Forum

Eg liker ei sterk og selvstendig dame. Ei som kan lika godt finne på noe aleine som sammen. Men føler di har litt høye forventninger fra starten av. Ser litt formye etter di røde flagga en di grønne 😋. Og alle har røde flagg 😉

Sitering av innlegg

KrydderPetter

Jeg er faktisk litt usikker på hva som menes med «selvstendig, sterk osv.». Jeg kan ikke huske å ha møtt noen som jeg har tenkt er «uselvstendig, svak osv.». 

Men for å være ærlig, så liker jeg å være nyttig. Jeg liker å ha følelsen av at hun trives når jeg holder rundt henne, eller gi henne råd som hun faktisk vurderer seriøst. På den andre siden liker jeg også å høre på hennes råd og at hun viser at hun også vil passe på at jeg har det bra. Balanse tror jeg det heter. Det er bra greier. 

Mer..

Ikke så sjølstendig og sterk betyr ikke usjølstendig, svak. Tenk f.eks. på hvor hun har de peneste beina. Er det i nesa? Og symbiose er som regel veldig bra, ja.  Men jeg for min del liker å være nyttig på mest mulig ikke-trivielle ting. Jeg vil mye heller få logikken i et fagartikkelutkast på plass for henne enn bytte dekk, for eksempel.

Sitering av innlegg

Nicebutnaughty

Heldig den som får gullmedaljen din 🙌

Mer..

Ai nåo 

Selvstendighet og uavhengighet er faktisk veldig tiltrekkende på grunn av de har gode egenskaper og interesser og at da er ikke den ene 'avhengig' av den andre.  Men man ønsker jo å finne en god match på at man utfyller hverandre på mange måter og dermed ønsker å være sammen som par og pleie kjærligheten. Som par vil man jo selvsagt støtte og passe på hverandre, men jeg hadde nok ikke sett for meg å gå inn i et forhold som hovedsaklig er bygget på at den ene er avhengig av den andre.

At noen damer har blitt single en stund og synes å slite med å finne ny passende partner er vel kanskje et utslag av at man tenker at de dårlige egenskapene med ex'en er noe en skal _veldig_ forsøke å unngå med ny partner.

Og da kan det hende man sammenligner litt for mange negative smådetaljer/personligheter ifra tidligere erfaringer/forhold som kan ødelegge det totale inntrykket av en egentlig veldig god ny kandidat til partnerskap. Tenker ikke på større negative elementer som undertrykking, drikking, verbal vold og lignede som alltid bør vurderes for rask avslutning av forhold.

Komplekst tema, alle forhold har sin egen dynamikk.

I utgangspunktet er sterke, utadvendte og selvstendige damer  tiltrekkende for min del.

Men hvis de bruker styrken sin til å prøve og dominere meg og gjøre meg til puddel, så er det total turnoff.

Jeg tror nok det er en god blanding. Selv om damene i Norge har blitt mer selvstendige og mer picky på hvem de velger som partner, har jeg fortsatt inntrykk av at de er feminine og kvinnelige av seg og setter pris på en «mannemann». Og det er enda godt. For mange av oss menn er det fortsatt viktig at man føler man kan ta vare på og beskytta dama si. Det ligger jo i naturen det. Vi liker det feminine ved damene, akkurat som dere gjerne liker maskuline menn. Jeg har for det meste kompiser som enten er tømrere, elektrikere, mekanikere eller ingeniører. Typiske manneyrker. Mange av de er også single..er ikke bare bare å finne kjærligheten. Men nå trives jo en del folk single også. Så det er mye som spiller inn…

Som noen var inne på lenger oppe: Det kommer alltid til å være en forskjell på kjønna, og enda godt er det også. Hvis ikke hadde jo blitt ganske så kjipt også vil jeg tro. Det er en grunn til at vi fortsatt har «manne og kvinne yrker». Vi menn er ofte mer praktisk anlagt og er fysisk sterkere og større enn kvinnene. Mens dere kvinner er ofte bedre på omsorg, det emosjonelle osv. Derav flere i barnehage og omsorgsyrke, mens vi menn dominerer i yrkesfaga f.eks. 

