litt også slik at ikke alt falt på meg. Ihvertfall gitt noen signal slik at jeg kunne kommet bort for å bryte litt is. 

Jeg vet jo egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget heller. Prøver vel å forklare på en litt klønte måte hvordan jeg ser på det.