At man ikke trenger å forsørge damene lenger er vel egentlig bare en fordel, og setter på en måten mindre press på mannen i så måte. 

Til de «evigsingle» damene…det er vanskelig å si. Kanskje de er for kresne, kanskje de må endre visse ting, vanskelig å si.

For min egen del er det ingen tvil om at selvstendighet og uavhengighet er tiltrekkende egenskaper. Det samme gjelder kunnskap og egne meninger.  Jeg tror på forhold hvor begge er sterke. Er man sterk tørr man også vise svakhet.  Disse egenskapene er etter min mening like viktige for både kvinner og menn. 

Sitering av innlegg

TriangleHead

Jeg tror nok det er en god blanding. Selv om damene i Norge har blitt mer selvstendige og mer picky på hvem de velger som partner, har jeg fortsatt inntrykk av at de er feminine og kvinnelige av seg og setter pris på en «mannemann». Og det er enda godt. For mange av oss menn er det fortsatt viktig at man føler man kan ta vare på og beskytta dama si. Det ligger jo i naturen det. Vi liker det feminine ved damene, akkurat som dere gjerne liker maskuline menn. Jeg har for det meste kompiser som enten er tømrere, elektrikere, mekanikere eller ingeniører. Typiske manneyrker. Mange av de er også single..er ikke bare bare å finne kjærligheten. Men nå trives jo en del folk single også. Så det er mye som spiller inn…

Som noen var inne på lenger oppe: Det kommer alltid til å være en forskjell på kjønna, og enda godt er det også. Hvis ikke hadde jo blitt ganske så kjipt også vil jeg tro. Det er en grunn til at vi fortsatt har «manne og kvinne yrker». Vi menn er ofte mer praktisk anlagt og er fysisk sterkere og større enn kvinnene. Mens dere kvinner er ofte bedre på omsorg, det emosjonelle osv. Derav flere i barnehage og omsorgsyrke, mens vi menn dominerer i yrkesfaga f.eks. 

At man ikke trenger å forsørge damene lenger er vel egentlig bare en fordel, og setter på en måten mindre press på mannen i så måte. 

Til de «evigsingle» damene…det er vanskelig å si. Kanskje de er for kresne, kanskje de må endre visse ting, vanskelig å si.

Mer..

Jeg ser på meg selv som en selvstendig dame som står ganske godt i meg selv, og på ingen måte sart og tilbakeholden. Jeg lever godt med det, og må absolutt ikke ha en mann for å leve et godt liv. Men så vil jeg gjerne ha en å dele livet med, en som kan inngå i et "oss mot røkla". Jeg søker ikke en spesiell type mann, men en mannemann er absolutt ikke å forakte hvis han samtidig har en ydmyk, empatisk og omsorgsfull side 😉 Jeg liker også å bli beskyttet på en måte, å ha en som kan forsvare meg hvis jeg har behov for støtte. Men lurer på om det ligger noe i at noen menn har en sterkere tiltrekning til det ydmyke, den tilbaketrukne, litt sarte dama som har et enda større behov for akkurat det da 🤷‍♀️

For det at jeg står på egne ben og klarer meg utmerket alene betyr ikke at jeg er hverken spesielt maskulin, overfladisk eller nødvendigvis så skummel (selv om jeg kan sparke ganske hardt fra meg om nødvendig 🤪). 

Sitering av innlegg

Nicebutnaughty

Føler det er så mange sterke, utadvendte og selvstendige damer som er single for tiden. At de som "klarer seg selv" har vanskeligheter med å finne seg en partner, og at de gjerne forblir ufrivillig single over lengre tid.

Foretrekker menn i hovedsak damer som virker litt sarte, sjenerte og skjøre, ei som de kan passe på og ta vare på? Er ikke selvstendighet og uavhengighet noe tiltrekkende?

Mer..

Jeg liker de som har bein i nesa, som har egne meninger, som vet hva de vil og hva de liker. Kunne aldri vært med ei som bare hadde jattet med meg og ikke hatt en egen tanke eller en egen mening.  Så de jeg tenner på de har både egenhet, selvstendighet og uavhengighet, de er ikke med meg fordi jeg er «sterk» men fordi de vil av egen vilje.